hvordan kan livet "gå videre"

[kate78]

Mistet min fine jente for tre uker siden. var da 36 uker på vei. så mye tanker og fortvilelse over hele situasjonen. har ikke fått noe svar på hva som gått galt.

[shari_z]

Kjære deg! Det er vanskelig å si deg hvordan livet kan gå videre, men det kan. For 8 år siden, så mistet jeg min første babyen i uke 30+4. Kommer aldri til å glemme den dagen - som var 16. april - da jeg fikk beskjed om det som jeg innerst inne allerede visste. 19. april 2000 kom jenta mi til verden i stillhet.

 

Ta en dag om gangen, ikke tenk på framtiden for det gjør det mer vanskelig. Konsentrer deg om nå - men selvfølgelig må du tenke på datteren din, og snakke om henne -- selv om det gjør andre litt ukomfortable.

 

Jeg husket at jeg lengtet for den dagen da det ikke gjorde så vondt lenger, innbilte jeg meg at ett år etter skulle det bli mye bedre, og det var faktisk det. Nå kan jeg ærlig talt si at det ikke går en eneste dag uten at jeg tenker på min datter og hvordan livet skulle vært, men den dype sorgen som gjorde det vanskelig for meg å fungere er borte. Det kommer noen dager da det gjør veldig vondt innimellom, og når jeg hører Carola synger "Jag vill alltid älska" gråter jeg hver gang. Sorgen blir der ut livet, tenker jeg. Men jeg har et sted i hjertet mitt der datteren min ligger trygt, og jeg klarer å komme meg gjennom livet nå. Men det tok tid - laaang tid.

 

Vær snill mot deg selv, og du skal få lov til å føle akkurat som du vil. Og hvis du kan komme i en samtale gruppe så tenker jeg det kan også hjelpe. Det er viktig å snakke om datteren din og ikke glemme henne.

 

Stor klem til deg.

mamma til Kayla Colleen, 19 april 2000

[Anonym bruker]

Vi mistet jenten vår for 5 uker siden. Da var vi i uke 27. Jeg vet hvordan du har det og livet føles urettferdig og i overkant tøft noen dager. Noen dager går fint mens noen dager tenker jeg på hva som gikk galt og tenker at jeg kanskje ikke klarer å bære fram barn - at jeg kommer så langt og ikke lenger. Men jeg prøver å tenke at jeg har aldri hørt om noen som har mistet så sent og ikke fått friske barn siden! VI har heller ikke fått vite hva som gikk galt enda, men skal på sykehuset i slutten av mai og forhåpentligvis har de ett svar som gjør at det å gå gravid neste gang ikke blir alt for tøft.

Jeg gråter fremdeles litt hver dag og av og til kjennes det som om noen klemmer hjertet mitt sammen og det blir tungt å puste. Uansett så blir en vant til tanken etterhvert og dagene går litt lettere.

Håper dere ikke har "tatt skrekken" og at dere vil prøve på nytt, det skal vi så snart vi får sjansen.

[rockemor]

jeg er ganske ung,og har i den forstand ikke erfart hvordan det er å se på skjermen på ultralyd.. men det jeg vet, er at du må ikke "banke" deg selv for det som skjedde! det som er viktig for deg nå er at du tillater alle følelser, reaksjoner, tanker osv få komme opp, at du kjenner på dem og aksepterer det,selv om jeg tro meg,vet det kan være utrolig vanskelig,vondt og tøft! som det blir sagt i et innslag her, ta en dag om gangen,ikke stress, fortell deg selv at det er helt ok at jeg reagerer sånn som jeg gjør... du har tross alt vært igjennom en vanskelig og smertefull situasjon.. ta til deg rådet om å prate om henne, fortell hvilket navn du hadde tenkt hun skulle få, fortell hvordan du hadde forestilt deg hvordan det skulle bli, hva du fantaserte om... selv om det kan gjøre andre ukomfortable, ikke tenk så mye p dem, tenk heller mest på deg selv! og hvis du har problemer med å snakke om det, skriv! sett deg ned og bare la tankene vandre så skriver du ned det du har lyst til og det som melder seg i dine tanker.. ofte kan det være til mere hjelp enn prat har jeg funnet ut av egen erfaring.. vit at jeg tenker på deg, og hvordan du har det.. jeg har hatt 2 aborter, og 2 spontan aborter,siste kom igår.... jeg har ikke vært der på samme måte som dere,men ille nok å gå igjennom det alikevel syntes jeg..

 

husk, ta vare på deg selv, så håper jeg vi kan snakkes en gang her inne... jeg tenker på deg:-) :-)

 

klem fra rockemor