Litt nysgjerrig på korleis dei gravide slitarane har blitt gravide:-)

[Gjest]

*dytter*

[MK73]

Nå er jeg 8+1, og ja - det er to inni der :-)

[Madam-mim]

Jeg ligger vist lenger oppe i den tråden her og ser jeg:) jaja.. det ser ut som om det går hele veien ut den gangen her i forhold til forrige gang jeg ble gravid.

 

Har brukt nesten 2,5 år med assistert befruktning:

pergo, fsh-stimulering, AIH, 3 ICSI, 3 fryseforsøk.

 

Så bestemte vi oss for å ta ca 1 års pause fra forsøkene etter det siste frysforsøket vi hadde i aug/sept...Og jammen ble vi plutselig ikke spontant gravide på egenhånd!!! 10 uker på vei i dag! Lykkelig:D

 

[Wiingla]

Hadde gått mensenløs i 11 måneder da jeg fikk time til å finne ut hva dette var. Fikk da beskjed om at problemet var PCO, men siden jeg ikke skulle bli gravid enda trente vi ikke tenke på det, men siden PCO ville gjøre det vanskelig så fant vi ut at vi bare skulle starte. Vi startet prøvingen etter litt begynte jeg på metformin, disse satt ikke igang noe som helst, så da fikk jeg pergotime også. Gikk på dette fra februar til juni, da kuttet jeg ut pergo siden jeg hadde så mange bivirkninger, fikk også gallestein av dette. Tok fremdeles metforminen, og i september/oktober tok jeg pergo igjen samt jeg hadde startet på akupunktur. I november fikk jeg positiv test. Er nå 7+6 på vei. skal på tidlig ultralyd 17 desember for å se at det er liv. Vi prøvde i et år føre det gikk seg til. Vi hadde akkurat begynt å snakke om prøverør, men det trengte vi jo ikke:D

[Gjest]

*dytter*

[kirsty*2barnsmamma]

Jeg gikk en til synsk en, og fikk en streng diett jeg skulle følge for å styrke slimhinnene mine, samt jeg måtte gå til kiropraktor. Etter 4 mnd ble jeg gravid, idag er jeg 6+6.

 

Har prøvd i snart 4 år, har 3 sa og ett avbrutt IVF forsøk bak meg.

[Silje & prinsen<3]

Vi har vært prøvere i 4.5 år, Vært til utredning, finner ikke noe galt med noen av oss.

1 ivf endte negativt, men ble gravid på fryseforsøk

No er eg 21+4, og er kjempe gla for at eg har kommet så langt:)

Håper resten av svangerskapet går fint

Har også prøvd akkupunktur..

[♣ Christiane ♣]

Ble omsider gravid på 4 prøverørsforsøk(icsi) + to fryseforsøk.

Spiren satt på 6 innsetting.

Prøvde først 4 år på egenhånd og brukte nesten to år til med prøverør før jeg fikk positiv test.

Er 9+1 idag.

[Gjest]

Jeg fikk lyst å dytte denne gamle tråden, husker at den var til stor inspirasjon for meg da jeg slet med prøvingen. Kanskje jeg kan inspirere noen andre nå?

 

Min historie:

