kjempe fortvilet, har mest lyst og hive samboern på dør.

[Anonym bruker]

Hadde en tøff og nokså traumatisk fødsel for 1,5 år siden. Ble uventet gravid igjenn og har siden jeg fikk posetiv test slitt enormt med dødsangst. Får puste problem og sykt vondt i hele kroppen. Siste ukene har dettte toppet seg til flere ganger for dag hvor jg kjenner jeg får hlt panikk og bare griner. Har fått innvilget keisersnitt og det er om ca 2 uker. Men så har jeg lest et sted på nettet at dt er 25 ganger større skjans å dø pga. keisersnitt nn normal fødsel. Så nå er jeg sinsykt redd. Nevnte det for samborn nå nettopp. å får da til svar: "det regner jeg med du viste da du valgte keisersnitt, risiko med alt vi gjør" ble så lei meg og fortvila er det trøsten og støtten jg kan regne md. Når har jeg mest lyst og gi fulstendig f... i alt. Glem hele graviditeten og kommer ungen ut av seg sel så gjør den det vist ikke så skitt heller blir sint fortvila, dersom noen skjønner. Måtte bare få sette ord på fortvilelsen.

[Anonym bruker]

Uff a meg. Synd han ikke er mer forståelsesfull eller klarer å trøste deg bedre. Det er EKSTREMT liten sjanse for å dø ved keisersnitt siden sjansen for å dø ved fødsel er ekstremt liten i utgangspunktet(i Norge, i u-land er det jo noe helt annet). Så selv om du ganger med 25 blir tallet likevel veldig lavt. Vet ikke om dette hjelper å tenke på akkurat, men dødsrisikoen er større når du kjører bil til sykehuset. Ingen jeg kjenner som er spesielt redd for å kjøre bil, selv om dette faktisk er det farligste vi gjør. Håper du har noen andre å snakke med og at alt går bra!

 

[Freija]

Samboeren din har jo rett i en ting; jeg også regner med at du har satt deg grundig inn i det alternativet du har valgt. Beklager, men du får ikke særlig sympati herfra om du tror at KS har vært en lettvint utvei og takket ja til det uten å grundig se på hvilke komplikasjoner du kan påføre deg selv og barnet som følge av KS. Et slikt valg bør være et valg man tar etter grundig informasjon, ikke bare fra lege, men også informasjon som man søker selv.

[mooch]

Stor klem til deg!

Jeg vet hvordan du har det i forhold til dødsangst og pusteproblemer. Som en annen her sier: sjansen for at noe skal skje er minimal.

Du skal ha et planlagt keisersnitt og slik ting blir gjort nå kan du til og med få babyen på brystet etterpå

 

Ikke ha det slik som nå. Ring sykehuset og be spesifikt å få snakke med en jordmor som kan fødselsangst. Alle sykehus skal visstnok ha det. Be om en time med henne. Med en gang.

 

Be dem om å snakke deg igjennom alt som skal skje.

 

Siden du får pusteproblemer og vondt i kroppen så spenner du sikkert alle muskler som er. Kanskje det kan være lurt å gå til noen som kan gi deg massasje og få løsnet opp?

 

Synes også at du bør prøve å snakke med samboeren din. Fortelle ham at du ikke velger KS for at du tror det er noen lettvint løsning. Men å føde et barn når kroppen husker et traume og responderer med å gi deg pusteproblemer, det er ikke særlig lett. Man må kunne samarbeide med pusten sin for å jobbe "med" kroppen i fødsel.

 

Kjenner mannen din noen som har en sterk fobi? Eller har han det selv? Det kan være lettere for han å forstå hvis du sammenligner med det. Av en eller annen grunner det mer akseptabelt å ha angst/fobi mot feks edderkopper enn mot å føde.

 

Lykke, lykke til!

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for fine ord. Godt å høre noen skjønne hvordan man har det. Ikke enkelt. Man vil jo ikke ha det slike. Er ingen bevist handling. Gleder meg til alt er over.

[tussemor5]

Hei Anonym!!!!!!!!!

 

Dette kommer til å gå bra!!!!!!!!!!!!!!!!! Jeg skjønner virkelig at du har d tøfft og det rådet du fikk i ett annet innlegg om å ringe sykehuset/legen din/jordmora di ol er kjempeviktig, slik at de vet om deg og kan jobbe sammen med deg og ikke mot deg når det kommer til fødselen. La deg selv kjenne på angsten sammen med noen som kan hjelpe deg og som du stoler på, så blir det kanskje lettere og ta gjerne samboeren din med deg på slike samtaler, det kan være lettere å få han til å forstå. Gubben min bagateliserer veldig fort og veldig lett og har særdeles liten evne til empati, dette er fryktelig vondt og slitsomt å det gjør at man fort kjenner seg ensom i situasjonen. Jeg gikk ett helt svangerskap og gjennom fødselen i en slik ensomhet og det er ikke noe godt!!!!!!!!!!!!!!!!!

 

Håper det har bedret seg litt og at du ser litt lysere på fødselen. Å velge KS er ikke noe nederlag - bare så det er sagt!!!!!!!!!!!!!!

 

Masse lykke til