"Ukjent far" vs. å oppgi navnet hans...

[Anonym bruker]

Hei,

 

Jeg er enda veldig kort på vei, men har rukket over mye kaos og følelser den siste uken. Barnefaren skjelte meg først ut, mente jeg hadde lurt han (ja, denne situasjonen har jeg LYST til å være i...), og nektet å vedkjenne seg noe barn. Men så sendte vi endel mld igår og han ringte og "passet på" at jeg f.eks ikke drakk alkohol (!) under en middag igår kveld.

 

Han har insistert på at jeg setter "Ukjent far" i papirene for babyen min, selvom både han og jeg vet at det ikke kunne vært noen annen enn ham. Han sier han vil ta seg av oss, men at han ikke vil at det skal gå gjennom den norske stat. Er det noen her som har erfaring, eller vet hva jeg 'sier fra meg', evt. mottar.... om jeg gjør som han sier? Nå har den eneste måten å roe ned den paniske mannen vært å si at det viktigste for meg er at barnet vet hvem pappaen sin er, ikke at myndighetene vet det...

[Anonym bruker]

ALDRI gå med på å sette han opp som ukjent. Det er omtrent det samme som at han får fraskrevet seg alle rettigheter jo! Og du har ingen garanti for at han faktisk følger opp de avtalene dere lager

sammen.

 

Å sette opp navnet hans vil være det aller beste, både for barnet, deg og ikke minst han selv. For hvis det skulle skje noe eller bli noe spetakkel, så står hvertfall alt svart på hvitt, og ingen kan skylde på noen. Det er for barnets beste at du bør sette opp navnet hans. Barnet har jo bl.a rett på farsbidrag, og samvær, og da er det SÅ mye greiere at ting er skikkelig i systemet enn at dere har en avtale om ukjent far, og egne avtaler.. Tenk hvis han bare forsvinner og blir borte, da sitter du der med ugyldige avtaler og kanskje masse annet i tillegg...

 

Skjønner deg godt ang. det at barnet vet, og ikke myndighetene, men du har jo ingen garanti for at han feks nekter farskapet en vakker dag - kanskje overfor barnet også. Da er det mye bedre å ha det på papiret.

[Anonym bruker]

Mente at far fraskriver seg både rettigheter OG ikke minst ANSVAR ved å få bli satt opp som "ukjent far".

[Anonym bruker]

Det er ikke alltid til barnets beste å oppgi faren. Dette kommer helt an på den enkeltes situasjon. Du bør tenke på hva som er best for deg og barnet. Hvis du ikke ønsker at han skal ha noe å si, så stiller du jo sterkest når du ikke oppgir ham.

 

Eventuelt kan du vente med å oppgi ham til dere har tatt dna-test etter fødselen. Da er det 100% svart på hvitt at han er faren og han kan ikke fraskrive seg ansvaret.

[Anonym bruker]

signerer anonym over her.

 

BF til min første barn står som ukjent. Han ville at eg skulle ta abort og hadde ikkje noko ønske om at vi skulle oppdra eit barn saman. Og pga han hadde psykopatisk trekk vart han satt opp som ukjent på papiret.

 

Om du velger å la far stå som ukjent, så for all del, la barnet få vite kven som er faren i form av bileter. Og når barnet er stort nok til å høyre sannheita, den heile og fulle sannheit, kan du fortelle grunnen til kvifor barnet ikkje har hatt noko kontakt med bf.

Det kjem den dagen barnet seier at h*n har inga pappa. Eller spør kvar pappa er osv....

[Anonym bruker]

Høres jo ikke ut som BF til barnet til HI er psykopat da fordi han reagerte med panikk først.. Synes uansett det er en TYNN grunn å oppgi far som ukjent pga det som HI oppgir i innlegget hvertfall..............

[Anonym bruker]

Viss du leser innlegget mitt nøye igjen, så står det ikkje at eg oppfordrer til at ho må sette far opp som ukjent. Eg kom med min erfaring på kvifor eg tok det valget med ukjent far.

 

Og viss HI velger å ha far som ukjent, så bør ho ikkje la far vere ukjent for barnet sitt om far er ukjent for det offentlege.

 

Og eg sa heller ikkje at far til barnet var ein psykopat.

 

Les heile innlegget før hormonene slår til for fult.

 

Men, eg reagerer på at bf sjekker opp om mor drikker alkohol under ein middag. For meg virker det kontrollerande. Og mennesker som er kontrollfreaker kan og vere psykopater. Men, eg seier ikkje at alle som er kontrollfreaker er psykopater heller. Nokon liker å ha full kontroll på alt, andre ikkje.

