Gå til innhold

18 åringer som får barn..


Anbefalte innlegg

hva synes dere om det ?

 

Jeg er selv 18 (blir 19 i år) er 28 uker på vei å gleder meg helt villt.

jeg er sammen med barnefaren og vi bor for oss selv. han har fast inntekt, og jeg kommer til å få noe inntekt av nav å litt sånn. jeg rekker akkuret å bli ferdig med det siste skole året mitt nå i år før babyen kommer. så blir det ett fri år med babyen og så begyner jeg i læra..

vet det er mange som synes det er tidlig å håper dere svarer meg ærlig, liker å høre hva andre mener.

 

jeg mener selv jeg er klar for det, har jobbet i barne hage å har flere søsken så vet jo hva jeg har å vendte meg, vi har god nåk økonomi, samboer har lappen, jeg holder på å ta, hus, bil osv har vi også så mener selv det kommer til å gå fint, å at ugen får det bra, den har mere nok av klær å utstyr allerede å =P

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/137582153-18-%C3%A5ringer-som-f%C3%A5r-barn/
Del på andre sider

Fortsetter under...

jeg er 23år :) har to flotte barn.. fikk første som 18åring.. nå er nr tre på vei :D så nei.. syntes ikke det er noe galt jeg :) har kosa meg fint jeg og vi klarer oss flott. ser ikke ut som dere trenger frykte noe.

 

Men klart, du får jo ikke gått ut like mye som før :) men kos deg med barnet :D

Jeg er selv 30, og jeg ser ikke noe galt med at du er 18. Du har valgt det selv. Det er ikke noe problem å gå skole gang selv om man har barn. Jeg går høgskole og har to barn. Det har gått fint. Bruker barnehage på dagen. Fordeler og ulemper med det meste. Jeg syns det er flott å være ung og få barn. Det er en påkjenning for kroppen å gå gravid. 18 år da er man ung og har mye energi. Barn er krevende. Uansett om man er 18 eller 40.

Du vil nok vokse mye på bli mamma. Det er andre ting i livet som blir mer viktige. Men hvem kan ha vondt av det?

Alle trenger litt barnevakt innimellom til å gå ut og gjøre andre ting. Det er viktig. Det gjør jo de som er over 30 også. Det trenger du ikke ha dårlig samvittighet for.

Jeg tror du vil klare deg kjempe bra. Med første barn blir det jo uansett litt prøving og feiling i barneoppdragelsen. Men man lærer jo etterhvert. Ingen er feilfrie. Lykke til!!

  • 2 uker senere...

Nei,sålenge man er fornuftig å har noe mellom øra, så synes ikke jeg at alder har så mye å si.

Dere har jo orden på økonomi og hus,bil etc, så hvorfor ikke?

Virker som at dere tar dette seriøst i motsetning til mange andre jeg kjenner på deres alder som venter barn;)

Så stå på, og masse lykke til;)

Gjest ønskebrønnen

Hei Hei:)

Jeg ser ikke noe galt i å få barn i alder av 18 år. er enig i anonym over her.

 

er selv 20 år, og har prøvd å blitt gravis siden jeg var 18. og det hadde jeg planlagt siden jeg var 16. useriøs planlegging, men da dagen kom og "planen" skulle settes til verks, begynte vi jo også å prøve. må si meg mektig lei av negative prøver og alle skuffelser som følger med, men det er en annen sak.

 

og, ja, jeg føler meg voksen nok til å bli mor. til at i blir en familie. om noen lurer. har vært sammen med sambo/forloveden en god siden jeg var 16.

Annonse

Hei! Jeg ser ikke noe galt i det! Dere klarer det nok kjempe fint! Det er så koselig! Jeg er selv 19, var 18 da jeg fikk først, og nå er jeg 27 uker ut i svangerskap nr 2. =) jenta mi er nå 10 mnd. Jeg angrer ikke et sekund på å bli mor tidlig! Er i sammen situasjon som deg, og så lenge man klarer seg økonomisk og har noe å gi så er det greit!

  • 4 uker senere...
  • 4 uker senere...
  • 2 uker senere...
  • 2 uker senere...

