Er alle for å gi medisiner til barn med ADHD?

[Anonym bruker]

Uansett grad? Hvor ille skal det være før dere gir medisiner? Og hva er ille?

[Anonym bruker]

Har du barn med ADHD?

 

Det er egentlig nødvendig for å skikkelig forstå behovet for medisin.

 

Og det er for barnet, og ikke andre rundt, en gir medisin....

[Anonym bruker]

Mitt barn er til utredning. han er 11 år. Noen tester viser at det tyder på det, noen tester er det ikke utslag. Han begynte å forandre oppførsel for tre år siden. Jeg sliter med å tillate at han begynner med medisiner. Jeg frykter bivirkninger. Jeg er selv sykepleier å vet en del om medisinering.

[luffe113]

Hei du. Jeg jobber innenfor samme faget og hadde veldig store motforestillinger til at gutten min som nå er 8 år skulle få medisiner.

Jeg spurte og grov hos psykiateren som skulle dele ut medisinene.

Men når jeg ser hvordan livskvaliteten til gutten nesten ble forandret over natten har jeg ikke angret et sekund. Ja alle medisiner har bivirkninger men av og til oppveier den positive efekkten disse.

[Dunder]

Det er ikke alle barn som har ADHD som trenger medisin. Mhverttilfelle skal jo vurderes individuelt. men har barnet storeproblemer, kan det jo være verdt å prøve medisin før man tar valget. Men det ermye som kan gjøres ved å tilrettelegg hverdagen også.

[Anonym bruker]

Ja, det er det spm jeg selv stiller meg. Er problemene store nok? Selv mener jeg di ikke er det. Men far til barnet som jeg for øvrig ikke bor sammen med mener det. Og som sagt, forandringene skjedde over natta nesten så jeg er sterkt i tvil om at det er ADHD han har.. Kjempe vanskelig! Han sliter i tilleg med depresjon. Siden en av bivirknningen er nedstemthet vet jeg rett og slett ikke om jeg tørr... Takker for alle gode svar her. Setter pris på flere.

 

HI

 

[Anonym bruker]

Hei,jeg har også en gutt som snart er 11,som har vært til utredning nå. Jeg er også sykepleier,og er i utgangspunktet skeptisk til medisinering av barn. Jeg bestemte meg imidlertid for å ha et åpent sinn og prøve,for å se om det kunne hjelpe. Vi har bare holdt på i tre uker,og han har fått mye bedre konsentrasjon,klarer å sitte rolig på skolen,ikke tulle hele tiden,og gjøre lekser hjemme uten at jeg må legge alt foran han og forklare alt ti ganger og nærmest tvinge han til å bli sittende,eller stadig minne han på hva han driver med. Det har vært veldig mye krangling rundt dette med lekser og andre krav,og den biten er MYYYYE bedre! Han gjør ting nærmest med glede nå,ikke hele tiden,men det er oftest mye mindre diskusjoner rundt kravsituasjoner. Han leker også bedre med småsøstrene sine,respekterer deres grenser bedre,er blidere mot dem,og tempoet er atskillig lavere nå. Så deres sampill er bedre,og mitt og hans er det også.

Av bivirkninger skal det jo visstnok være mest i nettopp de første ukene,så dette tenker jeg at vi må vurdere mer på sikt. Han har nedsatt matlyst,og er veldig slank fra før,så jeg er ekstra nøye med hva han spiser nå,og at han spiser regelmessig. Han har ikke ofte lyst på mat,så jeg må helst lage noe han liker og sette det foran han så han blir fristet;) Han får også vondt i magen,litt hver dag,men dette er ofte relatert til at han har gått for lenge uten mat. Det lønner seg nok å spise i forbindelse med at de tar pillene,dette kan også dempe bivirkningene. Ellers har han virket litt mer deppa innimellom,men jeg er usikker på om det er pga svingningene han får når medisinene går inn/ut av kroppen (VELDIG kort halveringstid!),eller fordi han kjenner mer på de følelsene han ikke har kjent så godt etter på før. De sier jo at det kan bli sånn,men at det er forbigående,så det vil jeg se mer på sikt. Han er fornøyd med pillene selv,men pga magevondt ble han velidg lei og ville kutte dem ut. Han fikk det,og gikk en dag uten-han var da helt "umulig" på skolen igjen,og klarte ikke sitte mer enn to min med lekser før han stormet ut. Og han ble fryktelig frustret av alt mulig! Han merket forskjellen VELDIG godt selv,og fant ut at det nok var best med. Jeg vil ikke tvinge han til å ta dem heller,men han vil det selv. Han kan bli litt "rar" når pillene går ut om kvelden,i en kort overgang,da kan alt bli umulig,men etterpå blir han seg selv igjen,og gjerne veldig hyper! Da går skravla som bare det,og symptomene på kvelden er nok enda litt verre enn de pleier å være (uten medisiner). Men han er stort sett fornøyd alts. Nå på tirsdag skal vi til legen igjen for vurdering,og da skal jeg be om den langtidsvirkende tabletten,Conserta,fordi svingningene i konsentrasjonen av Ritalin merkes ganske godt i løpet av dagen.

