Alene mor før fødsel

[mitt vakreste barn]

Hei!

Her er min historie: Forholdet til min kjæreste skrantet noe før jeg ble gravid, men noe vi trodde vi kunne arbeide mer med. Så ble jeg gravid, er i uke 10 nå. Først ble han glad og redd, så redd og til slutt vil ikke ha det. Jeg sa fra første stund at abort er uaktuellt. Dette var vanskelig for han å takle, mente jeg overkjørte han, at jeg var egoistisk for ikke ha abort som en løsning, gittret han inne i et hjørne og at han hadde to valg; å dilte etter meg eller å gå egen vei.

Han nevte familierådgiver noe jeg ble glad over. Enten for å ordne vårt forhold eller for å legge mest mulig tilrette for et godt samarbeid mellom oss hvis vi skulle gå fra hverandre. Han ombestemte seg så at det ikke var vits i fam.rådgiv. når jeg var så firkantet at jeg ikke ville ha abort som en løsning engang. (fra begynnelsen ville han ikke abort, men nå noen uker senere sier han at han ikke vil ha barn). Det ble mange diskusjoener og frem og tilbake mellom oss. Jeg sa også dette i affekt, at jeg klarer dette selv; kan ta omsorg og økonomisk ansvar selv. Han mener dette: et barn skal vokse opp med to voksne som bor sammen. Vil ha garanti mot skilmissebarn, og at å bo hver for seg ikke er noe han vil hans barn skal gå igjennom. Jeg har prøvd å si at det finnes mange altenativer; delt omsorg- foreldre ansvar osv men dette går ikke inn hos han. Verdt å nevne at han er adpotivbarn, tror det har mye med det å gjøre.

Det siste er at han vil betale en "symbolsk sum" i atten år, mener at jeg ikke skal gå til staten for å fastsette barnebidrag selvom privat avtale blir vanskelig da vi ikke snakker bra sammen, jeg flytter ut, sier han ikke har mer følelser OG ville ikke ha noe med barnet å gjøre i det hele tatt!

Drit kjip situasjon! Meninger om dette?

 

[Anonym bruker]

Veit om eit tilfelle der far fekk kalde føtter og stakk av frå dama som var gravid. Dei kom saman igjen, og i dag har dei 3 barn saman. Så det umoglege kan vere mogleg og.

 

Trur mange menn får litt panikk når dei ser for seg friheita blir borte. Slutt på festlivet osv... Finnes ein del kvinner som og har tenkt slikt og tatt abort. Da har dei ikkje vert modne nok å ta det valget å sette eit barn til verda.

 

Prøv å fortell han at livet hans tar ikkje slutt sjølv om det kjem eit barn til verda.