Min fødselshistorie. Ekstremt lang og detaljer solskinnshistorie :)

[Topsie]

Jeg hadde opprinnelig termin 7.mai, og hadde min siste arbeidsdag 15.april. Jeg har vært blant de heldige og hatt et supert svangerskap uten problemer, slik at jeg har hele tiden jobbet 100% (mer enn det også til tider) og kunne gjort stort sett det jeg har ønsket.

 

Min første dag i permisjon fikk jeg gjort mye husarbeid og diverse andre småting, klarte ikke slappe av helt enda siden det var første dag med fri. Dag 2 (torsdag 17.04.08) i permisjonen fikk jeg besøk av søskenbarnet mitt. Vi gikk rundt i byen hele dagen og shoppet og koste oss. Da vi skulle hjem, sprang vi til t-banen siden vi akkurat kunne rekke det…. Kroppen kjentes helt fin ut, og jeg synes egentlig at det var litt morsom at jeg kunne springe så bra )

 

Rundt midnatt torsdag begynte jeg å få litt smertefulle kynnere (jeg trodde i alle fall at det var det). De kom ca hvert 30 min, så jeg prøvde å sove når det ikke gjorde vondt. Jeg måtte stort sett på do når disse ”kynnerene” kom, og på et tidspunkt fikk jeg en del slim på papiret og det kom et lite ”fossefall”. Hmmm, tenkte jeg… kunne dette være slimproppen og vannet som gikk?! Nå var klokken ca 02.00, og jeg vurderte å ringe føden for å spørre. Dilemmaet mitt var at jeg kunne jo ringe til jordmor når hun kom på jobb i 8-tida på morgen slik at jeg slapp å forstyrre føden. Men jeg ringte til føden ca 04.30. Da fikk jeg spørsmål om jeg hadde rier og hvor ofte det kom. Jeg hadde jo ingen anelse hva dette var, men hadde en formening om at det muligens var 10 min mellom hver smerte. Jeg fikk beskjed om å sette på meg et bind for å se om det kom mer vann, og ringe igjen om 2 timer (ca kl 06.30)

 

Tiden gikk, og det var ca 10 min mellom hver ri. Styrken vekslet mellom å være så hard at jeg måtte opp å gå eller at jeg kunne ligge. Jeg noterte klokkeslettet for hver gang, og ca 05.30 fikk jeg en skikkelig rie der jeg spydde og det kom en del blod. Etter dette var det plutselig 5-6 min mellom hver ri, og det kom noe mer blod. Jeg har jo lest at man skal kontakte sykehuset når det for eksempel er 5-10 min mellom riene eller at det blør. Da klokka blei litt over 06.00 (fortsatt 30 min igjen til det hadde gått to timer…) måtte jeg ringe tilbake til sykehuset. Jeg kunne jo ikke sitte hjemme å blø på denne måten!

 

Sykehuset kunne fortelle at alle fødestuene dessverre var fulle, slik at de ikke hadde mulighet å ta meg inn, og at jeg skulle ringe igjen om 2 timer…. Jeg sa at vi bodde på Ellingsrud, og mest sannsynligvis måtte sitte i kø, men det hjalp ikke. Skulle ringe igjen om 2 timer.

 

Mannen min våknet av at jeg snakka i telefonen, og jeg sa til han at jeg trodde han kom til å bli far i løpet av dagen, og forsikret han om at det var ingen fare med meg 

 

Riene ble vondere og vondere, og på et tidspunkt tenkte jeg at nå klarer jeg ikke være hjemme lengre! Klokken 07.30 ringte jeg tilbake og sa at nå klarer jeg ikke være hjemme lengre. Dama jeg prata med skulle undersøke hva de kunne gjøre for at jeg kunne få plass, også skulle ho ringe meg opp igjen. Det tok en ”evighet” før hun ringte igjen, og kunne fortelle at de hadde fått flyttet en person til Føde A slik at jeg kunne komme, men det var veldig fint om jeg kunne drøye det så lenge jeg kunne!

