Drømmefødselen

[Lille_bie]

Sønnen min er nå 19 mnd. Leste endel litt skumle innlegg her. Tenkte jeg ville dele min drømmefødsel med dere!

 

Hadde termin 13 september. Hadde et fantastisk svangerskap. Kvalme og oppkast i noen uker i starten, ellers ingen nevneverdige plager. Hadde ganske kraftige kynnere fra uke 16-17.

 

13 sep var en onsdag. Fra før helgen hadde jeg hatt endel mensenmurringer og mye kynnere. Tirsdagen hadde jeg det likedan. Tok en liten joggetur på tirdag ettermiddag. Tenkte det kanskej kunne sette igang ting. Men nei, skjedde ikke noe. Lå på sofaen og så på CSI med relativt kraftige kynnere. Samboeren kom hjem sent fra jobben. Gikk og la oss ca 23. KLarte ikke å sovne lissom. Stod opp 24. Fikk da kraftigere kynnere...trodde jeg. Var så varm. Tok en dusj. Den ble ganske lang. Banket i veggen til samboeren. Så plutselig at det kom litt blod. Vi ringte Ullavål. De spurte om tiden på rier og sånn. Vi hadde ikke tatt noe tid. Trodde ikke det var fødselen som var igang. Ullevål så at det ikke var noe å bry seg om siden det var så lite.

 

Dusja litt til. Begynnte å gjøre ganske vondt. Ikke veldig men ganske! Samboeren tok tida. Oi kynnere hvert 3 min tenkte jeg. Samboeren ville ringe til Ullevål igjen. De sa det var bare maserier/kynnere. Du vil vite det når du har skikkelige rier! Uansett ville samboeren dra en tur for en sjekk. Hadde jo blødd endel mer. Etter litt styr, vogn inn i bilen, barnesetet, to turer opp igjen til 5 etg (vi har ikke heis) for å hente helsekortet og et håndkle (tilfelle vannet skulle gå...) var vi avgårdet ca 3.15. Kom til Ullevål 3.45. Satt på en liten krakk og ventet på jordmor. Hadde jo endel vondt nå. Klarte ikke å snakke når en rie kom. Kom inn på mottaksrom. jordmor snakke og babla og jeg satt der med tette rier og sa pent lite. Hun ville sjekke åpningen, men informerte at vi nok ble sendt hjem og om det var fødsel i sikte skulle vi til A-hus for her var det fullt inatt.

 

Hun ba jeg sette meg i senga, noe jeg ristet febrilsk på hodet til. Tanken på å ligge var grusom. Jeg stod på knærne så hun kunne sjekke åpningen. Idet hun kommer med hånda spruter!!!! det fostervann over hele henne (ler litt av det i etterkant). Oi sier hun og sjekekr. Og der kommer babyen sier hun litt overrasket. Samboeren får beskjed om å dra i en sånn alarmsnor. På neste rie kommer sønnen min ut. Helt perfekt og velskapt. Etter neon sekunder kommer en jordmor til inn og hjalp til, så jordmor en fikk gått og skiftet tøy.

 

Sønnen min kom til verden 4.05 13 sep (termindagen) ca 3 timer etter jeg skjønte at dette kanskje kunne være fødselen som var igang. Han veide 3558g var 52 cm lang og 39cm rundt hodet!

 

En lett og perfekt fødsel. Følte meg litt snytt for selve fødselsfølelsen. Hadde sett for meg å være på sykehuset litt lenger før han kom men.... Nå er han en livlig og aktiv tass på 19 mnd.

[Thessa og Bebbis]

ååå. jeg håper jeg er like heldig!

[Lille_bie]

Hvor langt på vei er du? Ønsker deg hvertfall lykke til!

 

Jeg synes hele svangerskapet og fødselen var en fantastisk tid. Følte meg som en prinsesse. Masse oppmerksomhet rundt magen og den lille inni der. Og følte jeg hadde kontroll under fødselen, på tross av at det gikk fort. Hadde god hjelp i samboer. Vi hadde snakket endel på forhånd om hvordan jeg/vi ville ha det. Det ble ikke helt sånn, for mye av det vi tenkte fikk vi ikke tid til. Men jeg var foreksempel klar på at jeg gjerne ville ha hjelp av tyngdekraften under fødselen. Det fikk jeg jo!

 

var også enig om at han skulle være mitt talsrør. Om jordmor eller andre maste om noe han visste jeg ikke ville, skulle han stå på for det som jeg ville. Men vi gikk til fødsel med åpent sinn. Hadde ikke bestemmt noe veldig fast. Tenkte at trenger jeg smertestillende så tar jeg det. Men aller helst uten. Sånn ble det også.

 

Lykke til igjen

[Gjest Tale30]

Dette hørtest ut som en kjempefin fødsel ja Så fint

 

Jeg bare hang meg litt opp i det med at du måtte til Ahus fordi det var fullt på Ullevål. Jeg har selv fått fødselsplass der, og håper ikke det er vanlig at de sender rundt pasienter..

[Lille_bie]

De har blitt mye flinkere. Før var det endel at de hadde "overbooket". Men noen ganger er det plutselig masse babyer som vil hilse på mammaene og pappaene sine samtidig.

 

Vi kom jo oss aldri til Ahus. Hadde jo ikke rukket ut i bilen igjen engang. Og er kjempefornøyd med Ullevål!

 

stol på kroppen din og deg selv, og stol på jordmødrene. De kan dette!