Hei. Jeg var selv 19 år da jeg ble mamma for første gang og jeg følte meg voksen nok,.. jeg og barnefaren valgte å gå hver vår vei etter ett års ekteskap. ( og det ble bare meg og barnet i mange år.) når en er ung er det meste en lek, en har mye energi og pågangsmot... og alt ordner seg i masjen : ) Jeg hadde ikke verdens beste økonomi, men tid og overskudd til veslejenta mi. Da jeg var 35 år fikk jeg nr 2. Jeg følte ikke lengre at det var ikke en selvfølge å få barn, jeg var mere bevisst på hvilket vidunder dette var, i tillegg til økonomisk trygghet og at jeg da hadde en trygg yrkesmessig plattform. det var langt enklere for mennesker rundt meg å gi "velmenende råd" i tide og utide da jeg var ung mor :) Det var det ingen som turde senere. Nå skal jeg ha nr 3. og gleder meg veldig til dette.Jeg er en voksen kvinne med inegritet og trygghet i meg selv. Jeg skulle gjerne vært 10 år yngre og fått barna mine samlet, men,.. lykke til med familieforøkelsen !

Heihei. Er selv 21 år og mange synes kanskje det er ung alder å bli mamma i, men selv føler jeg at dette skal gå velig bra! Barnet er planlagt og høyt ønsket, så vi vet hva vi begir oss inn på. Vi har fast jobbe begge to, eier leilighet sammen, har relativt grei økonomi og har vært sammen i 6 år, så kom ikke som noe skjokk for noen da vi fortalte at jeg var gravid;) Poenget er at man ser selv når man er klar, men personlig er jeg glad for at jeg venta, fordi jeg føler at jeg har vokst masse fra jeg var 17-18 til jeg ble 20. Disse årene har gjort stor forskjell på livet vårt, og vi er mer målbevisste på hva vi øsnker og klarer. Det viktigste er å ha vett i skallen når man skal bringe fram et barn! Ikke ut å feste ofte, ta seg av barnet og oppdra det bra osv... Ønsker deg bare lykke til;) Det blir hva man gjør det til;) Vet om mange "dårlige" mødre som både er 18 og godt oppi slutten av 20-åra som burde ha tenkt seg bedre om hva de holdt på med. Så alder er ikke alltid en faktor, så lenge man ikke er 14-17 år vil jeg si!

  • 3 uker senere...

Virker som du vet hva du gjor, og da gaar det helt sikkert greit. Enn daarlig mor har ikke noe med alderen aa gjore, men om man er klar for det eller ikke. Det kan hende at du blir en mye bedre mor enn en paa 40 som kanskje ikke er klar for det.

 

Lykke til :-)

  • 3 uker senere...

Annonse

Kjenner ei som ble mor da hun var 16 år og fikk barn nr 2 rett etterpå. Hun var alenemor. Hun har klart seg bra i motsetning til f.eks andre eldre som fikk barn(som aldri skulle vært mødre en gang).

Godt eksempel på at man ikke skal dømme etter alder:)

Jeg var 16( bare noen dager fra jeg fylte 17) når jeg ble gravid og jenta mi ble født 2 måneder før jeg var 18.

 

Vi har klart oss kjempebra, jeg var alene med henne helt hun ble tre da flyttet kjærsten min igjennom to år inn og han bor her enda :-)

 

Samtidig så ser jeg at veldig mange andre venniner ikke klarer seg så bra, det er en del man må innse at man ikke lenger kan holde på med.. ( de har alenemorfester hver helg hvor de får barnevakt og drikker seg stupfulle fordi de er jo unge og må leve livet, som de sier, jeg melder avbud hver gang...) Noen av de fødte i mai, og begynte på disse festene allerede bare to uker etter de hadde født...! Jeg sier ikke jeg er perfekt selv, men jeg har vel innsett at man må bli plutselig litt voksne når man får barn tidlig og det er det noen som ikke forstår og det er synd!

 

Sånn som du har tenkt virker alt kjempe perfekt, fast inntekt, bopel, bil osv høres veldig bra ut og jeg tror du kommer til å bli en kjempefin mamma. Jeg syntes ikke det er noe i veien med unge mødre, sålenge de forstår at nå er det en annen person som er avhengig av meg.

 

Selvfølgelig skal man ha barnevakt en gang i blandt og komme seg litt ut, men med måtehold :-)

  • 6 måneder senere...

ønsker deg lykke til jeg, for det går helt sikkert minst like bra som du tror. (og antakelig enda bedre=) jeg fikk 1. mann når jeg var19 (planlagt) og nr to når jeg var 22 (like planlagt ;) har vel oppover åra vært den yngste i alle foreldremøter på skolen og i bhg, men er selv utdannet barnepleier, så har aldri vært noen som har lurt på om vi skulle greie det.. når barna var små, drev jeg fam.bhg hjemme. da fikk jeg litt mer tid før de skulle i stor bhg. de begynte der når de var 3, men jeg drev fortsett noen år hjemme etterpå og. selv om vi var 16 og 18 når vi ble sammen, holdt forholdet i 12 år. (er vel mange som ikke har holdt så lenge, sjøl om de var godt voksne når de flyttet sammen..) og vi samarbeider godt fortsatt (kanskje nettopp fordi vi har kjent hverandre fra vi var unge??)