Ellera har jeg tidligere sendt inn urinprøve for å se etter melkeproteinintoleranse/glutenintoleranse,da det også visstnok skal kunne gi ADHD-symptomer. Har vurdert diett i forhold til å prøve å kutte ut dette,og å kutte ut E-stoffer (feingold-dietten),og ellers har jeg ikke prøvd ordentlig ut Omega-3 og 6-produkter. Men dette er ting jeg har vurdert som alternativer til medisiner.

[Dunder]

"Over natta"? Høres ikke akkurat ut som ADHA? Har dere vært på utredning?

 

Symptomer på ADHD kan også være symptomer på andre ting. Har det skjedd noe som kan ha påvirket barnet ditt? Du trenger jo ikke legge ut om det hvis du ikke vil, men du sier også at han er deprimert så jeg synes i allefall det er viktig å finne ut hva som er årsaken til ditt barns atferd. Jeg regner med at han er ukonsentrert og hyperaktiv siden det mistenkes ADHD, men dette kan være symtpmer på alt mulig.

 

Barn som er ukonsentrerte og hyperaktive kan ha lærevansker, emosjonelle problemer, mistrives i skolen/ bli mobbet, vært utsatt for omsorgssvikt eller overgrep, være traumatisert eller gå i gjennom noe vanskelig (skilsmisse/dødsfall i fam. osv) bare for å nevne noe..

[skjelvekrøller]

Slutter meg til siste taler!(Dunder). Adhd-symptomer trenger ikke å være adhd har jeg lært etter timer med lesning på nettet. Faktisk snakket jeg med en forleden som sa at han i sin jobb møtte feildiagnostiserte barn/ungdom. Man kan få en adhd-diagnose mens man i realiteten "bare" har lese og skrivevansker. Alt mulig kan utløse adhd-symptomer. Spesielt intelligente barn("mensa-barn") kan få det pga frustrasjonen over å ikke bli utfordret på skolen, leste jeg(fritt gjenfortalt), barn som er frustrerte over hjemmesituasjonen kan få det...

 

Min innstilling til medisinering var at jeg i utgangspunktet var ekstremt skeptisk og at "de" skulle ha tungtveiende argumenter for å få meg til å si ja. MEN, jeg var ikke innstilt på å si nei til medisiner av prinsipp og frarøve mitt barn muligheten til å utnytte sitt potensiale!

 

Vi "slapp" adhd-diagnose og slapp å ta stilling til det. Andre er ikke så "heldige"(det er ikke alltid dumt å ha en diagnose). Enhver må kjenne på hva som er rett for barnet deres i forhold til medisinering uten å tenke på hva andre sier eller mener! Og vi må bli flinkere til å respektere andre valg, synes jeg. Ja, medisinering er ikke noe man skal ta lett på, men det tror jeg heller ikke at den jevne mor og far gjør.

[Anonym bruker]

Ja, jeg nesten si over natta... Dette hente for tre år siden. Det har i dag kommet frem at han ble utsatt for det jeg vil kalle grov mobbing over tid. Noe jeg ikke var klar over. Han byttet skole så snart jeg ble klar over det. Han har ikke problemer på skolen, klarer seg bra i fag som intr han. De opplever hanikke hyper på skolen. Har aldri fått hint om at han kanskje brde utredes fra skole eller barnehage. Det var pga økende agresjon hjemme, rasering av rom og lapper der d sto at han ville ta sitt liv som var årsken til at jeg tok kontakt med bup. Fått god hjelp der. Han har gode og dårlige perioder. Det far mener er problemet er at han har t slikt raseri når det blir stilt krav til han. Som med lekser. Han er langt i fra hyper, men har til tider en indre uro. Men det kan jo og være angst? Veldig godt å snakke med noe om dette som er nøytrale.. Takker nok en gang for svar.

