Hjelp! Pleas?

[Anonym bruker]

Jeg har fødsels.depr og har hatt det i snart 5 mnd. Helsesøster merket deg veldig kjapt og jeg fikk time til psykolog der jeg var en gang. Akkurat der og da følte jeg jo ikke at jeg trengte det, for det var ikke såå ille lenger, tenkte kanskje det hadde gått over av seg selv.. Nå den siste mnd, kanskje de siste 2 mnd har det vært helt jævlig! Gråter og gråter og orker ingenting! Tok det opp med helsesøster igjen for ca en uke siden, men hun sa ikke mer enn at jeg burde snakke med mannen ( han er den eneste som vet det, da) Det har jeg gjort, men han har en "periode" i livet der han ikke kan være her med meg akkurat nå, uansett hvor mye jeg trenger det. Og nå de siste dagene har jeg bare grått og grått, tenkt på å bare rømme vekk noen dager, har t.o.m skrevet mange brev som jeg har slettet når jeg har en "god periode". Så mannen min og jeg har konkludert med at jeg burde heller ringe legen, og det vil jeg. MEN! Jeg greier det ikke, slår halve nummeret før jeg bare bryter ut i tårer og klarer det ikke... Hva skal jeg gjøre? Er helt fortvilet og vil bare ligge meg ned i sengen og bli der leeeenge! =(

[Anonym bruker]

Hvordan går det nå? Ser det er en stund siden du skrev innlegget. Håper det går bedre. Om det er slik fremdeles, -kan ikke mannen din ringe til legen for deg?

[Anonym bruker]

Jeg har endelig fått snakket med legen, hadde time der for noe annet og da klarte jeg heldigvis å fortelle om det. Har også fortalt det til en i "unge mødre"-gruppen, en jeg egentlig ikke kjenner så veldig, men klarte jo å fortelle henne det hvertfall, så da "lettet" det litt:)

 

Men selvom flere vet, kommer disse tankene og og deprisjonene like ofte som før=/ Det er et slit. Legen skulle se om hun fikk skvist meg inn hos en annen psykolog, men han var visst veldig opptatt. Bor på en liten plass også, så er ikke så mange å velge mellom. Håper å høre noe fra legen snart da, håper ting blir bedre etthvert...