flere som er lei av kommentarer?

[Rampegutt08+Bøllefrø12]

håper det blir ei jente o.l.. jeg synes det er litt stygt sagt.. hva om det blir en gutt liksom? vi vet ikke kjønnet, skal vente til fødsel;) men alle sier håper det blir ei jente.. blir littegrann fornærma kjenner jeg, hehe.

[guttemammaen:)]

hei på deg:)

Til alle derer som synes dere som synes at det er stygt sagt av oss som ønsker oss et kjønn... tror det er ganske naturlig at man ønsker seg motsatt kjønn av det man allerede har:) og fra min side er det absolutt ikke vondt ment, kommer gutt nr tre nå så elsker vi selvsagt han like mye som om det var jente, men klart det hadde vært gøy med jente nå! Det er helt natulig å tenke sånn, det sier faktisk jordmødre også

Så vær så snill å ikke være så dømmende da, vi er forskjellige og det må respekteres

[Adora]

Har selv sagt jeg ønsket meg en jente, men det vil ikke si at jeg ønsker meg det mer enn gutt.. Da jeg var på ultralyd og fikk vite det var gutt, så ble jeg ikke skuffet.. Samme hva kjønnet blir, så lenge barnet er friskt. For det er det viktigste:)

[IsAkeA]

Jeg er så lei av at familie medlemmer skal styre med at dem "vet" det er en gutt denne gangen også videre. vi har ei jente fra før og kunne tenke oss ei jente til, men bevares blir kjempe glad for en gutt også! Men da kommer visse i familien til å si se hva vi sa osv, veldig irriterende!

[Anonym bruker]

Guttemammaen: jeg tror at HI mener at alle rundt henne (venner, familie) håper på jente, hun snakker ikke om mammaer her inne! Les godt før du kommer med et svar

[Jannicke❤Lille jenta i magen❤]

jeg er gravid.. blir 18 til høsten. er ca 6uker på vei nå.. gleder meg kjempe masse til å se om det blir en gutt eller jente. jeg syns begge kjønn skal elskes like mye

 

man kan ha ønsker ja.. men jeg syns det blir litt dumt vis de ønsker seg jente så kommer det en gutt.. det sitter sikkert i bakhuet. jeg hadde angret sykt mye om jeg sa det

[Anonym bruker]

Ja oktoberspira, jeg skjønner veldig godt hva du mener! Hadde det akkurat sånn jeg også og ble både lei av det og litt lei meg.

Jeg ble gravid etter veldig mye om og men og mange penger og var såååå lykkelig over endelig å være gravid. Hvilket kjønn barnet skulle få betydde ingenting, jeg skulle bli mamma!

En kollega av meg hadde nettopp fått vite at hun ventet en gutt (etter å ha sagt flere ganger ved lunsjbordet at hun ønsket seg en jente). Flere av damene på jobben sa ting som "ja, hvorfor skulle du være noe heldigere enn oss?" (de fleste der var guttemammaer).

Da gutten kom så ble hun jo selvsagt glad i ham, men jeg ser henne ennå for meg da hun sa at hun ønsket seg jente.......

Så kom dagen for ultralydtime for meg da og jeg bar på ei jente! Oi oi oi som jubelen sto i taket på jobben gitt! Mye mer enn for min kollega som fikk gutt. Fikk klump i halsen jeg og syntes det var trist at det ble jublet så mye mer for det ene barnet enn for det andre.

Mange av dem sa til meg at jeg var så heldig som fikk jente og jente var ekstra gøy da osv. Kjente at jeg ble nesten litt såret på vegne av den gutten jeg kunne ha båret på om dere skjønner.....eller...hvordan skal jeg si det....litt leit å vite at om jeg hadde fått en sønn så hadde ikke min omverden vært like glade. For det var nemlig ikke bare kollegaer som hadde denne holdningen, det var både venner og til og med barnets ene bestemor som sa slike ting. En ting er jo å si det i ettertid, men å til og med si at jente er foretrukket FØR man vet kjønnet synes jeg er stygt gjort.

Men altså da det ble annonsert at jeg ventet jente så haglet det med kommentarer om hvor mye rosa kjoler, hårspenner og sløyfer de ville kjøpe til henne og hvor mye søtere jentetøy var enn guttetøy etc. Klart det er mye søte kjoler og pynt, men.....det ble rett og slett så mye favorisering av dette med jente at jeg syntes det var sykt og fikk en slags trass i meg. Ikke misforstå meg, jeg var lykkelig for at jeg ventet jente jeg, akkurat som jeg ville vært lykkelig for å vente en gutt. Men dette med at andre skulle ha så sterke meninger om hvilket kjønn som var best og hvem som var heldigst av meg og min kollega ble ganske sterkt for meg. Jeg sa klart i fra at jeg vil ikke ha noe rosa og sløyfete i det hele tatt! Denne jenta skal ha blått, gult, rødt, svart, brunt og hvitt, ikke rosa. Og litt på trass (og litt for at jeg ikke er en "rosa-person) så kjøpte jeg bare andre farger til henne. Hun er et barn som skal bli elsket for at hun er mitt barn tenkte jeg, hvilket kjønn hun er spiller ingen rolle. Måtte bare markere meg litt.

Nå nærmer jenta mi seg året og er en herlig, nydelig, sjarmerende lita rampejente som selvsagt også har fått noen kjoler og rosa klær etterhvert, mamma kan jo ikke være trassig for bestandig heller. Men det forundrer meg litt hvor utrolig opptatte folk er av dette med gutt/jente, rosa/blått, dukke/bil etc. Jenta mi går i alle slags farger og leker med alle slags leker og elskes for den hun er, ikke hvilket kjønn det ble.

 

hilsen mamma til et etterlengtet barn

[Anonym bruker]

Jeg blir litt lei ja. Har to jenter fra før, og merker at alle synes at vi må få en gutt denne gangen. Selvfølgelig synes jeg det hadde vært stas med en av motsatt kjønn selv også, men det er ikke viktig. Tror det er mest sannsynlig at det er ei jente til jeg bærer på, og blir like glad for det. Bare tenker at de som ønsker så at det er en gutt, kanskje blir skuffet hvis det er jente. Babyen hadde nok fått mye mer oppmerksomhet om det var en gutt liksom. Men det er jo urettferdig. En jente til er jo akkurat like mye stas, og akkurat like mye verdt. Blir derfor litt lei meg på babyens vegne, da jeg ikke synes det med kjønn er så viktig..

[Anonym bruker]

for fire år siden så var det noen som snakket høyt hvedsiden avmed hver sin unge...og da fortalte hun ene at hun ville ha jente,men hadde fått gutt,men da måtte jeg kikke godt ja,for babyen hun holdt hadde rosa kjole...sjokk og kvalm en dag i dag med tanken at det fins sånn egoe folk og kler gutten sin i kjole og rosa og motsatt.stakkars unger...hun andre ville ha gutt da,men hun hadde heldivis vett og kle jenta sin i gul kjole...