Vaginal fødsel vs keisersnitt (samme som inne på fødselsdebatten og føselsangst)

[Anonym bruker]

Jeg har postet dette inne på siden for fødselsangst og fødselsdebatt også, men syns det var greit å poste den her inne også

 

 

Jeg er tidlig i svangerskapet, men har allerede begynt å se frem mot fødsel med skrekk.

 

Grunnen er denne: Jeg har aldri klart å gjennomføre en gynekologisk undersøkelse. De legene som har forsøkt det på meg mener at jeg har en form for vaginisme. Jeg spenner alle muskler så mye under undersøkelse at de ikke får den metallgreia (vet ikke hva den kalles, men den som skal utvides) inn mer enn et par cm.

 

Sist jeg forsøkte en slik undersøkelse gikk det jo heller ikke bra, og legen min sa: "Slik kan du jo bare ikke leve" - jeg har jo ikke hatt noen problemer i hverdagen da forsåvidt, bare ved slike undersøkelser. Jeg sa til henne at jeg ikke forsto hvordan jeg på et tidspunkt skulle komme meg gjennom et svangerskap og en fødsel når jeg ikke en gang klarer en GU. Hun sa at hvis jeg hadde det slik fortsatt da så måtte det bli keisersnitt. Så satt jeg der da, en uke senere, gravid som bare det (noe jeg er veldig glad for )

 

Er det umulig å klare en fødsel når man ikke klarer å gjennomføre en GU? Eller er ikke dette sammenliknbart?

 

Hvis jeg får beskjed om å ta keisersnitt, er dette en fødselsmetode som medfører store farer? Eller kan man ta imot det med et smil? Har hørt så mye rart (det er vel alle disse historiene som er problemet, siden vi var små har vi jo bnesten daglig sett fødsler på tv eller hørt hårreisende historier fra andres fødsler)

 

Dette ble langt men jeg håper at noen har noen innspill.

[Lillegull,2 på jorden,1 engel]

Vet ikke så mye om problemet ditt, men håper du får snakket med noen kyndige om det, for dette kan du ikke gå rundt og spekulere på hele svangerskapet! En GU og en fødsel er jo to vilt forskjellige ting da, men det ville være umulig for meg (og andre) å si noe om muligheten for at du ville kunne gjennomføre en fødsel.

 

Når det gjelder keisersnitt kan jeg derimot en del. Et planlagt keisersnitt medfører ingen stor fare for mor eller barn. Det er en trygg måte å bli født på for barnet, men det er litt risiko for komplikasjoner for mor. Alt i alt er risikoen veldig liten for at noe skal gå galt.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Takk for svar Jeg skal snakke med lege/jordmor om dette men det føles så lenge til så jeg tenkte jeg skulle lufte problemet her

 

Er det mye større mulighet for komplikasjoner med KS enne med vaginal fødsel? Det er jo mye som kan skje i løpet av en fødsel også. Huff, kunne ønske jeg var like nøkternt anlagt som bestemoren min. På henne høres det ut som om at det bare er å svinge innom sykehuset og ploppe ut et barn Tror nok tidens tann har farget opplevelsene litt

[Nasseline]

Det er sjelden det skjer alvorlige komplikasjoner ved ks. Og enda sjeldnere når det hele er planlagt.

[Anonym bruker]

En vaginal fødsel er naturlig...vet ikke hva som kan gi mest komplikasjoner, men en ting er sikkert: det er verre å komme seg etter et keisersnitt...uansett pga såret i magen/ livmorveggen. Noen blir selvfølgelig vonde i feks underlivet etter en vaginal fødsel også, men det går fortere over. Jeg har opplevd begge deler, og vet hva jeg foretrekker.

Lykke til med valg...bruk tiden til hjelp og snakk med mange som kan hjelpe deg.

[Anonym bruker]

En vaginal fødsel kan gi store komplikasjoner for mor og barn, akkurat som et KS kan også gi komplikasjoner.

Komplikajsoner som følge av vaginal fødsel er skader i underlivet, psykiske reaksjoner dersom man har en hard fødsel, skade på barn etter tang eller oksygenmangel. Fare for hasteKS med de komplikasjonne det kan medføre.

Komplikajsoner som følge av et planlagt KS er at det er fare for infeksjon i sårlagene, noe forhøyet sjanse for blodpropp, og en minimal fare for rift på blære/tarm. For barnet sin del får det ikke presset ut all fostervann av lungene, og kan i noen tilfeller ha noe startvansker med pusten.

 

Det er ikke nødvendigvis verre å komme seg etter et KS enn etter en vaginal fødsel. Jeg har vært gjennom begge deler.

Etter den vaginal fødselen (som var helt jævlig, 20 timer med tette rier og en 3 grads revning) klarte jeg ikke å sitte uten store smerter på nesten 2 mnd. I tillegg var jeg fysisk utslitt etter den harde fødselen.

Etter det planlagte KS hadde jeg smerter i 5-6 dager (de siste dagene trengte jeg ikke ta smertestillende engang) og var i storform! Ingen kompikajsoner :-)

 

Så hva som er "best" avhenger av hva slags vaginal fødsel en får, og hvordan kroppen reagerer på KS.

 

Jeg skal ha planlagt KS neste gang, er ikke i tvil om hva jeg foretrekker!

[Anonym bruker]

Tusen takk for tilbakemeldinger fra dere alle.

 

Det er jo like mange delte meninger her som jeg forvenet

 

Jeg er jo så tidlig i svangerskapet enda at jeg har god tid på å prate med jordmor osv. Men jeg har generell smerteangt grunnet lite opplevelse av smerte..(høres kanskje litt bakvendt ut, men jeg har liksom aldri hatt ordentlig vondt så jeg reagerer på den minste ting)

 

Jeg er fryktelig usikker på hva valget blir, og er lei meg for at dette allerede overskygger det fine ved svangerskapet.