samboer med labilt stemningsleie

[Anonym bruker]

vet ikke hvor jeg skal begynne - men for ikke så lenge siden fikk jeg vite at samboeren min har diagnosen 'labilt stemingsleie' gjennom fastlegen min (vår). Dette fikk jeg vite i forbindelse med at han søkte midlertidig uføretrygd grunnet en nakkeskade som han pådro seg for mange år tilbake. Siden den gang har han gått på attføring/ rehabilitering m.m så han jobber altså ikke.

Jeg jobber full stilling ved et universitet. vi har 2 barn sammen på litt over 1 og litt over 3 år, og i tillegg har jeg en sønn på snart 10 år.

 

Jeg og samboer har vært sammen i snart 8 år, og jeg har kjent ham helt siden jeg var liten. Har alltid syntes at han hadde godt humør, virket snill, omsorgsfull osv. Etter relativt kort tid i forholdet oppdaget jeg imidlertid at dette slett ikke er tilfelle. Den han først og fremst har omsorg for er seg selv - sover til langt på dag- flere ganger per dag og bruker resten av dagen til å surfe på internett etter damer/ kjendiser/ porno eller andre ting som måtte fange hans interesse.

 

Dersom jeg blir sur pga. dette blir det KJEMPEKRANGLER med høytroping, kasting/ ødeleggelse av ting, låser seg inne, kjører avgårde med bilen og blir borte i timesvis eller til og med over natta. Han driter i at ungene blir vitne til det hele - og noen ganger har han også holdt meg så hardt at jeg har vært blå oppover armene. Har lenge vært usikker på om dette karakteriserer til vold, vet at det hvertfall er på grensa og at slike ting skal man ikke akseptere.

 

Han er også nokså streng, nekter å ha felles økonomi og kan gå helt på bakbeina dersom jeg prøver å få fortgang i opppussing m.m. Kunne sagt mye her - men det får heller vente.

 

Har lest en del om labilt stemingsleie og føler at det stemmer nokså bra. Har vel kommet fram til at jeg blir nødt til å forlate fyren, men synes ikke det er lett å gjøre det likevel - er det noen her med liknende erfaringer??

 

 

[Anonym bruker]

LØP, frøken - før det er for sent!

 

Dette er ikke bra, og jeg har selv vært i en lignende situasjon. Det handler om selvrespekt, hva som er bra for DEG og hva slags rollemodell du ønsker å være for barna dine. Vil du at de skal sosialiseres til at det er greit at noen er drittsekk mot moren sin? Da er i tillegg sjansen stor for at de selv ender opp med en like håpløs partner.

 

Still deg selv spørsmålet: "er dette alt jeg fortjener - er jeg ikke verdt mer?". Og stålsett deg på at det kommer til å bli tøft. Når du er ute på den andre siden av tunnellen, kommer du imidlertid til å se at det er verdt det - du får tilbake selvrespekten din!

 

Og javisst er det synd på ham som er syk og greier, men hva med DEG?? Hvem tenker på deg?? DU må gjøre det :-)

 

Jeg heier på deg - dette klarer du!

 

Lykke til med å ta gode valg både for deg selv og barna dine!