Jeg er litt redd:-( håper dere kan ta en titt...

[Lampe77 , en spire i magen]

Jeg har mistet følelsen å glede meg til dette svangerskapet, tenker ikke på at jeg er gravid i det hele tatt. Alt er blitt borte, trodde jeg skulle bli veldig glad når jeg var på UL sist uke å så hjerte slo. Men nei, vet ikke hva som har skjedd. Jeg bryr meg liksom ikke, jeg hadde litt fødtsels angst i starten. Men det er også borte. Dette var ikke planlagt, men ungen er jo velkomme forde. Jeg har tre fra før, en på snart 11 og ei på 9 og ei på 20 mnd. Men den siste gledet jeg meg skikkelig, var helt tulling.Var så moro å gå gravid, som jeg egentlig synes er moro. Men ikke nå.Jeg er jo bedre i form nå en sist. Kan det være en slags deprisjon? jeg håper bare det blir bedre når jeg skal på UL i juni., eller begyner å kjenne liv...Jeg er 11+0. Jeg blir litt redd, tenk om det ikke går over. Eller at det blir værre. Må nok snakke med JM igen om det.

Er det noen som har det sånn eller har opplevd det? For jeg tenker hvorfor nå, etter tre fødtsler....

[Anonym bruker]

Hei:)

Tror d kommer til å gå over jeg...

Jeg venter nr. 2, og var litt sånn i begynnelsen av dette svangerskapet... Selv om d var planlagt... Men d gikk over etter hvert...

Tror d var en kombinasjon av å være redd for att d ikke skulle gå bra(har hatt 2 sa tidligere- såg i ett innlegg lenger nede att du har hatt 3), være sliten og kvalm, og litt dårlig samvittighet overfor gutten min på 20 mnd., for att jeg følte han ikke fikk den oppmerksomheten han skulle ha når jeg var såååå dårlig hele døgnet... Men etterhvert som kvalmen ga seg, og jeg begynte å komme så langt att jeg følte att nå går d bra(over den verste sa-perioden lixom), så ble d mye bedre... Nå er jeg i uke 34 ,og gleder meg veldig:) Men kan sikkert være godt å prate med noen om d...Enten jordmor ,venninne eller andre du stoler på Lykke til!

[Lampe77 , en spire i magen]

Takk for svaret:-) Prøver å slappe av og ikke tenke så mye på det.

[gullegget]

Det er jo veldig tidlig enda da. Dette er min nummer 3 og før jeg begynte å kjenne liv gikk ikke jeg å tenkte så mye på graviditeten. Hadde jeg ikke hvert kvalm så hadde jeg sikkert "glemt" det til tider. Men når jeg begynte å kjenne liv så merker man at det er noen der, og da kom gleden mye mer fram:)

Men det er jo bare å snakke med jordmor om dette. hvis du tror det er deperesjon er det kanskje greit å ta tak i det nå.

[Anonym bruker]

Helt enig med deg, gullegget, men en skal ikke ta noe for gitt,

Har veldig erfaring med at gleden og gravidfølelsen plutselig og umotivert blir vekk i forbindelse med abort. Det er jo enda tidlig og håper du slipper det, du som er redd .....men det er mulig å miste et barn før 12.uke...

 

Bare så det er sagt,...

 

Men, lykke til!!!