Naturlig fødsel vs keisersnitt

[Anonym bruker]

Jeg er tidlig i svangerskapet, men har allerede begynt å se frem mot fødsel med skrekk.

 

Grunnen er denne: Jeg har aldri klart å gjennomføre en gynekologisk undersøkelse. De legene som har forsøkt det på meg mener at jeg har en form for vaginisme. Jeg spenner alle muskler så mye under undersøkelse at de ikke får den metallgreia (vet ikke hva den kalles, men den som skal utvides) inn mer enn et par cm.

 

Sist jeg forsøkte en slik undersøkelse gikk det jo heller ikke bra, og legen min sa: "Slik kan du jo bare ikke leve" - jeg har jo ikke hatt noen problemer i hverdagen da forsåvidt, bare ved slike undersøkelser. Jeg sa til henne at jeg ikke forsto hvordan jeg på et tidspunkt skulle komme meg gjennom et svangerskap og en fødsel når jeg ikke en gang klarer en GU. Hun sa at hvis jeg hadde det slik fortsatt da så måtte det bli keisersnitt. Så satt jeg der da, en uke senere, gravid som bare det (noe jeg er veldig glad for )

 

Er det umulig å klare en fødsel når man ikke klarer å gjennomføre en GU? Eller er ikke dette sammenliknbart?

 

Hvis jeg får beskjed om å ta keisersnitt, er dette en fødselsmetode som medfører store farer? Eller kan man ta imot det med et smil? Har hørt så mye rart (det er vel alle disse historiene som er problemet, siden vi var små har vi jo bnesten daglig sett fødsler på tv eller hørt hårreisende historier fra andres fødsler)

 

Dette ble langt men jeg håper at noen har noen innspill.

[Freija]

Jeg er ingen gynekolog, men jeg kan jo alltids gjette.

 

Når du føder, så har du ikke noe valg. Kroppen jobber seg aktivt frem mot fødsel og du er i en tilstand der smertene er positive. Du skal få møte barnet ditt og kroppen din får dette til med eller uten at hodet er med. Jeg *tror* ikke det er sammenlignbart med en GU, men det er selvsagt bare noe jeg tror. Det er mange som er redd for GU i større eller mindre grad som likefullt klarer å gjennomføre en fødsel. Det er mange grunner til at man kan synes det er vanskelig å bli behandlet nedentil og noen syns nok også dette kan være vanskelig under en fødsel. Men du kan jo avtale med jordmor at det skal være minst mulig med vaginale undersøkelser når du skal føde. Og uansett så bruker de jo bare fingrene sine, ikke noe instrumenter.

 

Jeg håper du finner ut av det og får noen kvalifiserte svar. En fødsel kan være helt fantastisk, det har mine vært, hvertfall 75% av dem og jeg er supermisunnelig på alle som får lov til å føde. Det er jo gøy!

[Rampegutt08+Bøllefrø12]

hei. et keisersnitt er mer risikabelt enn en vaginal fødsel og du vil være veldig uopplagt og ha vondt lengre etterpå. så synes ikke man bør ta det hvis man ikke MÅ ha det grunnet komplikasjoner. enhver fødsel er forskjellig fra person til person. det er ikke noe vi kan kontrollere..

[Bekkenløsning]

Når fødselen er i gang, styrer du ikke selv lenger.

Jeg husker jeg klarte ikke å holde igjen, kroppen ville presse alt det den kunne.

Dessuten har du jo fått noe inn ihvertfall EN gang før;0)

[Anonym bruker]

He he.. HI her

 

Jeg har fått noe inn før ja Det var det jeg sa til legen min også når hun sa: "Men herregud, sånn kan du jo ikke leve" Angående legen forresten. Jeg syns det er ekkelt at gynekologer har lange falske negler. Greit når hun skulle inn med instrumentet, men når hun ikke fikk det fil og skulle forsøke med fingrene - aiai

 

Problemet er at jeg har en vanvittig angst for smerte, og jeg er redd for at denne angsten skal få meg til å spenne meg så mye at fødselen blir ekstra smertefull. Samtidig så ønsker jeg å oppleve en vaginal fødsel for jeg syns det høres ut som en fantastisk opplevelse, til tross for smertene. Jeg skal nok snakke nøye gjennom dette med lege og jordmor.

