Hva med litt oppmuntring,støtte og gode råd?

[lismarkajente]

Jeg er to mnd på vei med mitt tredje barn...

Jeg røyka under hele svangerskapet med de to første...noe jeg hverken er stolt av eller vil forsvare på noen som helst måte.

Nå..med tredjemann på vei vil jeg gjøre ett seriøst forsøk på gi han/henne en best mulig start på livet...ved å slutte å røyke.

 

Jeg gikk inn på røykedebatten for her tenkte jeg at det var ett sted hvor man kunne støtte hverandre og få gode råd...

 

Nå har jeg sittet og lest masse innlegg,og det som ofte går igjen er innlegg hvor man blir hakket på...ja,innlegg hvor personer sier rett ut at man umulig kan bry seg om det livet man bærer på...

 

Jeg er helt overbevist om at den negative tonen som går igjen her virker stikk i strid med det som er meningen med dette forumet..nemlig å hjelpe folk til å legge tobakken på hylla...

 

Nei,la oss bruke dette forumet til det det er ment å være...ett sted hvor man kan støtte og hjelpe hverandre...

 

Er det ikke derfor vi er her da?

 

 

[Anonym bruker]

hei glad for at du er her. for jeg begynner å bli lei av ale de me**ene som bare skal fortelle meg hvor dårlig mor jeg er og at jeg overhode ikke bryr meg om mitt ufødte barn.. jeg gjør så klart det. og de som har vert heldige å slutte med en gang tenker jeg da ikke kan vere så veldig avhengig av røyken. jeg bestemmte meg i går kveld for å kutte helt. er i uke 22 i morgen men bedre sent enn aldri sant?

 

jeg sliter veldig i dag selv om det ikke er gått mer enn 12 timer. er mye stress rundt meg. vi skal flytte i dag og har ikke lager plass til tingene våre, vi må bo hos mamma og pappa en mnd fordi vi står uten leilighet, mamma kommer hjem i dag etter å ha sonet en mnd for fyllekjøring i fjor. kanskje dårlig tidspunkt å slutte på for jeg brker røyken når det skjer mye rundt meg. så i dag er jeg stressa og skulle hatt en røyk, men jeg slutta jo i går...... tror ikke at det er bra for ungen om jeg er så stressa som det jeg er, men hva skal jeg gjøre da. føler kjo at uansett utfal så er det ikke bra for ungen.... blir lei meg jeg......

[lismarkajente]

Hei du:-)

Var litt usikker på om jeg skulle ta mot til meg og skrive dette innlegget,men etter å ha sett svaret ditt,så ser jeg at det var verdt det...

Ser at du som meg sliter med dårlig samvittighet,og at du også bruker røyken som støtte og "venn"når ting blir vanskelig..

 

Blir vel litt utenfor denne debatten dette..men da jeg leste svaret ditt ble jeg litt lei meg..jeg også..

 

Ser at du ikke har det lett om dagen,og jeg føler virkelig med deg...ikke lett når man skal ta tak i alt dette...pluss at man går rundt og bekymrer seg for den lille man bærer på...

 

Jeg skulle så gjerne kommet med masse gode råd...føler at du virkelig trenger noen å snakke med...

 

Om du skulle trenge ett øre eller to...så har jeg to som jeg gjerne låner bort...om du skulle trenge å få ut litt frustrasjon...det hjelper å få ned ting på papiret...det vet jeg av egen erfaring..

 

Ønsker deg lykke til...

[Anonym bruker]

det der er nok desverre bare en lite brøk del av hva jeg går med i tankene om dagen. så jeg trenger noen å prate med for er ikke alt venene mine vet. som d med mamme for eksempel. savner henne myyye nå og bare tripper og venter. kjenner at småen er urolig i dag, men kjenner ikke barnet godt nok til å vite om det er urolig eller bare aktiv. vet at mine tanker og følelser virker inn på barnet og hvordan det har det og når jeg da hver dag gråter tenker jeg at det må jeg ikke for da blir barnet mitt født depremert.....skulle ikke blitt mor jeg. det er tanken som slår meg og ser for meg at det stakkars barnet vårt vandrer fra foster hjem til foster hjem menst jeg og pappaen fortvilet kjemper for å få barnet vårt tilbake. jeg går til psykolog hver uke men bruker ingen medisiner. har hatt en turbulent barndom og dårlig start på det voksne liv som gir meg mye grunn til å vere sinna. noe jeg er. jeg har mange grunner til å røyke på sånne dager som dette og færre til å ikke gjøre det. oj...trodde ikke jeg trengte å "prate" jeg.... hehe der kan man se. takk for at du stiller hva er i grunn verst? gå fra 20 til 0 i min situasjon og bli dårlig og kjempe stressa.....eler burde jeg gå fra 20 til 10 i to uker så til 5 ei uke og 2 i ei uke til 0?? er dette tillegs stresset så bra for barnet?

[lismarkajente]

Klart du skal bli mor:-))

Og vet du hva..når jeg leser det du skriver,så tenker jeg at barnet du bærer på er heldig som får en mor som deg...Jeg er sikker på at,etter det du har opplevd...alt du har lært...både på godt og vondt...så lar du IKKE barnet ditt gå igjennom det samme...

Og det at du bekymrer deg over disse tingene viser jo bare at du vil det beste for ungen din...ikke sant?

 

Jeg har også gått med mange av de samme tankene..pga ting jeg ikke vil gå innpå her,og som deg tenkte jeg at jeg ikke fortjente det..at ungen min fortjente så mye mer enn det jeg kunne gi..

 

Men..i stedet for å gi helt opp,så begynte jeg å se på det som en ny sjanse..en sjanse til å starte helt på nytt...

Det fortjener du og barnet ditt...ett godt liv.

 

Det at det ikke er så lett å snakke om alt med venner skjønner jeg,det var mye derfor jeg sa at jeg mer enn gjerne lånte bort ett øre...det ER lettere å snakke med en fremmed..da er man ikke så sårbar.Dette vet jeg av egen erfaring

 

Når det gjelder røyken,så må det være mye bedre å redusere gradvis enn å fortsette for fullt...alt er bedre enn ingenting:-))

Tror det handler litt om å finne en vei som passer en sjøl egentlig..det viktigste er jo at man når målet...ikke at man går på en stor smell fordi man gaper over mer enn man klarer.

 

Stress er jo aldri en bra ting...spesielt ikke når man går gravid...ikke lett det der...man veier for og i mot hele tiden,og ender opp med å bli enda mer stressa:-)

 

Hva med å skrive ned tankene dine når de kommer...enten de er gode eller vonde...det hjelper:-)

Samtidig "glemmer"du jo røyken litt...for er jo ikke helt enkelt å både røyke og skrive samtidig...ikke sant?

 

Om du vil,så må du mer enn gjerne sende meg noen ord..men dette er helt opp til deg:-))

 

Ønsker deg alt godt...det fortjener du virkelig...