jeg mistet min baby i uke 36. :-( Livet er noe dritt.

[kate78]

Alt har sett fint ut hele tiden, men plutselig fikk jeg 7 april fryktelig vondt i magen og trodde at fødselen hadde startet litt tidlig bare. kom inn til sykehuset og der fant de ikke noe hjertelyd.

 

En liten jente på 2500g og 47cm, mørkt hår, lange fingre og bare helt perfekt, men helt stille. Ble født 7 april kl 1820. Det hele tok litt over tre timer.

 

Ingen prøver har hittill vist hva som gått galt, men de tror morkaka har løsnet, men hvorfor aner ingen.

 

 

Livet er noe dritt, og jeg vet ikke hvordan jeg skal kunne takle dette.

[Puselure]

Ord blir så fattige når slike ting skjer. Sitter med tårer i øynene, er selv i uke 36.....

Så urettferdig livet er noen ganger.

Håper dere kan komme tilbake til bim etterhvert når tiden blir rett.

Føler med dere.

Stor klem

[Anonym bruker]

Dette var utrolig trist å lese.. Har aldri opplevd noe lignende selv, så kan umulig sette meg inn i dine følelser. Ei av mine bestevenninner derimot mista tvillingene sine, noe som var utrolig tøft. Det eneste jeg kan si er at du må ikke la deg knekke helt. Bruk tiden til hjelp, få støtte av folk rundt deg og gjerne profesjonell hjelp til å bearbeide sorgen. Du vil aldri glemme jenta di, men kan forhåpentligvis med tiden snu minnene fra noe kjempe sårt til noe fint (at du fikk kjenne henne i 8 mnd og at hun var velskapt!)

 

Det er absolutt en tankevekker, at livet er skjørt.

 

Masse lykke til videre og de aller beste tanker fra meg!

[kate78]

akkurat det at ho var så velskapt og uten tegn til noe galt gjør d så vanskelig. obduksjonen viste ikke noe galt heller. Jeg har bare fått til svar at "det er sånt som skjer".

 

savnet er så stort at det føles som hele sjelen revner.

 

men takk for støttende ord.

[connie79 er 2barnsmor:)]

Det finnes ingen ord!

 

** Sender deg mange varme tanker og klemmer. **

[Lillegulle<3]

Det må gjøre ubeskrivelig vondt. Veldig lei for det..

Håper du har god støtte i denne vanskelige tiden.

[Nina_J]

Nei å nei! Hva er dette?!

 

Det er jo bare helt forferdelig! Uff, nå fikk jeg gåsehud over hele kroppen...

 

Jeg har hatt samme opplevelse som deg, men jeg var ikke kommet så langt som deg! Jeg var i uke 23 da jeg mistet, men det var jo en liten baby. Det er 7 måneder siden nå.

 

Gutten vår var 500 gram og 29 cm. Verdens vakreste, men så altfor liten til å overleve.

 

Det gjør fortsatt forferdelig vondt i hjertet, men det er godt å ha en grav å gå til.

Livet begynte å gå sin gang igjen ca tre måneder etter vi mistet gutten vår, men han blir aldri glemt.

 

Du må ta den tiden du trenger for å bearbeide dette. Det er utrolig viktig!

Jeg fikk ikke sorgreaksjonen før jeg var kommet hjem fra sykehuset..alle trodde jeg tok det så bra, men det sa bare pang en dag!

Det føltest så tomt. Jeg var jo ikke ferdig med å være gravid enda..

 

Jeg var sykmeldt i to måneder. Det var nok for meg, jeg trengte å komme meg på jobb til kollegaer igjen. Men det er helt individuelt.

 

Stor klem fra meg, nå begynte jeg å gråte også...

[Swana]

Ord strekker ikke til, du har min største medfølelse. Håper det vil gå bedre med deg med tid og stunder...

[...og så er vi fire...]

Tenker på deg.

[Gjest]

Jeg vet ikke hva jeg kan si som skal kunne gjøre dette noe lettere for deg. Sitter her med tårer i øynene og skulle ønske at jeg kunne gjøre noe for deg.

Kan bare sende masse tanker og klemmer i din retning.

 

 

 

Klemmer fra Palomino

[06.05.08]

huff huff.. dette var aldeles ikkje kjekt å lese, sitter her med tårer...

 

tenker på deg...