 

Min x til mitt komande barn liker å ha full kontroll, men det gjer han ikkje til noko psykopat for det.

[Anonym bruker]

Tror heller det er dine hormoner som fyres opp her når du kommer med DE lange utbroderingen pga EN kommentar

[Gjest]

Ro ned puppen jenter, slutt å skyt hverandre for å ha gitt folk gode råd;)

[Anonym bruker]

Heisan, HI her (vet ikke hva det betyr, men har skjønt det må være "trådstarter"?!

 

For det første: takk for alle betraktningene deres! Jeg synes alle har gode poeng!

 

Jeg tror nok ikke han er psykopat, men at han er vant til å få viljen sin og er kontrollerende det er nok sant. Han er for det første SVÆRT opptatt av hva omgivelsene vil si og vil ikke at noen skal vite dette. For det andre mener han at han ikke har råd til å betale bidrag, og sier han vil rømme landet om jeg får barn... Evt. bli min verste fiende.... Noe jeg ikke kan ta som noe annet enn en trussel...

 

Som en av dere sa så har det vært viktigst for meg at BARNET vet hvem faren er, ikke nødvendigvis hva myndighetene vet. Og han har sagt at han aldri vil ta kontakt med barnet, eller gjengjelde en eventuell kontakt barnet mitt vil ta i fremtiden, om jeg ikke setter "far ukjent". Jeg vet at dette er trusler...; og fremsatt kun fordi han da:

 

1) Står fullstendig fri for ansvar, forpliktelser og rettigheter ovenfor barnet. Det må jo også være lett for han å bryte en evt. 'privat avtale' med meg om jeg har satt "far ukjent"....

2) Han ikke behøver å betale noe.

3) Han kan nekte enhver befatning med barnet om "andre" skulle mistenke noe....

 

Ikke for det.... Det kommer til å bli mer enn tydelig hvem som er faren til barnet i og med at faren er en smule mørkere i huden enn meg....

 

 

 

[Anonym bruker]

Etter hva du skriver er det liten tvil om at både du og barnet har det adskillig bedre uten ham... Jeg ville ikke ført ham opp som far i det offentlige. -Men passet på å ha et bilde og litt opplysninger om han og familien hans hvis barnet lurer på det senere.

[Gjest]

HI betyr : Hovedinlegger.. Så vet dere det

[Anonym bruker]

Jeg er i samme situasjonen.. min BF er også afrikaner. Han ville først at jeg skulle ta abort og ville ikke ha noenting med meg å gjøre, og det vil ikke familien min heller dersom jeg gjennomfører dette svangerskapet. Jeg er anbefalt både å sette han opp og å være anonym med hvem han er. Han må kanskje reise tilbake til hjemlandet dersom han ikke får oppholdstillatelse, men dersom han blir kommer han til å ville betale barnebidrag sa han. Men familien min er redd for at han skal komme tilbake om noen år og forlange å få med ungen til afrika.. hva kan jeg gjøre da? Hvor er din BF fra? Noen som har noen opplevelser ang dette?

[Anonym bruker]

Han er ikke afrikaner, men mulatt og norsk-svensk. Når det gjelder å sette han opp som barnefar er jeg enda ikke sikker, har ikke hørt et ord fra han på rundt 3 uker... Og det har faktisk vært litt deilig. Så har jeg hatt tid til å tenke og summe meg. Han har nok sine små-mentale problemer vil jeg tro... man stikker vel ikke av fra en gravid jente uten å være litt 'ute av det.

 

Og det er så mye mer i denne historien enn jeg har fortalt her.... Nok til å sette meg og resten av jentene rundt han midt i Jerry Springer Show... :-S

 

Men jeg er så lykkelig over at foreldrene mine er mine største støttespillere, de er der 100% for meg. Vennene mine har også slått ring rundt meg og tar så godt vare på meg. Jeg er så rørt over alle de gode menneskene jeg har rundt meg nå.

 

Så derfor ble jeg så trist over at familien din sier de ikke vil ha noe med deg å gjøre om du fullfører svangerskapet! De burde se den fortvilte situasjonen du er i nå og snakke med deg om hva DU vil, hva som er riktig for deg, og tilby dg all den kjærligheten og støtten de kan gi. Det er NÅ du trenger dem, det er NÅ de viser at de elsker deg uforbeholdent!