 

Jeg er bare redd for at jeg skal stryke med. Jeg vet at sannsynligheten er minimal, men man kan jo få hjerneblødning av all pressingen eller kanskje blø ihjel.

 

Nå høres jeg vel ikke ut som en veldig egnet mor med slike tvangstanker.. men jeg er ikke slik til vanlig altså Jeg er alltid den som forteller alle andre at de skal slappe av og at alt går bra osv, men med en gang det dreier seg om meg ser jeg for meg er det ikke så lett lengre

[tussemor5]

Heisann!!!!!!!!!!1

 

Kjenner meg litt igjen med det å hate GU, de får spatelet inn i meg, men jeg jobber voldsomt for å "slappe" for jeg vet at det gjør mindre vondt da.

 

Jeg gruet meg voldsomt til fødselen min (hater smerter), men gruet meg aller mest for evt epidural, for jeg liker absolutt ikke tanken på at noen skal stikke meg i ryggen, jeg synes at det er fryktelig vondt, andre synes det er helt greit. Uanset, derfor forberedte jeg meg på vaginal fødsel uten epidural og tenkte mye gjennom hva som får meg til å slappe av og "koble" ut når jeg har smerter (har vært veldig plaget med sterke mens smerter), så jeg begynte tidlig å forberede meg sammen med gubben og jordmora mi. Trente på å puste, lagde cd med deilig musikk (den fikk vi aldri brukt), skrev brev til sykehuset om at jeg ville ligge i badekaret og ha varmepakninger når jeg var oppe. Dette hjalp gjennom mye, men det endte med epidural lell pga av lang fødsel, men for å si det sånn, det var helt annerledes å trykke noe ut enn å få noe kaldt og hardt inn og du bryr deg døyten i om noen står mellom beina dine å "graver"... tror i utgangspunktet både mor og barn har det best med vaginal fødsel, men hvis det er årsaker som tilsier at det ikke er bra er ks ett bra alternativ, men det er noe høyere risikofaktorer ved et ks pga at det er ett kirurgisk inngrep og ikke "naturens gang".

 

Lykke til med valget og med fødselen uansett hvordan den blir. Du har mye å glede deg til

[MsHill]

Jeg leser at du er engstelig for at du skal stryke med under fødselen, og føler med deg. Tanken streifet meg også når svangerskapet nærmet seg slutten, men jeg tenkte som så at det finnes ikke tryggere sted å være enn på et sykehus omgitt av leger og helsepersonell. Min fødsel endte i keisersnitt ved full åpning, så jeg kom aldri til selve pressingen, men jeg følte meg hele tiden trygg. Man blir så godt ivaretatt av jordmødrene som overvåker både vår og barnets helse konstant, og hvis de vet på forhånd at man er litt nervøs blir man ekstra godt fulgt opp. Det er ihvertfall min erfaring :-)

 

Som sagt endte min fødsel i keisersnitt, og nå, 9 uker etter, er jeg overrasket over hvor lite plager jeg har hatt. Men som noen har nevnt tidligere, er det generelt større risiko ved operasjon. Det sies jo også at barnet har best å fødes på normalt vis. Min erfaring etter fødselen er at neste gang ønsker jeg å føde normalt, men keisersnitt er ingenting å være redd for det heller! Og jeg er normalt ikke av de tøffeste... Så dette kommer helt sikkert til å gå strålende, uansett hvordan du velger å føde :-)

 

Masse lykke til! Du har så mye å glede deg til.