 

HI

[GOBO]

Jeg synes at spørsmålet rundt medisinering av barn (og voksne )begynner å nå uante høyder. Nå som bivirkningene begynner å komme frem på alle områder så burde det ha tvunget seg frem en ny måte å tenke på. Vi må begynne å tenke på nytt for kommende generasjoner sin fremtid . I USA er nå bivirkninger og virkninger av medisiner 5 største dødsårsak. Over 1,500 000 dødsfall skyldes medisiner bare i USA.

Vi synes det ikke er bra med amfetamin på voksne, men å gi det til barn, det skal være er greit. Har jobbet med barn og pasienter i 15 år nå. Det er så mye rart man hører fra pasienter og pårørende. Dette har de lært avv legen sin.. Folk er skeptiske til behandling hvor man prøver å lete etter en funksjonell påvirkning som fremkaller symptomer. Men det er helt ok å "lure" pasientene med medisiner som er masseprodusert for en hensikt. Å tjene penger. Se på nettet og

les big pharma av jacky law. Så er det litt å lære om fremgangsmåten til legemiddelindustrien? Nå har "direkt consumer advertising" i USA økt med 500 milioner dollar fra 2002 til 2006.

Å høre bekjennelser fra tidligere legemiddelkonsulenter er og ganske skremmende lesing.

Nå tar vi tabletter for ting som bare er funskjonelle problemer. Tidligere tok vi medisiner for sykdommer, mens nå tar vi medisiner for å unngå sykdommer. Tidligere var innslagspunktet for kolesterolsenkende medikamenter 8 eller 9, nå starter de på 5.

I et studie referert i big pharma så er dødeligheten større blant gruppen som gikk på kolesterolsenkende medikamenter i forhold til de som fikk narretabletter. Men kolesterolet var lavere? forklar logikken?

Lykkepiller er også en ting som man bør ta lærdom av. Vi bør spørre oss et spørsmål ? Hvis lykkepillene kan ha kjemiske reaksjoner i hjernen slik at vi tenker annnerledes? Er det ikke bedre å tenke annerledes for å få en annen kjemisk reaksjon? Eller i beste fall søke etter noe som kan ha ført til denne tilstande isteden for å flykte fra den.

Ps. Jeg vet det er lettere sagt enn gjort.

erlend

 

[nick_343393]

Gobo, her har du så mange baller i lufta på en gang at noen av dem nødvendigvis lander der de sikkert ikke skulle. Du diskuterer en amerikansk tendens til å gi en pille for det meste og du diskuterer hvordan kynisk legemiddelindustri prøver å øke profitten. Og du snakker om bivirkninger. Tråden handlet vel egentlig om å gi adhd-medisiner til adhd-barn. Jeg har mang en gang sendt en takknemlig tanke til legemiddelindustrien som tilbyr noe som faktisk hjelper barnet mitt. Vi som familie har fått et helt nytt, og mye bedre liv etter at adhderen begynte med Concerta. Adhderen har det også mye bedre nå enn før. Det er mange velmenende aktører på markedet som tilbyr produkter mot adhd som koster, men som nødvendigvis ikke virker. Virkningen er i alle fall ikke dokumentert på et vitenskaplig grunnlag. Og eventuelle bivirkninger vet man heller ikke noe om. Er det så mye bedre å ty til slike midler? Jeg kan ikke skjønne problemet med å bruke vitenskaplig dokumenterte adhd-produkter, altså Concerta, Ritalin og Strattera. Det er klart at også bivirkningene er dokumenterte på disse produktene, det er jo en del av utredningsprosessen når man skal ha godkjent medisinene. Vi vet hva vi får, for å si det sånn. Og så må man vurdere bivirkningene opp mot virkningene. For vårt vedkommende har bivirkningene vært ubetydelige. Og når man veier det opp mot livskvaliteten til fem mennesker, syns jeg regnestykket er såre enkelt.

[Anonym bruker]

Jeg har hatt mange,mange tanker rundt medisinering, og strever fremdeles med tankene rundt det. Det er jo barnet ditt, og du vil ikke at ditt eget barn skal ha det vondt. Hverken pga adhd eller bivirkninger av medisiner.

Men det er en balansegang der, og den er syltynn noen ganger.

Min sønn har tatt medisiner siden han var nesten 7 år, så det er 3 år med medisiner.