 

Aldri i livet om vi skulle vente lengre! Jeg fryktet at vi måtte sitte i kø, så vi suste rundt i leiligheten for å ordne det vi måtte før vi dro. Jeg hadde pakket bagen delvis, og puttet oppi noen ekstra ting, mannen min smurte nistepakke og ca kl 07.15 reiste vi. Da måtte vi selvfølgelig fylle diesel på bilen, og siden butikken ved bensinstasjonen åpnet kl 07.00 kunne mannen min også innom å kjøpe noe å drikke (den fødende trenger jo energi under seansen)

Kl 07.47 var utenfor Ullevål. Det var heldigvis ingen antydning til kø så vi kunne kjøre direkte dit.

 

Vi ble plassert på et mottaksrom, og fikk verdens beste jordmor. Riene kom og gikk, og ho undersøkte meg. Ho kunne da fortelle at jeg hadde åpning på 9cm og at jeg med stor sannsynlighet ville få pressrier om kort tid. Jeg spurte om det var noen mulighet for smertelindring, men det var jo begrenset. Epidural var for sent, og det gjorde meg ingenting. Andre alternativ var saltvannspapler, men det var uaktuelt og sist var det lystgass - men det hadde de ikke på mottaksrommet så jeg måtte vente til jeg kom på fødestuen.

 

Ca kl 08.30 ble en fødestue klar og jeg fikk plass der. Pressriene begynte ganske så fort, og jeg fikk lystgass tilgjengelig. Pressriene kjentes ut som at en kjempe forstoppelse skulle løses opp… Hodet til babyen var synlig, og mannen min fikk se det. Det var en meget spesiell følelse da hodet skulle presses frem. Det gikk frem og tilbake noen ganger, noe som er vel og bra i forhold til tøyeligheten… og da jeg fikk beskjed om å presse det ut kjentes det ut som at jeg kom til å revne i alle retninger. Da hodet var ute gikk alt annet som en drøm ) Resten av kroppen bare ”ploppet” ut.

 

Kl. 09.31 ble det fødd en guttebaby som var mest blå, litt rød og litt hvit av fosterfett ) Jeg fikk en sprøyte i låret som skulle hjelpe morkaken ut, og ved et press ”ploppet” også denne ut. Den var overraksende stor, og det er litt av en sårflate i livmoren etter denne! Babyen ble lagt på brystet og jordmor skulle reparere underlivet mitt. Jeg måtte heldigvis kun sy 2 sting fremover og 1 bakover, og det ble sprayet med bedøvelse. Jeg kjente det første nålstikket, men ingenting av de som fulgte. Jordmor sprayet mer bedøvelse da ho skjønte at jeg kjente det første.

 

Da gutten ble lagt på brystet mitt var det helt merkelig at dette er faktisk sønnen vår! Han var ingen umiddelbar skjønnhet, men dette endret seg fort ) Jeg tenkte at dette var jo ikke noen fæl opplevelse, det var jo faktisk ikke så vondt som jeg hadde forberedt meg på. Riene er selvfølgelig vonde, men man har faktisk pauser mellom de der man får slappet av. Noen pauser i pressfasen var merkelig lange, jeg lurte litt på hvor den neste rien ble av

 

Ola ble fødd 2,5 uke for tidlig, og han var 48 cm lang, 2889 gram og hodet var 35 cm. Og selvfølgelig er han verdens skjønneste gutt )

 

Vi lå på fødestua i ca 2-3 timer, og jeg tok en tur på do og tok en dusj, og Ola ble målt, før vi gikk til pasienthotellet. Der ble vi overlatt til oss selv med en sovende fersk guttebaby og lurte på hvordan livet fremover kom til å bli Han sov stort sett det første døgnet, men våknet litt mer til liv andre dagen. Vi var på trilletur med Ola da han var ca 24 timer gammel. Han hadde litt sugeproblemer i starten, så jeg satt og håndmelket og håndmelket for å gi han med kopp, noe som var litt frustrerende til tider. Personalet på pasienthotellet var kjempe flinke, og Ola og jeg fikk god oppfølging. Takk til alle sammen

 

Jeg håper at noen av dere som leser dette frykter fødselen mindre da det ikke er like jævlig for alle. Det er selvfølgelig avhengig av person til person, og jeg tror det er viktig å forberede seg på det verste og alt annet blir bonus.