 

nå har jeg visst gått i ungdommen att, og fått "ny" mann og en litan baby på 5 mnd. har i mellomtida blitt 33, og synes at svangerskapet, og spesielt det å komme i form att etterpå, gikk mye lettere når jeg var "ung". men en fordel nå, er at je har så store unger, at de finnes ikke sjalu. de er bare kjempestolte! og føler at je følger unga på en litt annen måte ann mange andre foreldre (de har jo unger i klassa som har foreldre på alderen med mine..) de forteller meg alt, og je kan gi råd på en sånn måte at de skjønner det, istenefor å gjøre det motsatte.

 

som du skjønner (je skrev meg visst litt bort her,,) så ser jeg bare fordeler med å bli mor i såpass ung alder, så lenge dere har et stabilt forhold og grei økonomi.

 

lykke til!! =)

  • 3 måneder senere...

har selv nettopp blitt 19 å vente mitt første barn 1 september:-) har vært sammen med barnefaren i over 3 år, å vi sjer fram til at den lille jenta vår kjæm t værden!! va jo ikke planlagt, men har aldri i livet kunna tænkt på abort.

  • 1 måned senere...

jeg var 16 da jeg ble gravid =) fikk min nydelige datter da jeg var 17... synes jo selv at da jeg var 16 var jeg "voksen" nok, og føler meg liksom ikke noe særlig eldre her jeg sitter som 19 åring! men hadde min søster blitt gravid nå ( hun er snart 16) hadde jeg reagert STERKT altså. ser ting med litt andre øyne da ;)

vi har også god økonomi, min forlovede (også barnefar) jobber i nordsjøen, og jeg tar noen jobbvakter innimellom. nå ser vi etter et hus (da må jeg få meg en jobb med fast inntekt), vår datter går i barnehage og jeg holder på med sertifikatet. er det en ting jeg "angrer" på, er det at skolen ikke er fullført! det byr på litt vanskeligheter når jeg må ta den på et senere tidspunkt, men man får bare innrette seg etter det =) du har det jo greit, siden du er ferdig med vg FØR du får knøttet! jeg mener at man innretter seg (uansett alder) for å bli mamma! =) det er en helt spesiell følelse, og man kommer aldri til å angre på det!!! (det er vel noen som gjør det, men sikkert få).

 

masse lykke til med den lille!!! =)

Jeg var selv 18 da jeg fikk jenta mi, jeg har vokst mye på det og få en liten unge. jeg holder nå på me skole og eneste fravære jeg har er 3 dager da lillejenta mi har vert syk. tiligere når jeg gikk på skole skulket jeg mye. men nå tar jeg utdannelse for meg selv og jenta mi, slik at jeg kan få en jobb hvor jeg tjener bra, vil ha hus og slike ting og kunne kjøpa så og si det jeg vil, at jeg har mulighet til og kunne spare.

Jeg har samboer og så fort jeg begynner og jobbe skal vi søke lån og få oss et hus:)

  • 6 måneder senere...

Ser ikke problemet i det hele tatt, sålenge man tar ansvar og gir barnet et godt liv! :)

 

Jeg var 16 år når jeg ble gravid, og både jeg og vesla har det kjempebra sammen. Nå er hun 2 år gammel og er ei glad og flink jente som ligger godt over gjennomsnittet i det meste :)

  • 10 måneder senere...

Jeg var også 18 da jeg fikk min første, og det gikk kjempebra!!!! Fikk nr 2 da jeg var 22 og nå venter jeg min tredje og rekker å bli 32 før nurket kommer. Har fremdeles samme mann og vi har vært gift i godt over 10 år.

Så LYKKE TIL MED LIVET!!!!

  • 5 måneder senere...

Jeg var 16 år da jeg ble gravid, og 17 da han kom til verden. Jeg er i dag 19 år med en 2 åring, så nei syns absolutt ikke at det er for tidlig. Jeg har samboer, hus, bil og fast jobb, og når man har alt på stell og føler seg klar så er det ingen fare å bli forelder : )

  • 4 uker senere...

Etter MIN mening syns jeg det er alt for tidlig for en 18 åring å få barn. Generelt syns jeg ikke 18 åringer i dag er "feflekterte" over noen ting, de jeg har pratet med tenker kun 1 år fram i tid- ikke 10 år frem i tid. Hvorfor er det en trend blandt unge jenter å få barn? Virker som unge jenter ser på det som status å¨gå rundt på en barnevogn.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...