Så fortvila og har lyst og hive samborn på dør

[Anonym bruker]

Hadde en tøff og nokså traumatisk fødsel for 1,5 år siden. Ble uventet gravid igjenn og har siden jeg fikk posetiv test slitt enormt med dødsangst. Får puste problem og sykt vondt i hele kroppen. Siste ukene har dettte toppet seg til flere ganger for dag hvor jg kjenner jeg får hlt panikk og bare griner. Har fått innvilget keisersnitt og det er om ca 2 uker. Men så har jeg lest et sted på nettet at dt er 25 ganger større skjans å dø pga. keisersnitt nn normal fødsel. Så nå er jeg sinsykt redd. Nevnte det for samborn nå nettopp. å får da til svar: "det regner jeg med du viste da du valgte keisersnitt, risiko med alt vi gjør" ble så lei meg og fortvila er det trøsten og støtten jg kan regne md. Når har jeg mest lyst og gi fulstendig f... i alt. Glem hele graviditeten og kommer ungen ut av seg sel så gjør den det vist ikke så skitt heller blir sint fortvila, dersom noen skjønner. Måtte bare få sette ord på fortvilelsen.

Har lagt dette ut også på fødselangst men mang her lider av fødselangst

[Spire i magen ツ]

syntes det var litt drøyt av samboern din jeg.. tror ikke gutter skjønner helt åssen vi jenter har det (skal ikke si alle da.. men mange)

Jeg selv har den samme angsten som deg.. men vill ikke min samboer skal kritisere meg pga det.. får det er jo alvorlig. Det er jo en ganske vond følelse å ha.

Syntes du skal fortelle han hva du føler jeg

Ikke alle menn tenker så langt før de sier noe!

[Anonym bruker]

forstår at du har angst for det ukjente, men har du hørt om noen som har dødd under ks? I disse statestikkene er det også med de hastesnittene..ett planlagt ks er veldig trygt. Barnet kommer litt brått til verden, men kommer seg raskt.

[callmebecka]

Bortsett fra den delen med samboeren, så var det mye som ga gjenklang her gitt!

Hadde også en veldig traumatisl fødsel for 2 år siden, våknet etter narkosen til en lege som sa "neste blir keisersnitt!"

Og jeg tenkte at det var veldig greit.

Men så lå jeg der på barsel da, og prøvde å komme meg, og hørte på radioen. Og hva annet kom på nyhetene enn en dame i Sverige som døde under planlgt keisersnitt fordi snitta feil!!!!

Angsten satte seg der og da, og jeg har det som deg, aner ikke hvordan denne ungen skal komme seg ut...

 

Har enda ikke hatt forløsnings-samtalen på sykehuset, og er usikker i hvilken grad jeg skal involvere de i tankene mine. Skulle aller helst født vaginalt, men den sjangsen tar jeg ikke.

 

Det jeg har funnet som hjelper meg aller mest, er faktisk å trene seg på å styre tankene vekk fra temaet, og holde meg unna internett!!!!

 

Selv om sjangsene er 25% høyere så er den allikevel svimlende liten!

Det er helt dagligdagse handlinger som innebærer en langt høyere risiko, og ja, jeg mener man må sammenligne. Hvis ikke tar frykten helt av!

 

Vet ikke om dette var til særlig hjelp, men du er ikke alene om tankene og angsten, men den kan la seg styre og temme, i alle fall til en viss grad.

 

Ønsker deg masse lykke til, dette går sikkert helt bra, det værste ved hele snittet vil være frykten din i forkant.