[MorLykkelig]

Jeg husker hvor overrasket jeg var da jeg kom på føden. I forkant var jeg opptatt av at jeg måtte barbere meg så jeg så normal ut nedentil siden folk kom til å se rett oppi halla, jeg var redd for å bæsje på meg, redd for å kjefte på noen osv. Men da jeg var midt oppi rier og alt, så kunne jeg ikke gitt mer f**n i noe som helst annet enn å puste. Og jeg tror det ligger noe i at en ting er å få dette instrumentet oppi deg når du er på GU, noe annet er å få noe ut ved en fødsel. Det er en naturlig greie, og kroppen hjelper automatisk til også.

Nå endte fødselen min i et hastekeisersnitt, og jeg ville aldri valgt å ta et ks frivillig. Det er sikkert noe annet hvis man planlegger det. Men et ks er en STOR operasjon, og du får klar beskjed om å ta det med ro i 6-8 uker etterpå. Jeg husker jeg hadde problemer med å løfte guttungen de første dagene, og det var for meg veldig vondt å måtte få hjelp til det.

Kanskje det kunne være en ide for deg å gi utrykk for å ønske en vanlig fødsel, men at de kanskje har det litt i bakhodet at det kan bli aktuelt med et ks underveis. For man vet jo aldri hvordan man vil reagere på en fødsel før du er der.

[mooch]

Hei

Jeg kan ikke svare på forskjellen mellom vaginal fødsel og KS, men jeg sliter med et lignende problem og kan jo fortelle hvordan jeg jobber med det.

 

Min fødselsangst (pga tidligere traumatisk fødsel) gir utslag i anfall av panikkangst hvor jeg ikke får puste. Det er veldig lite "hensiktsmessig" siden pust er en viktig del av arbeidet man gjør under fødsel.

 

Jeg ønsker å føde vaginalt og går derfor til samtaler på sykehuset. Kommer til å lage en "kontakt" med dem som sier hvordan de best kan hjelpe meg (psykisk). Dessuten har vi avtalt at hvis det på et eller annet tidspunkt i fødselen viser seg at det blir vanskelig å gjennomføre, så får jeg KS.

 

For å forberede meg best mulig har jeg tenkt å gå på lamaze-kurs, til tross for at jeg skal ha epidural. Jeg ønsker å ha god kjennskap til hvordan jeg kan jobbe med pusten min.

 

Foreslår at du tar kontakt med sykehuset og ber om en samtale pga fødselsangst, og forklarer situasjonen. Det kan jo hende dere finner en god løsning som gir deg en positiv fødselsopplevelse. Det er i hvertfall min målsetting (prøver å tenke positivt her ;-)

 

... ellers er det jo interessant at leger og jordmødre i mye større grad enn andre kvinner tar KS.

[MorLykkelig]

At leger og jormødre oftere tar keisersnitt, kan jo ha noe å gjøre med at de i sitt arbeid ser ALT som er av ulike fødsler. Vil jo da tro det er naturlig at det i seg selv kan skape litt angst...

Nå ble det KS på meg med førstemann, og håper virkelig jeg slipper unna det med nestemann. Går en fødsel som normalt, vil man vanligvis komme seg mye kjappere enn etter et KS. Jeg følte meg veldig redusert etterpå, og jeg fikk beskjed om at jeg var en av de heldige som kom meg raskt... Kan ikke helt skjønne det jeg men..

Men for all del, har man en så stor angst at man ikke får jobbet seg ut av det før fødselen, så har jeg ALL respekt for de som velger KS

[Anonym bruker]

krmt krmt... ikke alle som er uopplagt og har så vondt etterpå da! KS er like forskjellig fra person til person som vaginal fødsel!

[Anonym bruker]

Hei!

