Blir ikke tatt på alvor av jordmor:-(

[Anonym bruker]

Jeg er førstegangsfødende og har veldig angst for fødselen. Ikke så mye for smertene men fordi jeg ikke har kontroll, er redd for å ikke blir hørt/overkjørt av lege/jordmor under førdselen. Samt at jeg er redd noe skal gå galt med babyen vi har strevd i tre år for å få til!

 

Jeg har fortalt jordmor om alle mine bekymringer og virkelig utlevert meg til henne. Har tidligere opplevd at leger har gjort feil i forbindelse med prøverørsbehandlig som resulterte i innleggelse på sykehus og store smerter i flere uker . Derfor sliter jeg med det å måtte la noen ta avgjørelser under fødsel og at jeg ikke føler jeg bestemmer/har kontroll.

Jordmor sier bare ting som at dette klarer du, babyen er jo så ønsket og det er bare noe du MÅ gjennom...ect...

 

Jeg har aldri sagt at jeg skal ha keisersnitt for dette er ikke noe som frister så mye mer... men får mer og mer lyst til det nå som det nærmer seg termin. Får heller ikke komme inn på sykehuset for samtaler pga jordmoren jeg har her i kommunen er også den som tar mye disse samtalene på sykehuset....

 

Skulle bare ønske jeg kunne bli tatt på alvor, har jobbet masse med angsten min på egenhånd gjennom svangerskapet og er innstilt på at jeg skal føde selv om det skremmer vettet av meg. Skal snakke med fastlegen min neste uke og høre om jeg kan få en samtale med lege på sykehuset, men er så redd for å ikke bli tatt på alvor her heller...huff..

Skulle virkelig ønske jeg kunne glede meg nå de siste ukene og ikke grue meg så masse...

 

Noen andre som sliter med noe av de samme tingene som kan gi råd?

[Anonym bruker]

Kjære deg!

Vet at du ikke har det lett nå, og kjenner meg veldig igjen. Første fødsel var ikke noen fin opplevelse, og jeg gruet meg veldig til nummer to. Det jeg kan anbefale deg er å skrive ned alt det du er bekymret for. Dersom du ikke kommuniserer med den jordmoren du har, så KREV å få snakke med en annen jordmor på fødeavdelingen. Det er jo også lov til å bytte fødested dersom du ikke føler at du blir tatt på alvor der du har søkt om fødeplass!!!!

Har akkurat født nummer to selv, og hadde en fantastisk opplevelse denne gangen. Krysser fingre for deg og ønsker lykke til. Ikke glem at det faktisk er du som er hovedperson her, og at du har så absolutt lov til å still krav!

Uansett, snart er du mamma, og det finnes ikke noe bedre!!!

[Freija]

Jeg vil anbefale deg å bruke det man kaller en doula. Ha med deg en venninne eller et familiemedlem som er vel bevandret i det å føde. Ha samtaler om fødsel og dine ønsker. Dette, samt et velskrevet ønskebrev til føden, kan kanskje være med på å sikre deg å bli hørt.

 

Jeg har selv slitt med fødselsangst og overvunnet denne og det gjør man bare ved å møte angsten sin som jo i ditt tilfelle må skje ved å føde et barn.

 

Om du har en person med deg som er din talsmann, som er din stemme under fødselen om du ikke klarer å ytre noe selv, så blir du ikke overkjørt. De har ikke lov til å gjøre ting du ikke ønsker, selvsagt sett at alt er vel med deg og barn.

 

Når det gjelder at noe skal være galt med barnet, så er jo sjansene liten for det. Det beste for barnet er å bli født vaginalt og det er generelt færre senkomplikasjoner som følge av en vaginal fødsel. Be om samtale på føden. Du ringer selv og ber om dette, du trenger ikke gå via legen din. Du kan få snakke med både jordmor og lege der. Selv fikk jeg skrevet i journalen min at ved alle tegn på at fødselen (utviklet angst etter første fødsel)skulle gå som den første, så skulle det tas KS. Nå er jeg riktignok reddere for å bli snittet i enn for å føde, men den gangen var jeg altså så redd at jeg så selv KS som en utvei. Men som sagt; overlegen på KK var veldig til hjelp for meg. Han roet meg ned med tanke på å oppleve det jeg var redd for. Og det jeg var redd for hendte ikke og det var, klisjeeaktig nok, en vanvittig styrkende opplevelse å møte angsten i døra og overvinne denne.

 

Uansett hva du finner ut av, så lykke til. Husk bare; alt ordner seg!

[Anonym bruker]

Hvorfor heter det at man "ikke blir tatt på alvor" når man ikke får det som man vil? Kanskje hun faktisk mener at det ikke er indikasjon for keisersnitt og masse oppfølging selv om du har hatt en vanskelig fødsel? Kanskje hun heller vil bruke tid på medisinske ting som det er lettere å gjøre noe med? Sorry, men jeg synes det virker som om "alle" har fødselsangst nå. Ingen som "bare" er nervøse for fødselen. Må være ekstremt tidkrevende å snakke og snakke og snakke med alle dem som er redd for fødsel. Ikke rart det er vanskelig å få vanlig time til jordmor

[Anonym bruker]

Dette var da et litt krast svar? Når man er redd og engster seg er det viktig at man føler at noen forstår hva man gjennomgår. Det er vel det som menes med å "bli tatt på alvor". Om "alle" har fødeangst vet jeg ikke, men om det nå så er at man er redd, så er det vel flott at det finnes kompetente fagfolk man kan snakke med og bli roligere av!

[Anonym bruker]

Er jo ikke så rart at mann blir skremt/gruer seg/ har behov for å snakke med jordmor om fødsel! Herregud det er jo det største som skjer i livet og mest sansynelig det mest smertefulle også!

Folk er da forskjellig! kjente meg litt fornærmet av utsagnet ditt!!

[Athravil]

"Å bli tatt på alvor" betyr ikke nødvendigvis å få det som man vil, men å føle at man blir trodd på og respektert med de følelsene og redslene man har. At man får konstruktive tilbakemeldinger om hva som kan skje, hva man kan gjøre for å bearbeide følelser og redsler osv. Ikke bare bli overkjørt med at "en fødsel gjør vondt, deal with it"...