[ღ cindarella-twinsღ]

Å huff.. fikk frysninger og tårer i øynene... føler med deg.. og skjønner godt at du syns livet er noe dritt.. det er ikke slik det skal være... håper ting ordner seg med tiden og at dere får barnet som er sterkt ønsket....

 

klem...

[Anonym bruker]

Hei. Det finnes ikke ord for noe sånt :-( Sitter med tårer som fosser ut med tanke på deg og barnefaren. Jeg må si at jeg føler meg ikke sikker på at alt skal gå bra før jeg sitter med babyen i hendene mine, men det er vel at jeg er gamlere nå enn de 2 første gangene. Tenker helt annerledes når man blir gamlere ja. Kjenner mye liv hver dag, men er det en periode på dagen at jeg ikke kjenner noe, blir jeg redd egentlig. Grunnen til dette er jo at babyen har vært i full vigør helt siden jeg kjente bevegelsene der inne. Kjennes ut som kickboksing der inne.

Ord strekker egentlig ikke til på det som du går igjennom:-( Dere må ta tiden til hjelp og snakk om det. Det kommer flere sjanser, men da må du passe på at du blir fulgt opp med samtaler og det du kan få av hjelp, for det blir nok mye reddsel og tanker når du blir gravid på nytt en gang.

Håper alt ordner seg, og det gjør det nok en gang, men ta tiden til hjelp.

[Growhow]

Du har min største medfølelse - sitter her og griner på dine vegne. Utrolig trist er det - men håper du får den støtte og hjelp til å bearbeide sorgen til å komme videre.

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Uff, er så ufattelig trist når slikt skjer. En venninne av meg opplevde det samme som deg, hun var også i uke 36 og fikk morkakesvikt. Vet at de kontaktet foreningen "Vi som har et barn for lite" og at de har fått veldig god hjelp derifra. Gutten de mistet er endel av familien- dette er 6 år siden. Han er fortsatt et naturlig samtaleemne og barna hun har fått etter dette kjenner til han og hans historie. De snakker om han og har bilder av han fremme.

 

Håper du og mannen din får hjelp til å bearbeide og leve med denne utrolige vonde sorgen.

[kate78]

Jeg er jo utrolig takknemlig for å ha to gutter fra før. Det er trist at de ikke får oppleve den etterlengtede lillesøsteren sin i livet. Om det blir et nytt svangerskap vet jeg ikke. Må vente på prøvesvar først får å høre at det ikke er en stor risiko for at det skjer igjen. Vil ikke utsette min familie for en slik tragedie igjen, så om sjansen for at det går galt igjen er noe større en normal så prøver jeg ikke.

 

Veldig tomt er det her ihverfall. Tiden som skulle vært fylt av barneskrik, bleieskift, mating, trilleturer osv ble byttet ut med sorg, dødsannonse, begravelse, gravsteinbestilling, takkekort, søking etter svar, venting på svar, besøke kirkegården......osv

 

Uvirkelig....jeg venter bare på å våkne og oppdage at det bare er en vond drøm.............................................

[Slæsh84]

Huff,dette var ikke noe kjekt. Er selv i uke 36 (37imorgen)

så jeg føler en masse med deg. Finner ingen ord,så jeg sender masse klemmer å tanker til deg.

[Mamma til Leon Aleksander<3]

Huff, så ufattelig trist og høre..

Ønsker dere alt godt fremover!

[<3Tord&Tuva<3]

Ønsker familien din alt godt framover!

 

[Firekids]

 

Så fryktelig vondt å høre at du mistet jenta di!!!

Jeg er vel en av få som kan si; jeg vet hvordan du har det.

 

Jenta mi døde etter 37 uker og jeg kjenner igjen følelsen av at sjelen har revnet.

 

Vi fikk fantastisk støtte i en sorggruppe. Håper du også får et slikt tilbud. I mellomtiden vil jeg anbefale www.englesiden.com.

Her møter du andre foreldre som har mistet sine barn (flest mødre da).

 

Hjertet mitt gråter med deg. Jeg vet at du har det uendelig tungt.

[Lykkelig_4♥♥♥♥]

Sitter her med min sønn på 10 dager og føler meg uendellig priviligert.

 

"Små føtter setter dypere spor"

 

Varme tanker og klemmer

[4skatter]

Uff, vet ikke hva jeg skal si, akkurat på den dagen, samme tid, så holdt min lille datter på å bli født, helt perfekt... Ikke langt mellom liv og død. Sender deg masse varme klemmer, og føler med deg!!