 

Når det gjelder barnebidrag og samvær med far og sånn så er det viktig at du får hovedomsorgen. Du kan også, tror jeg, hvis du kan bevise at det er fare for kidnapping, be om overvåket samvær eller noe sånt. Ellers så kan du alltids flytte med barnet og ikke oppgi han som barnefar. Da er det vanskeligere for han å komme etter dere.

 

Vi her inne støtter deg iallefall, og vet at du kommer til å klare det! Men snakk med foreldrene dine og be dem om å åpne øynene for situasjonen din og at du trenger dem bak deg når alt annet er kaotisk.

 

Klem fra meg

[Anonym bruker]

ok, jeg har heller ikke hørt fra han på to uker omtrent.. han kom krypende og ba om tilgivelse og at han ville beholde ungen den natten.. og neste morning var det farvel igjen.. veldig vinglepetter.. han sier hele tiden at det er for tidlig og at han ikke var klar, men &%&¤ det var jo ikke jeg heller.. vi brukte jo prevensjon også.. men når gjort er gjort og elg er elg kan vi ikke gjøre noe mer enn å tenke fremover.. og jeg sitter her alene på ett bokollektivrom nesten hele tiden og grubler.. får noen sinte tlf fra foreldre om hvor barnslige og lite tenkende jeg er når jeg ikke tar abort og så videre.. skal snakke med legen om det, for det bryter meg totalt ned psykisk. men jeg er så sta også, viss ikke hadde jeg tatt abort for mange uker siden. men jeg tenker på ungen også, som vil vokse opp uten en far, det hadde jeg ikke ønsket for en unge men, og så er det ikke lett å finne en her i norge som vil ha en dame med mulattunge på slep har jeg hørt.. fy de som sier sånn.. Så derfor vet jeg ikke hva jeg kommer til å gjøre ang navnet til BF. Det er så bra å kunne snakke med noen nøytrale her på nettet.. =) takk for d

[Anonym bruker]

Min kom også krypende en natt (for rundt 3 uker siden) og koste og klemte og holdt rundt meg, og virket som han hadde forsonet seg med at jeg ville beholde. Senere på dagen, dagen etter, fikk jeg en melding med så mye 'bitch' og 'ego' og 'jeg hater deg' at det var jo bare latterlig. Har ikke hørt noe etter det...

 

Ja, snakk med legen din om hva du kan gjøre, det skulle ikke vært lov for foreldre å rakke ned på dattern sin når hun har det så vondt. Snakk om å tråkke på noen som ligger nede...

 

Og vet du hva.... den drittsekken som evt. i fremtiden ikke vil ha meg fordi jeg har en liten mørk sønn eller datter.... den jævelen fortjener heller ikke meg! Eller deg for den saks skyld! Så det er ikke noe å tenke på, sånne folk er ikke verdt en kalori med bekymring spør du meg.

 

Men jeg også tenker myyye på det med at barnet skal vokse opp uten en far. Det driver meg helt til panikk noen ganger, jeg tenker en gang iblant at det ville vært bedre å bare ta abort... Men jeg vil ikke det heller... Uff... moralen i historien er vel bare 'bruk prevensjon' i fremtiden (snakker til meg selv... .

[Anonym bruker]

ja ja, men du ser jo hvor prevensjon gav meg.. sitter her gravid jeg.. =) kondom er ikke 100% vist nok..

 

Mannfolk asså.. jeg finner nå bare sånne drittsekker også jeg.. vennene mine er helt i sjokk over hvor uheldig jeg alltid skal være med mannfolk, og nå dette her.. aiai aiai.

 

Men heldigvis har jeg forståelsesfulle sjefer på jobbene mine som støtter og hjelper.. men jeg skulle aller helst hatt foreldrene mine sin støtte ja! det savner jeg!

 

Din og måtte vel få en siste natt før han stakk.. du kom du fikk gav f og gikk.. hørt den før..

 

Hvor i landet bor du hen da? hadde vært kjekt å møtt deg dersom vi ikke bor på hver vår kant av landet.. =)

[Anonym bruker]

Egentlig har jeg alltid vært superheldig med menn, bare nydelige, gode, snille gutter jeg har vært sammen med. Men denne typen var bare en rebound-guy egentlig, gadd bare å være sammen med han fordi han var så ufattelig kjekk og hadde store muskler... og fordi han ringte og meldte meg konstant.... Jeez, der ser man hvor lite utseendet er verdt.

