plutselig alene om dette

[Anonym bruker]

Da er jeg plutselig blitt alene. Snart alenemamma..Tanken på dette er helt utrolig skremmende, kjenner det knyter seg i magen og angsten blir til tider ganske sterk. Jeg vet, med fornuften min, at dette klarer jeg. Selvfølgelig, jeg har mye kjærlighet å gi barnet mitt, jeg har nettverk rundt meg,- både familie og venner. Men likevel, å befinne seg i en så radikalt endret situasjon, helt plutselig, er nesten mer enn jeg klarer å ta inn oer meg nå. Er redd kjenner jeg! Hvordan vil det bli å gå gravid nå som jeg blir alene med dette barnet? Kjenner jeg barnet sparke er det ingen stolt barnefar ved siden av meg som smiler, eller noen som stryker meg over magen og gleder seg med meg.. Jeg synes dette er utrolig vanskelig. Aner nesten ikke hvordan jeg skal forholde meg til det. Tenker også på at jeg må prøve å tenke gode tanker, være positiv, for klart jeg påvirker det livet som gror inni meg! Å være full av sorg hele tida kan umulig være bra..

Dette ble en hel del tanker, men jeg trengte å få satt ord på alle følelsene som tårner seg opp her..

[Alenemoder1snart2er tobarnsmor]

Jeg går gjennom dette for andre gang nå, og er denne gang veldig trygg i situasjonen siden jeg vet at dette klarer jeg utmerket godt For meg betydde det veldig mye å ha Amathea, gikk på svangerskapskurs der og ble kjent med andre som var alene, og var godt å føle at man ikke var alene i verden om denne situasjonen. Det har selvsagt vært tunge stunder av ulike årsaker, men det å ha et barn (snart 2) som gir så utrolig mye glede, mer enn veier opp for det triste med situasjonen

 

Dette klarer du veldig fint, og vær glad du har familie og venner rundt deg, ikke vær redd for å be om hjelp når du trenger det, og prøv å ta godt vare på deg selv oppi det hele.

 

Stor trøsteklem og lykke til!

[Anonym bruker]

Takk for fint svar! Virkelig godt å vite at en ikke er alene om dette, at det er andre der ute som har gått igjennom det samme selv og som har taklet en slik situasjon fint. Det er på ingen måte en drømmesituasjon, og jeg for min del trenger nok litt tid nå på å omstille meg og bli vant til en ny virkelighet. Forhåpentligvis vil jeg etterhvert finne en ro i situasjonen og begynne å glede meg over at jeg er gravid. Nå må jeg innrømme at ting kjennes bare vanskelig..Men jeg er glad jeg fant dette forumet,- flott at en kan støtte hverandre på denne måten.

[mitt vakreste barn]

Hei!

 

jeg er i helt lik situasjon som deg nå, og det er kjempe vanskelig synes jeg. Man tenker på det hverdag, ser for seg hvordan det vil bli, og alt kjennes så jævla tungt! Dette er en tid vi skal være glade og positive, men vanskelig å få til, man ønsker jo så gjerne at det var annerledes!

Stå på!

[freefly]

dette vil du klare helt fint! trenger bare litt tid å omstille deg.bruk telefonen flittig hvis det er noe,det gjør jeg! må liksom få delt det med noen når det skjer noe. på den annen side så er det bedre å vær alene å vite at man er alene enn å vær to å fortsatt føle at en går igjennom alt alene. dessuten har vi jo selskap 24 timer i døgnet vi nå. you are never alone! =D

[Elisa ♥2 barnsmor♥]

Hehe så flott innlegg!

Ja vi er mange i denne situasjonen. Forrige graviditet var jeg gift, men fryktelig alene. Problemet var jo selvfølgelig skuffelse på skuffelse fordi jeg trodde vi var to, samtidig lojalitet til ekteskapet, så fikk ikke snakket med andre om hvor vanskelig det var.

 

Nå gruer jeg meg fryktelig: alene nå, og det var jeg jo ikke for 2 uker siden. Må belage meg på alt alene har jeg skjønt, tviler på at dette barnet noensinne blir kjent med faren og søsknene sine på den siden.

 

Nå kan jeg om ikke annet være åpen og ærlig om at det er vanskelig, og at hjelp mottas med takk!

 

Utrolig tøft, men vi må stå sammen og støtte hverandre!

 

Syns også det er viktig å støtte hverandre ellers i samfunnet og: ikke sjelden hører man "ja, og hun har jo barn med 2 forskjellige" eller "jammen skal hun ha barn igjen? fikk hun ikke akkurat med en annen da?"

 

Alle (som har kvaler mot å drepe barn og som har mer enn en partner gjennom livet) kan havne i en slik situasjon. Det krever mye MOT for å bære frem, jenter, vær stolte av dere selv, og ikke la noen fortelle dere at dere er mindre vært enn andre!!!

[Storegull og lillegull i magen]

Det er så utrolig deilig å høre at det er andre som sliter med akkurat de samme tingene som meg!

Det er så utrolig trist at den perioden av livet, som skal være den mest fantastiske i hele verden overskygges av sorg og fortvilelse..

 

Men finner man en drittsekk, så finner man en drittsekk.. Thats life..

 

Er UTROLIG glad for å ha venner og familie rundt meg!

[Anonym bruker]

Det er så utrolig godt å høre om andre i samme situasjon! Er alene med en sønn som er født i -05, og nå er jeg fremdeles alene, med en spire i magen som kommer januar -09.

Det er tøft, men vi klarer dette, jeg prøver å tenke på den gleden vi får av hverandre, alle de morsomme og koselige stundende det kommer til å bli! Jeg har veldig glad jeg har masse gode venner og familie som støtter med i dette- abort har ikke vært et tema for meg. Så nå blir vi 3- kjempe skummel tanke- men dette klarer vi!!!! ;o)

 

*snart alene med 2*

[1+1+1=3]

måtte bare svare på dette!!først av alt dette klarer du!!!det vil føles trist og ensomt i starten, men det blir bedere!!!

I dag ble jeg alenemor for 2 gang! Jeg fikk en nydelig datter for 13 dager siden og har en annen datter på 3 år..... begge med samme far!!! han dro første gangen da dattern våres var 1 år og kom krypende tilbake da hun var 2 år... og grunnen til at han dro var den samme som i dag....han takler ikke ansvar!!! første gangen forlot han oss for en annen dame og fordi han ville ruse seg, men jeg dum som jeg var tok han tilbake!! jeg tror samme grunnen er denne gangen!! men neste gang får han ikke komme tilbake for jeg vet at jeg klarer meg!!!! bedre uten han!!!!! jeg ønsker deg iallefall masse lykke til og dette klarer du!!!!!

[Anonym bruker]

Det var akkurat slik eg tenkte det og når eg gjorde det slutt med bf til nr 2. Betre å vite å vere aleine eller å vere i eit forhold og så vere aleine og.