min historie (litt lang, men viktig!)

[Lacey*har fått erta]

Jeg må bare fortelle noen om min historie. Og det er nok her som er det beste stedet i og med at jeg er en kvinne som er gift med en vakker kvinne:)

 

Vi hadde en SA i november 07 og bestemte oss tidlig for å forsøke igjen så fort som mulig!

I januar satte vi snuta nedover mot københavn og stork klinikk igjen til et nytt forsøk. Begge var vi litt ubestemte om det kom til å fungere denne gangen, i og med at vi hadde full klaff første forsøk sist.(selv om vi mistet)

 

Etter to uker kom mensen som bare det. Og jeg gråt mine modige tårer over at mensen meldte sin ankomst.

Etter nye nesten to uker følte jeg at kroppen min ikke stemte. Denne følelsen hadde jeg også før mensen kom. Derfor tok jeg en graviditets test for morroskyld, for å se!

Jaggu slo ikke testen ut positivt gitt! Det var hyl og skrik og tårer og alt som hører til en graviditet man først ikke tror man har.

 

Jeg var nå i uke 6 i svangerskapet (5+) Legevisitt og alt for å sjekke tilstand og blodprøver.

Dermed bestilte vi UL til jeg var 7 uker på vei. Vi ville forsikre oss om at dette ikke var noe tull.

Med godt mot dro vi til gyn. for UL. innvendig. Ikke min favoritt, men hva gjør man vel ikke

Gyn er en spesialist i kvinnesykdommer og har LANG fartstid som gyn. Hun ser ingen hjertelyd og et dødt foster. Også ser hun en stor cyste som hun mener er fryktelig farlig.

Vi får selvsagt angst, og har endel traumer å gå igjennom i hodet. Kreftprøver blir tatt og vi får beskjed om at fosteret må komme ut av seg selv. Ingenting blir gjort.

 

ok, kreftprøver kommer tilbake, er gudskjelov helt fine! Ikke noe unormalt.

 

I dag er jeg på UL for å finne ut av hvor cysten ligger. Jeg har ikke blødd ut noe og er litt engstelig for at det døde fosteret i livmoren min skal gi meg betennelse. Det er tross alt 7 uker siden sist UL, da vi fikk beskjeden!

Den nye gyn jeg er hos putter inn denne UL staven sin og utbryter:"Nei, her var det jaggu meg liv gitt! Du er jo skikkelig gravid du!"

 

Dermed viser det seg at jeg er gravid, 14 uker på vei. Et pent lite barn i magen min som hoppet rundt som gal og hjertet slo som besatt!

Her har jeg fått beskjed om at det er dødt og at jeg har en STOR cyste!

 

Istede er jeg altså langt på vei gravid!

Vi er veldig lykkelige, selvsagt, men dette er en alvorlig feil som er gjort av den første gyn. jeg gikk til!

At det går ann!!!!!

 

beklager for lange innlegget, men hele historien er så utrolig at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med den annet enn å få den ut.

 

[satser & vesla]

Herregud hva du må ha opplevd. Jeg fikk frysninger da jeg leste den. Takk og pris for at det ikke ble utskrapning på deg.

 

Tusen takk for at du deler den fantatiske historien med oss :-) Det viser at vi må ikke stole blind på såkalte eksperter. Alle kan gjøre feil.

 

Lykke til med spiren og kos deg med voksende mage :-)

 

Klem

[Snurri]

Trøste og bære- helt utrolig at en lege kan ta slik feil. Og stakkars deg og kjæresten din. Dere må ha vært igjennom en emosjonel berg og dalbane uten like. Men veldig kjekt at det var liv og at dere nå venter en liten:-) De beste grattulasjoner fra meg:-))

[lubbeline]

Er helt sjokket.....at det går ann...men lykke til med å plutselig være så langt på vei, kos dere:-)

[Silje69]

Dette var både en sterk og rørende historie! Det må være en stor glede for dere nå!

 

Nei, det burde virkelig ikke gå an. Godt at historien ender så bra Lykke til videre!

[callmebecka]

Det er en helt utrolig historie!

Tårene triller og triller...

 

Men først av alt, gratulerer!!!

Dere skal bli foreldre!

Og er allerede ferdige med 1 trimester (som jo i og for seg må være deilig å ha gått glipp av)

Klarer dere å ta inn over dere at det faktisk bor et lite barn i magen?

 

(Veldig rart av denne gynekologen at hun ikke ville ha dere tilbake for å sjekke hjertet, det er jo så hårfint med dager når det begynner å slå. En ting er å regne det ut ifra inseminasjonsdag, men noen egg bruker lang tid før de finner et sted å slå seg ned der inne.)

 

Hvis det skulle bo en liten gutt der inne kommer det herved et navneforslag med det samme : Hector - fordi det betyr "han som kloret seg fast" ;o)

 

Kos dere med resten av svangerskapet, snart har dere en baby i armene gitt!

[Raga2]

Ikke rart innlegget blir langt, når historien er så lang og brogete!

Jeg stiller meg i rekken av opprørte lesere, og har nesten lyst til å kalle dette advokatmat. Antar imidlertid at dere nå mest ønsker ro og fokus på det mirakuløse sluttresultatet. Så gratulerer så mye og hipp hurra! Vi venter vel barn omtrent samtidig, skjønner jeg:)

[lillebie på`n igjen]

jeg blir helt sjokkert over at man kan ta så feil!

men gratulerer så masse med den lille i magen din, jeg kan ikke forestille meg hvordan det måtte føles når du fikk vite at det var en baby der inne likevel!

Lykke til )

[Lacey*har fått erta]

unnskyld, men lang og brogete?

[Raga2]

Ble visst feil, det...

Altså: historien - i betydningen opplevelsene deres - består av store opp- og nedturer, så den krever jo mange ord... Ikke rart det må bli et langt innlegg, mener jeg.

Mente slett ikke å kritisere innlegget,- tvert imot.

[Lacey*har fått erta]

neida, det skjønte jeg, men jeg bare synes ordet brogete var så artig:)

Aldri hørt det før, så jeg måtte få vite betydningen:)