Jeg er blitt mamma! (samme som 3.tri)

[Ane med lillegutt]

Hei! Jeg tenkte å skrive ned fødselshistorien min, litt sent, men, men

 

Det var altså slik at jeg hadde hatt høyt blodtrykk siden slutten av februar, og hadde gått til hyppige kontroller siden da. Ikke tegn til svangerskapsforgiftning. Hadde vært innlagt en tur på UNN allerede, for observasjon og var inne til oppfølgingskontroll på føde poliklinikken onsdag 2.april for å se om medisinen fungerte. Da var trykket igjen så høyt at de valgte å legge meg inn igjen.

 

Jeg tenkte som så at det ble bvel som sist, laaaange dager med blodtrykksmålinger og mest mulig ro... Men utpå ettermiddagen kom en lege å sa at her skulle de sette i gang fødselen, nå ville de ikke la meg gå med det høye trykket lenger...

 

Siden jeg var rimelig umoden ble vi forespeiliet at det nok kunne komme til å ta tre dager.. Jaja, tenkte vi, da er han her i løpet av helga da HURRA!

 

De satte første modningstablett på ettermiddagen, og kroppen startet fort med modningsrier (trodde alle). Ikke spesielt vonde, men såpass at det kjentes litt... De undersøkte meg med seks timers mellomrom for å sjekke om det ble mer modent og om barnet hadde det bra... Det var bare det at det ikke skjedde noenting....

Etter at de hadde satt 5 modningstabletter måtte vi ha hviledager, og de falt i helga... Det var jo egentlig godt, jeg hadde ikke sovet kjempegodt de siste nettene...

 

Mandag kom, og de fortsatte modningskuren... Fortsatt lite virkning, men tirsdags ettermiddag bestemte de seg likevel for å ta fostervannet. Da brukte det som regel å skje noe. Jeg fikk vite at jeg skulle settes på drypp samme kveld om ikke riene tok seg opp av seg selv. Riene tok seg ikke tilstrekkelig opp, så klokken åtte på kvelden ble jeg satt på drypp, og da kom det vonde rier... Men fortsatt ikke effektive nok til at det skjedde noe... I tolvtiden stoppet de dryppe og ga meg petidin så jeg skulle sovne. Vi visste at dagen etter måtte gutten ut, omså med keisersnitt, siden de hadde tatt vannet. De klarte ikke å stoppe riene, og det er jeg jammen glad for, for morgenen etter våknet jeg med tre cm åpning! Hurra!

 

Det ble oppdaget at jeg hadde fått en infeksjon siden de hadde tatt vannet mitt, og jeg ble gitt antibiotika.

Hele dagen gikk med til å vente på ei ledig fødestue, de villle sette epidural føe jeg ble satt på riefremmende drypp igjen... Klokken seks fikk vi kommet i gang. Endelig!

 

Fødselen derfra gikk greit, epiduralen virka ikke optimalt, så jeg mista tidlig smertelindringa fra den. Fikk tidlig trykketrang men han sto langt oppe i bekkenet enda da, fikk både akupunktur og massasje, men hadde vel etterhvert mest hjelp av lystgassen. Etter femten timer kom han da. Litt medtatt, med feber og endel slim i lungene. Han fikk seg en tur på nyfødt intensiv og ble fulgt ekstra opp i dgaene etter fødselen, men han er en frisk og fin gutt som ikke har noen skader eller mèn. Jeg slapp unna med noen små skrubbsår og et par minirifter. Og verdens heftigste gangsperre! Kjente at den venteuka hadde tatt på.

 

Altså, lille Mattis ble født 10.april 2008 klokken 09:07 på UNN, 4082g , 52,5 cm lang og 38.5 rundt hodet

De fleste hadde gitt opp at han skulle bli født på vanlig vis, så der er jeg storfornøyd med at vi fikk det til til slutt, jeg og min ufattelig trege kropp

 

[vårblomst08 -Pelle kom 16/4-]

Hei!

 

Og gratulerer med den flotte gutten! Hørtes ut som en meget tøff fødsel, men gu så flink du var! Og i ettertid tenker du sikkert at premien du fikk var verdt d ;-)

Kos deg og nyt babytida.

[Ane med lillegutt]

Tusen takk Ventetida før fødselen kom skikkelig i gang var vel egentlig verst... Alt gikk jo greit når vi visste han skulle ut på en eller annen måte

 

Gratulerer til deg også

[marimin]

gratulere så masse!!