Klarer ikke å glede meg over lille i magen...

[Anonym bruker]

Har en liten på 9 mnd, og fant ut på mandag at jeg er gravid på ny :-S

Nå er jeg vel ca 6+2 etter det jeg klarer å beregne.

Har ingen symptomer i det heletatt og graviditeten kom som lyn fra klar himmel ... spiralen skulle jo liksom forhindre slikt.

 

Min store utfordring nå er å slutte å ha panikk og forsøke å glede meg litt. Pappaen er (heldigvis) helt over seg av lykke. Jeg tenker bare på vinen jeg har drukket, muggosten jeg har spist, spekematen, at jeg har en liten en som jeg snart ikke kan løfte opp og hjelpe, at lille gutten min får en "konkurrent" mens han enda er så liten og ikke skjønner hva som skjer. At jeg ikke får forberedt ham på noe vis.

At jeg ikke skjønner åssen jeg skal finne kjærlighet til en til, uten at det går utover kjærligheten jeg han jeg allerede har. Første halve året med gutten min var så forferdelig slitsomt, og jeg hadde ikke klart det dersom jeg hadde hatt flere enn den ene å ta meg av, så jeg frykter at jeg rett og slett står overfor en oppgave som kommer til å ta fullstendig knekken på meg. Og at ungen på toppen av det hele får bursdag midt i desember, som uten tvil er den absolutt kjipeste tida å ha bursdag på. Går jeg like mye over som med forrige så føder jeg natt til 1. juledag :-(((

 

Er det andre her som har to veldig tette og som kan fortelle meg at dette går over? At man begynner å glede seg etterhvert, og at det er helt normalt med panikk i starten?

[Krøllefrøken]

Jeg har ikke to veldig tette så kan ikke svare deg på hvordan det vil bli. Men vil bare si at jeg forstår tankegangen din, og at du ikke er alene. Jeg har en sønn på 7,5 måned og har blitt uplanlagt gravid. Det var et stort sjokk da jeg holdt en positiv test i hånda.

Jeg synes ikke du skal tenke så mye på vin, muggost og spekemat. Du har sikkert ikke inntatt disse tingene i veldig store mengder, og uansett tror jeg det skal mye til for å skade babyen når man ikke er kommet lenger i svangerskapet. Vi har kjøpt hus som vi har pusset opp, og jeg har malt, vasket med sterke vaskemidler osv. Jeg tenkte mye på det og var veldig bekymret, men legen min sa at det skal utrolig mye til for å skade babyen så tidlig. Så babyen din har det sikkert helt fint

Jeg er også veldig redd for å ikke finne kjærlighet til en baby til, redd for at jeg ikke blir like glad i den som jeg er i sønnen min. Men det er så mange andre som har flere barn og som er like glad i alle, så jeg håper og tror at kjærligheten kommer av seg selv. Tror ikke vi må lete etter den...

Jeg tror ikke gutten din får en "konkurrent". Jeg tror de kommer til å få stor glede av hverandre, tenk så godt å ha en lillesøster/bror som er så tett i alder! leste ett annet innlegg her inne om ei som hadde to veldig tette, og hun sa hun hadde vært veldig åpen og latt storebror få delta i alt som hadde med babyen å gjøre. det minsker sikkert sjalusien.

Gutten vår har også vært utrolig krevende, og det er først nå han har begynt å bli en okay baby å ha i hus. men ikke alle barn er like, kanskje nestemann hos deg blir helt annerledes enn den du har? uansett tror jeg man takler det man må takle!

det kommer til å gå helt fint tror jeg, lykke til

[Cilimed nr5 i magen]

Jeg har to som faktisk er tettere enn dine! Send meg en privat mail, så kan vi snakkes der!!

[Line m 3]

Jeg har to med 1,5 års mellomrom. Jeg hadde også samme tankene når jeg var gravid med nr 2. Dere kan bare slappe av, dere kommer til å ha kjærlighet i massevis til begge! Involver eldste mest mulig i både graviditeten og etterpå. Selvom de ikke forstår så mye så er det viktig likevel. Mine er nå 8 og 6,5 og selvom det er litt krangling iblant så leker de også utrolig godt sammen! Og de har utrolig støtte i hverandre. Ikke ta bekymringene og "sorgene" å forskudd. bare nyt!