 

Sannsynligheten for at du skal "stryke med" er jo som du vet veldig liten. Men veldig mange sliter med disse tankene, og kan ikke annet enn tenke at det er naturens måte å gjøre oss sårbare på, for at vi skal skjønne at vi må ta oss av barnet som kommer... Tenker at dette er et slags bevis på at vi er i slekt med dyrene:-)

 

Ellers tror jeg det er kjempeviktig at du får jobbet med dette sammen med jordmor på sykehuset på forhånd. Epidural og et minimum av vaginalundersøkelser kan hjelpe deg mye. Og så er det faktisk sånn, at en del kvinner som har med seg overgrep i bagasjen, faktisk føler at de på en måte blir "helet" gjennom en fødsel - det vonde er blitt jaget bort, opplevelser med underlivet forbindes med noe positivt i stedet. Dette er selvfølgelig svært individuelt, da. Anbefaler deg å smøre deg med olje eller en "anti-revne-krem" i ukene før fødsel, både for å unngå revning, men også for å bli litt mer kjent med ditt eget underliv, få et nytt forhold til det.

 

Dette er helt klart en utfordring for deg, men det kan faktisk ende opp i noe veldig positivt.

 

Lykke til!

[wilma07]

hei..

 

jeg har å stor skrekk for GU undersøkelser, gråter når jeg skal inn å gjennomføre det. har heldigvis funnet en forståelsesfull lege som jeg går til hver gang, det hjelper litt siden han er så flink.

 

jeg har født to barn å hatt ett KS(på grunn av seteleie), de gangene jeg fødte kom jeg meg raskt etter fødselen å var i fin form. etter KS tok det veldig lang tid før jeg kom meg, fikk infeksjon å ble sittende i en stol, i to uker.

 

jeg vil ikke råde deg til det ene eller det andre, er veldig forskjellig hva som er rett for hver enkelt. du må bare kjenne på hva du føler er rett for deg.. gruer du deg masse så er nok et KS det rette for deg.

 

lykke til..

[Anonym bruker]

ang keisersnitt.

Jeg har et barn, som ble forløst med planlagt keisersnitt. Hadde store smerter etterpå, kunne ikke gå på 3 dager, bare svimte av. Det var en stor belastning, og jeg var medtatt lenge.

Nå er jeg gravid igjen og jeg velger keisersnitt en gang til, men denne gange er jeg mer redd. Nå vet jeg hva jeg går til. Men tør ikke føde vanlig, selv om de fleste på barsel var oppe å gikk rett etter fødsel, mens jeg lå rett ut og var veldig dårlig. Så vanlig fødel er ofte lettest. Kunne ønske jeg turte, men det gjør jeg IKKE

[NormaJean]

jeg vil anbefale deg å gå til jordmor samtaler på sykehuset du skal føde på! siden legen din er kjent med problemet ditt, vil han kunne skrive en henvisning for deg.

det har hjulpet meg MASSE å gå til jevnlige jordmor samtaler hvor jeg har fått diskutere det som plager meg og kommet frem til den beste løsningen for meg. Jeg har sammen med overlegen og jordmor kommet frem til vaginal fødsel og jeg har tilogmed begynt å glede meg. Dette hadde ikke gått uten den flotte hjelpen jeg har fått på sykehuset og den tiden de har satt av til å hjelpe meg.

Har ikke akkurat samme problem som deg, men jeg tenker som så at hvis du får litt hjelp til å sette ord på følelsene dine og jobbe deg frem til roten av problemet så kanskje du vil oppdage at dette kommer til å gå helt greit:) du kan jo også feks skrive ett fødebrev hvor du presiserer at du ønsker minst mulig "undersøkelser" der nede under fødselen. veldig vanlig at jordmødre får beskjed om å titte/kjenne minst mulig der nede på en fødende....

 

Men til syvende og sist så er det jo du som må ta dette valget, men er sikkert mye lettere hvis du får tatt det i samråd med en JM/lege!

lykke til da:)

 

[Trillet]

Hei.

Skulle bare si at jeg fødte vaginalt (vakum) og jeg klarte heller ikke å løfte ungen min på faktisk flere dager etter fødselen. Jeg kunne ikke sitte eller gå. Dagen etterpå måtte jeg ha to som støttet meg når jeg skulle gå. Å det tok maange uker før jeg følte meg normal igjen!

 

Så jeg tenker Kesiersnitt neste!!!