Hvordan makter dere rugedagene?

[Mamman til Sofie 180207]

På rd13 nå og vet at dette forsøket er mislykket... så da er det på'n igjen i slutten av mai.

Det skremmer meg...

 

Blir fullstendig utafor de dagene jeg ruger. Hver dag går sinnsykt sakte selvom jeg går til akupunktur, jobber og aktiviserer meg.. har problemer med å få sove, og er generelt helt utafor.

Kjenner og kjenner og kjenner på kroppen og analyserer, analyserer....psyker meg rett og slett ned.

Skulle egentlig ønske at noen kunne lagt meg i narkose i to uker.. , slik at jeg bare kunne våknet til et svar.. og sluppet all grublingen..

 

Vet vel at flere har det sånn, eller hvertfall litt sånn, så spørsmålet mitt er:

Hvordan makter dere dette? Hva gjør dere for å komme dere gjennom rugedagene? Noen gode tips? Noen som får hjelp av psykolog ( er DET noen hjelp?)

 

 

 

[♥Irbeni♥]

Hei hei!

Hvordan vet du at dette forsøke er misslykket???

 

Jeg er bare på rugedag 7, men har det akkurat slik som du..

Jeg prøver å være masse sammen med venner og familie... å da mener jeg masse! Snakke om dagligdagse ting og være sosial. Det får mine dager til å gå litt fortere. Samtidig prøver jeg å gjøre litt husarbeid daglig i stede for alt på en gang. Det tar liksom tankene bort en stakket stund.

Ellers er det bare å vente..... å håpe på no positivt!!!!!!!

 

Ha en fin dag!

[♣ Christiane ♣]

Hei

 

Trist å høre at det ikke lykkes for deg på dette forsøket, men du vet jo heldigvis at du kan bli gravid og få barn( tolket det ut av nicket ditt), så du må nesten bare holde på både troen og håpet mens det holder på.

 

Vanskelig å gi deg noen konkrete råd, men for min del har jeg prøvd å finne på litt hyggelige ting mens jeg ruger for å få tiden til å gå fortere, men det er klart tankene spinner 24/7 uansett.

 

Det værste er jo når man vet at det er negativt, å prøve å psyke seg opp igjen til å tenke positivt fram til neste forsøk osv. Vet at det er lett å psyke seg ned for kanskje å unngå å bli for skuffet og lei seg, men så er det mye som tyder på at positiv tenkning kan gjøre underverker !!

Vanskelig balansegang det der.

 

Heldigvis pleier skuffelsen å avta noen dager etter negativ testing, og da går jeg igang med å trene for fullt igjen( det er liksom min psykolog, hehe) og aktivisere meg slik at jeg ikke blir sittende å gruble.

 

Jentene her inne er også gull verdt å snakke med fordi de vet så godt hva du tenker og føler i en slik situasjon, blir liksom ikke helt samme effekten av å snakke med bestevenninen som allerede har huset fullt av barn og synd det er slitsomt !!

 

Vær snill med deg selv og gjør ting du har lyst til.

Finn gjerne en/flere å snakke med som forstår dette og kan backe deg opp litt ekstra.

 

Ønsker deg masse lykke til med neste forsøk, selv skal jeg straks igang med 3 icsi og lever fortsatt i håpet.

 

Stå på, ikke gi bort drømmene dine.

Vi skal få det til selv om ting tar tid i dette gamet.

 

Stor klem.

[♥ DAME]

Hei

 

Hvordan kan du vite det HELT sikkert??

Jeg trodde hele tiden at jeg ikke var gravid heller og begynte å planlegge neste tur med sambo

Jeg testet på dag 10 (negativ) og dag 11 (negativ) og dag 12 (positiv) og dag 13 (positiv) ))

Jeg merket ingen tegn på at jeg var gravid, derfor trodde jeg at forsøket var misslykket jeg også, men se nå )

 

Vil du ikke teste deg nå da??

 

Iallefall, masse lykke til, krysser fingrer for deg )

[♥ DAME]

Huff, er ikke helt våken enda...

 

Jeg har ikke noe annet svar til deg enn at jeg bare gikk og ventet, men vær mest mulig sosial, da går jo tiden fortere. Sambo er min "psykolog", vi prater veldig mye om dette og det er godt )