 

Lykke til dere alle sammen!!!

 

 

 

[06.05.08]

leste din historie.. hørtes veldig grei og enkel ut, sjølv om du måtte vente litt før du kom til!! Har egentlig ikkje grua meg til fødselen, berre gleder meg til at noke skal begynne å skje, men snur vel på det når eg er midt i det hele!! hehe... jaja masse lykke til framover me ditt lille nurk=)

[Tirilill]

Gratulerer så mye med den flotte gutten:)

Og for et fint navn!

Flott fødseleshistorie ogdet hørtes ut som om du har hatt en fin fødsel. Vondt er det, men med en så fin premie til slutt så spiller det ingen rolle.

Kos dere hjemme med nurket.

[Growhow]

Gratulerer så mye med en frisk og velskapt sønn! Utrolig bra å lese hyggelige fødselshistorier - så takk for at du skrev dette ned til oss som sitter på gjerdet og venter på at noe skal skje Masse lykke til, så ses vi nok på trilleturer til sommern.

[challenge *stolt mor*]

Gratulerer så mye med lille Ola! =D Enig med Gro1980, det var virkelig fint å lese denne solskinnshistorien =)

[connie79 er 2barnsmor:)]

Det var en fin fin historie. Gratulerer så masse med lille Ola. Lurer på om ikke jeg skal ut å løpe og shoppe litt om en tre ukers tid:)

Kos dere!

[lykkebabyen]

Gratulerer så mye Topsie! Jeg forventet jo å se deg på Tullins her om dagen, og det var hyggelig å høre at du hadde født, da du ikke møtte opp.

Jeg ble også glad for å lese historien din. Man fokuserer jo gjerne så mye på alt det negative, at det er ekstra hyggelig med en avveksling. Håper tiden fremover bli fin for dere alle tre...

 

[Mo74]

Gratulerer med overstått fødsel. Det hørtes ut som en fin opplevelse.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gratulerer med overstått fødsel. Det hørtes ut som en fin fødselsopplevelse.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Mamma til Leon Aleksander<3]

Nå fikk jeg lyst å løpe meg en tur! Hehe!

For en flott historie!

Gratulerer så mye med den lille gutten! Håper min lille også kommer snart!

[*LilleTroll + spira]

Heia Topsie

 

Kjempe hyggelig lesning! Må si jeg egentlig gleder meg til fødselen nå! Er klar over at det neppe er noen dans på roser, men gleder meg sånn til resultatet, i tillegg til at et vondt bekken og spreng i bena bidrar til et ønske om å få hilse på nurket vårt!

 

Så herlig å lese at det gikk så bra, synes du var flink jeg Tror det er en bra innstilling.. forberede seg på det verste, så får alt annet bli en bonus! Er en god trøst at det ikke er farlige, men naturlige smerter!

 

Kos deg med Olaen din

 

Klem

[Blå + en i magen]

Gratulerer igjen Topsie, med en velskapt liten sønn!

Fin historie du deler med oss! Har egentlig ikke gruet meg sånn veldig til fødsel, men gruer meg faktisk ennå mindre etter å ha lest en fin fødselshistorie! Nå er det bare å vente på at det skjer noe her også! Gleder meg! Kos deg videre med lille Ola:)

[Ronja R.]

Gratulerer så masse kjære deg! :D klem g

 

[Gemini7]

Grattis igjen, L!! Og historien din får meg til å forstå hvordan man sto ut med 10 barnefødsler i gamle dager:) (Tenkte nemlig mye på dette ifm egne fødsler- hvordan de klarte det). Tenk- en natt m rier og du kom inn med 9 cm, det er jo helt utrolig!!! Selv brukte jeg jo et par døgn på 2 cm.. Godt å høre at din første fødsel ble en positiv opplevelse og at du koser deg med lillegutten din!! Håper vi sees til trilling i vår:) Kos dere masse!!

 

Klem