 

Heldigvis har jeg en god (mannlig) venn som omtrent har tatt over hele papparollen. Han skal pusse opp leiligheten min for meg, kjøper små gaver til meg (fikk f.eks "min svangerskapsdagbok" pent pakket inn en dag , han har kjøpt seg egen uke-for-uke bok for å henge med ("se her, det er en del for Mor og en for Far!"). Så utrolig synd at jeg ikke er forelsket i han... eller tiltrukket av han for den del.

 

Men hadde vært superhyggelig å treffes ja!! Vi får henge sammen med de små mørke vidunderne våre :) Jeg bor midt i Oslo, hvor bor du?

[Anonym bruker]

Jeg ville bare si at etter å ha lest innleggene deres her, at snakk me Amathea. De er bare helt utrolige og det hjalp meg veldig når jeg var i samme situasjon. Helt gratis og gjorde så godt å snakke me noen utenfor som er helt nøytral i saken. Der får dere også vite litt om rettigheter og så arrangerer de svangerskapkurs hvor en kan møte andre i samme situasjon.

 

Lykke til fra meg

[Anonym bruker]

Ja, min var også den snilleste, og jeg synes fortsatt han er supersnill, unntatt at han ikke tar ansvar da.. kremt..

 

Og, guess what.. mine foreldre har tatt meg inn i varmen igjen=) Det er noe av det beste som kunne skje.. skit i han BF men.. he he..

Nå har jeg hvertfall litt mer backup i familien, noe som var sårt trengt. For jeg er jo så glad i foreldrene mine, de har jo vært perfekte, har jo hatt så masse fint sammen me de i livet =) og, jeg ønsket jo at min unge skulle få en slik far som jeg har hatt, men.... håper jeg møter en vidunderlig en som vil "adoptere" min =)

 

Det var jo bra, at du har støtte på en sånn måte, jeg hadde bare vært redd for å "misbruke" en slik mann.. viss ikke du e klar og viser hva du vil med han da så.. =) leilighet ja, heldigen, bor i et bokollektiv jeg nå, må stresse med å finne leilighet som er egnet for jobb og barn.. oi oi ..

 

Jeg bor nok på andre siden av landet ja.. det var dumt.. men jeg synes det hadde vært koslig å følgst fremover enten den ene eller andre måten, det er jo ikke så lett å oppgi navn eller nr her liksom.. vet ikke helt hvordan vi skulle gjort det..

 

Tusen takk for tipset til du som snakte om Amathea =) har tenkt på det ja, og skal bestille time =)

[Anonym bruker]

Hei hei

 

Så godt å høre om foreldrene dine!! Det ble jeg veldig glad for å høre. Man må jo nesten ha dem å støtte seg på, for meg er det superviktig iallefall! De har jo gjort dette før oss, og kan bidra med så mye, og man må jo kanskje forvente at de tar en enda mer aktiv rolle ovenfor den lille som ikke har pappa enn sånn ellers... Åh, dette skal gå så fint for deg

 

Vet du hva, jeg har kjempet imot denne mannen (kameraten min) så lenge, nektet å ta imot hjelp, ikke sendt meldinger tilbake når han har meldt meg, sagt jeg har vært hos venninner når jeg egentlig har vært hjemme alene... jeg har poengtert hundre ganger at vi bare er venner, han har aldri fått så mye som et kyss fra meg. Allikevel er han der, sender meg meldinger, ringer meg, kjøper ting, sender mail, kommer på døra... Og sier han ikke vil ha noe tilbake, jeg behøver ikke gjengjelde, han er bare glad så lenge han får være til hjelp og støtte... Og da har jeg mer eller mindre gitt opp motstanden. Han vet jeg ikke vil bli kjæreste med han. Jeg kan ikke gjøre mer for å poengtere det... allikevel er han der og gjør så mange fine ting for meg. Jeg er superglad i han som en venn og er nå bare lykkelig over at det finnes så snille menn der ute!

 

Så ja, jeg er redd for å misbruke han... men han også burde vite hva han går til når jeg har gjort det så klart for han

 

Syns det er leit at du bor på andre siden av landet! Det hadde vært fint å møtes Hmmm hvordan skal vi fikse det med å ta mer personlig kontakt tro...

[sweetbaby*11.12.08+29.10.10*]

jeg håper og tror det er snille folk her ute. skriv melding til meg heller =)

[Anonym bruker]

hvor ble du av?? =)

[Anonym bruker]

sendte deg melding nå!!