Vi har merket oss at vekta gikk ned, og at han ikke har særlig matlyst til tider. Det liker jeg dårlig,men han er under god oppsikt fra lege. Hver 6.uke.

 

Har skrevet et dikt om oss, og hva som har skjedd, i et nøtteskall.

Deler det gjerne med dere:

 

 

Gutten min

 

Han er ikke helt som andre barn

Denne gutten min, som er 9.

Han ble født når han skulle, og alt gikk bra,

Men jeg så dette "noe" tidlig.

 

Han slapp seg før han fylte 1 år,

Men sprang mye mer enn han gikk

Og blikket festet han ikke på meg;

Alt annet oppmerksomheten fikk.

 

Han var urolig, og sov ikke hele natta.

Han var vel rundt fire når han sov i et strekk

Da var jeg sliten, og gikk til legen for hjelp,

Og ba om en grundigere sjekk.

 

Men legen sa bare "he`s just a boy!"

Men jeg hadde jo 2 ifra før.

De var aktive også,som gutter jo er,

Men denne var alltid i full vigør!

 

Jeg gråt ofte,for jeg måtte jo være ei dårlig mor.

Jeg klarte ikke skjønne hva jeg gjorde galt...

Og jeg ba til Gud om hjelp og styrke,

Jeg følte jeg feilet med barnet i absolutt alt!

 

Så begynte gutten min på skolen,

Og der var det vanskelig å følge med.

Han ville heller ligge på gulvet og leke

Enn å sitte i ro, og la klassen få fred.

 

Læreren hadde jobbet på skolen i 20 år

Og ALDRI hatt en elev som min sønn.

Hun var sliten og sa ;"Skaff hjelp til han!"

Det var en lærers desperate bønn...

 

Jeg dro da til legen enda en gang

Og tryglet om hjelp for min gutt

Jeg fortalte hva læreren sa til meg,

Og at nå må problemene snart ta slutt!

 

Han ble testet og sjekket i flere uker

Så kom svaret jeg egentlig visste:

"Han har ADHD"

-da kjente jeg morshjertet briste.....

 

Skal,skal ikke;

det finnes jo piller for sånt.

Men jeg var redd, og fryktet det ødela gutten

Og tok fra han det som var HAN,

Og at dette var begynnelsen på slutten..

 

Men en prøveperiode måtte vi jo ta

Og jeg husker jeg hadde en ekkel følelse i magen,

Men da han sa ;"mamma, all kribling i beina er borte!"

tror jeg jammen sola skinte vakrere den dagen.

 

Siden da har det gått litt opp,og litt ned,

Med trøblete dager her og der.

Men alt i alt er vi enige om èn ting;

Det går an å leve med dette her.

 

Forståelse fra andre er ikke så lett

Det er ofte vi får høre han er en vanskelig gutt

Det er ikke lett når impulsene råder

Og ofte tar tålmodigheten min slutt.

 

Når han klippet istykker klærne sine

Og ledningen til datamaskinene mine;

Og kattens følehår

Og fuglens fjær,

Og leksene var klippet i tusen biter;

Hva gjør man som mamma?

Det er sånt som sliter....

 

Jeg er kjempeglad i denne gutten

Selv om han finner på så utrolig mye galt.

Han har ofte fått meg til å gråte

Men han er også den største,

Beste, lille humoristen min,

når alt kommer til alt!

 

=o)

 

 

 

 

 

 

.......................................................................

 

 

Jeg pleier tenke som så:

Hadde barnet mitt vært diabetiker eller hatt en hjertefeil som kunne bli bedre med medisiner, så hadde han fått det da. Selv om medisiner har bivirkninger (de fleste har faktisk det. Kan ha, vel og merke) så er det i mange tilfeller den beste veien å gå. For barnet.

 

 

 

 

 

Dette var mitt lille bidrag i diskusjonen.Jeg håper forøvrig at sønnen min en dag ikke trenger medisiner, men klarer hverdagen og takler sin egen tilstand uten at det går utover innsiden hans, eller andre rundt han...

 

 

MVH

NL

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

HI her.

 

Jo jeg er enig i at hvis sykdomen var livstruende så hadde jeg gitt medisiner. Men dette er tross alt ikke livstruende. Og jeg stiller meg litt spm om det ER ADHD han har. Han fungrer godt sosialt, på skolen har de ikke merket noe, det til tross for at han nå har gått på to skoler. Han har også gått i to barnehager utn at noen har reagert. Jeg får sikker mange i mot meg nå men jeg føler det er en tendens til at alt blir til en ADHD diagonose. Testene til min sønn viser noe utsalg på noe. Å det han sliter mest med er et volsomt sinne..