Vi startet prøvingen i 2006. Husker så godt at vi hadde ubeskyttet sex og kjøpte g-test som vi brente av etter noen dager og trodde at nå skulle ting skje Men den gang ei... Mnd gikk og år gikk... Startet med utredning og temaet prøverør dukket opp. Etter hvert fikk vi beskjed om at det var det som måtte gjøres og vi tygde litt på det og takket så ja til behandlingen. Jeg husker at første forsøket gikk veldig bra, jeg var så sikker på at det hadde klaffet. Vi fikk ut fem egg, hvorav to ble befruktet og satt inn. Jeg følte meg gravid og var kjempeglad og optimistisk. Men det ble negativ, som et slag i ansiktet. Vi hadde ikke noe på frys heller. Jeg mistet troa på IVF og mistet håpe på at vi skulle lykkes. Andre forsøket fikk vi ut få egg og kun ett befruktet. Jeg hadde mistet alt håp og visste innerst inne at det ikke kom til å gå. Jeg var veldig stresset pga eksamen og forsøket, jeg ble ikke overrasket over at det ikke gikk, til tross for at vi hadde fått inn to egg. Under det andre forsøket fikk vi beskjed om at vi måtte gjøre alt vi ville gjøre innen ett år, for det var ikke mange eggene igjen. Da det siste forsøket begynte å nærme seg hadde jeg fremdeles ingen håp. Jeg husker at jeg ble irritert hver gang jeg leste historier om barnløshet, for det endte alltid med at det gikk til slutt. Jeg visste innerts inne at vi aldri kom til å klare det, og planla hvordan jeg ville leve livet uten barn. Jeg klarte å slå meg til ro med at vi ville få et godt liv selv om vi ikke fikk barn. Når vi begynte på tredje forsøket ble det kort regime, noe som var veldig behaglig for da tok det ikke så lang tid og førte til mindre stress. Men det var ikke mange egg å se, vi fikk ut kun to og følelsen av å aldri klare å lykkes var til å ta og føle på. Jeg håpte at vi fikk inn to egg, men det var kun ett egg som klarte seg. Jeg følte meg ganske rolig i rugetiden, jeg løste mye sudoku, prøvde å ikke tenke på noe, følte at dette var slutten på prøvingen og hvordan jeg skulle takle det å gi opp babyplanene. Jeg følte at ting var litt anerledes denne gangen, jeg hadde litt symptomer og jeg hadde ingen blødning eller spotting, og det var ikke mye av crinonen som kom ut igjen. Men jeg trute ikke å ha noe håp, jeg følte på ingen måte at vi kom til å lykkes, jeg ville igrunn bare ha det overstått. Da 11. des 2009, som var dagen for testing kom, turte jeg ikke å stå opp, jeg bare lå lengst mulig. Det var ikke bare det om jeg var gravid eller ikke som skulle vise seg i dag, men det om vi noen gang kom til å lykkes. Til slutt stod jeg opp, men jeg tok ikke testen jeg tisset i et beger og lot det stå, jeg prøvde å stålsette meg for skuffelsen. Til slutt mannet jeg meg opp og stakk testen i urinen og etter to sekunder kom det opp ett blått kryss! Jeg hoppet og ropte og grein, har aldri hatt en slik følelese før. Så ringte jeg svigerinna mi, men klarte ikke å si noe fornuftig, hun trodde at det var gått galt. Jeg husker at jeg trakk pusten dypt og skjerpet meg nok til å klare å si "jeg testet positivt!". Hun ble jo også veldig sjokkert. Jeg husker at hun sa "Herregud, det virket det der!" He, he.. Veldig uvirkelig og fantastisk følelse Så ble det offentlig fra dag en, for vi måtte bare dele gleden

 

Nå er jeg 28 uker på vei og tar meg stadig i å se ned på magen og tenke at jeg faktisk er gravid. Det er fremdeles stunder hvor det virker som det ikke har gått opp for meg at vi faktisk har lykkes og jeg tenker ofte på hvor helt tom for håp jeg var etter første forsøket og hvor heldig vi var som fikk ett egg, ett forsøk på å lykkes, så traff vi på det

 

Håper at mange, mange andre slitere får oppleve det å klare det, enten det blir å bli gravid selv eller adoptere et gull, en trenger ikke å ha noe håp eller tro på at det går, bare gjøre det som skal til og så vente å se.

 

Ble visst langt dette, men veldig fint å kunne skrive seg på i denne tråden, håper at den blir veldig lang

[MammaHåpet]

ja morsom tråd dette, fint å lese om alle erfaringene, og alle de ulike veiene til baby-lykken...

jeg har fikk ödlagte eggledere pga infeksjon, og derfor IVF. på 2.innsettning som var fryseforsök blejeg gravid men mistet5+2. så hadde jeg ett neg fryseforsök til, og et neg ferskforsök, og nå nytt ferskforsök der de for förste gang satte inn to egg på meg, og nå er jeg 6+0 på vei...=D

dessuten fik vi hele 5 egg på frys! så selv om dette er 3 runde, så har vi flere bonusforsök men jeg har en god fölelse for denne gangen, har mye sterke symptomer, og det hadde jeg ikke den gangen jeg mista. So, this must be it

[Rose69]

Uforklarlig barnløse

 

Fikk 1.baby etter 3.ICSI, Riksen.November 2006

 

Feb08:gravid på naturlig vis.Men endte i MA i uke 8

 

Venter snart nr 2. Eggdonasjon/ICSI.Termin 7 juli

[Nurket1 - prøver 2010]

Nr 1: 2 icsiforsøk

Nr 2: 9 icsiforsøk...17 uker gravid nå...

[Håpet ble virkelighet!]

En inspirerende tråd dette selv om det er trist at mange skal slite og gå gjennom SÅ mye for å få mamma-drømmen oppfylt! Jeg er ikke gravid for øyeblikket, men har vært gravid 4 ganger siden oktober 2008. Blir lett gravid, men desverre mister jeg - de første 3 MA`ene i uke 6-9, har ikke sett hjerteaktivitet da.

 

Graviditet nr 4 i januar 2010, føler jeg gjorde "alt riktig" - akupunktur 1 gang i uka fra 1 mnd før positiv test, tok crinone og albyl-E fra positiv test, sykemeldt hele 1. trimester, tett oppfølging med 6 stk UL fra Ullevål som viste hjerteaktivitet og livlig foster frem til uke 14. Ny sjekk hos ny gynekolog i uke 15 hvor hjerteaktiviteten har stoppet, veldig knusende og trist. Venter på obduksjonresultat fra Ullevål, manner oss opp til forsøk nr 5, selv om det er råskummelt....

 

Men skal stå på videre og gir meg ikke ennå, SKAL bli mamma jeg og! Lykke til alle sammen, stå på!