[skjelvekrøller]

Jeg ville i utgangspunktet ha stolt på mine egne instinkter og ikke godtatt en adhd-diagnose i første omgang. Ikke fordi jeg mener at det er noe galt med å ha en diagnose, det kan jo faktisk være en fordel i forhold til hjelpeapparatet!, men hvis det er andre årsaker til at han oppfører seg som han gjør, så bør man jo se på det først!

 

Selv har jeg et barn som "slapp unna" adhd-diagnose ved å starte på gluten og melkefri diett. Haun gikk fra "helt sikkert adhd" hos ppt til "vi kan ikke stille noen klinisk adhd-diagnose her" hos Bup 8 måneder senere. Testing har påvist proteinintoleranse (www.npif.no). Nå sier jeg ikke at det vil hjelpe ditt barn!, men ved å stole på våre instinkter, fant vi altså en løsning som ikke involverer medisinering. I tillegg har vi fått god hjelp av ppt og skole til å finne løsninger som "avprogrammerer" tillært dårlig adferd og har nå et barn som fungerer i skolesammenheng. Stå på og lytt til dine instinkter, mener jeg!

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar! Vi skal på bup i morgen å skal nevne det er. Kan det påvises ved blodprøve eller må diett prøves ut?

 

HI

[skjelvekrøller]

Proteinintoleranse påvises ved å måle peptidnivået i urinen. Du kan lese mer om det på www.npif.no og www.neurozym.no -men som sagt, det er ikke sikkert dette gjelder ditt barn. Jeg bare nevnte det som et eksempel på at man skal stole på sine instinkter

 

Når det gjelder Bup fikk vi klar beskjed om at dietter ikke er noe de forholder seg til, så det er ikke sikkert det hjelper så mye å spørre om diett der. Lykke til uansett, får håpe dere finner ut av ting slik at gutten får det bra!

[Anonym bruker]

Men når alle ting er utprøvd og testet,skal man ikke ha dårlig samvittighet for å hjelpe barnet sitt,om det så er med medisiner.

Mitt barns hverdag er mye bedre med vyvanse. Men jeg håper han en dag klarer seg helt uten medisiner.

[skjelvekrøller]

Helt enig med siste taler. Jeg håper ikke noen føler at jeg mener det er noe galt med å gi barnet sitt medisiner. Det viktigste er jo at de får den hjelpen de trenger slik at de kan utnytte sitt potensiale til fulle og samtidig gi familien mulighet til å leve ut sitt!

 

Når jeg maser om hvordan diett hjalp oss, så er det bare for å få frem at det kan være andre tiltak som hjelper også, deriblant diett, selv om det offentlige helsevesen ikke akkurat går ut av sitt gode skinn for å informere om dem.

[Anonym bruker]

HI, hvordan gikk det?

[Anonym bruker]

HI her.

 

Etter utallige tester kommer de frem til at det ikke er en klar add eller adhd diagonose. Vi har nå hatt kontakt med bup i 1 1/2 år nå. Først ble det konkludertt med at han har en genetisk depresjon. Men det forklarer jo ikke det sinne han har.

 

De sa at medisiner ikke ville hjelpe så mye å kontrolere sinne, men mere på konsentrasjon. Men konsentrasjons problemene kan jo komma av depresjonen.

 

 

Selv mener jeg det er mere klassisk depresjon, periodevis med dårlig matlyst dårlig med søvn osv. Dette er jo og bivirkninger. Så jeg tørr rett og slett ikke å medisinere han.

 

Han er overhode ikke motivert selv. Har alltid hatt problemer med å få han til å ta paract pencilin osv når det har vært nødvendig.

 

Så konklusonen min ble at det ikke blir startet med medisiner enda. Mulig det er feil, men det er det som føles riktig nå. Vi har jo fortsatt kontakt med bup så vi får vurdere det evt senere.

 

Utrolig godt å ha et forum å få luftet ting!!!

[tre håpefulle]

Min annbefaling er å lese boken "alt du ikke får vite om ADHD og Ritalin", før en vurderer medisinering.. Da får en vite om litt flere undersøkelser som er gjort de senere år.. Opplysninger en ikke får vite med helsevesenet siden legemiddelindustrien prøver og hemmeligholde dem.. bestill boken her:

 

http://www.wendel.no/ADHD%20og%20Ritalin.html