En kjempeopplevelse:)

[liljepike med spire:)]

Jeg vil nå fortelle om min tredje, og beste fødselsopplevelsen jeg har hatt! Det begynte med noen smårier den 29 januar. trodde at dette var kynnere, for hadde hatt en del kynnere mesteparten av svangerskapet. trodde ikke at det var noe på gang enda, ettersom de to andre kom 14 dgr. over termin. Men fødselen var i gang. Ringte sambo kl. 17.00 å sa at jeg trodde at det begynte å skje noe nå, han var på jobb og kom ikke igjen før sent. Veene var ikke sterke enda, så tenkte at det ikke hastet foreløpig. Vasket klær og gulv og pustet meg mellom hver rie. Måtte jo være rein og i orden til jeg kom hjem fra sykehuset. Kvelden gikk og det var fortsatt ikke så veldig vondt. Fikk unga i seng og pakket bagen. Fortsatt like blid og opplagt. Med veer med mer eller mindre 10 min. mellom hver rie og ikke noe særlig smerter gikk vi å la oss ved elleve tiden. Prøvde så godt jeg kunne å slappe av mellom riene. Når klokken var tre begynte det å bli mer intenst og smertene satt overalt, så ringte sykehuset. Fortalte hvordan ståa var og at det var ca. 7 min. mellom hver rie. Hun sa jeg skulle ta en dusj å se ann en times tid. Jeg begynte å bli rastløs og var redd jeg ikke ville rekke det, selv om mine to andre fødsler tok atten og 21 timer. Når klokken var halv fem reiste vi til fødeavdelingen, en times tur på humpete vei gjorde nok susen, for når vi kom frem så gjorde det så vondt så jeg bare sto å pustet på harde livet. virka nesten som jeg hadde fått sement i skoa. Så sambo fant en rullestol og trillet meg opp til føden. Ei koselig dame kom for å møte oss, og vi fikk ett ledig rom med en gang. Jeg var veldig letta for at jeg hadde kommet frem i tide og ble mye roligere. Smertene var enda ikke så innmari vonde og jeg løp rundt i gangene for at det forhåpentligvis skulle gå fortere. Helt til jordmor sa at jeg skulle legge meg ned for å ta en registrering. Da var klokka ca.08.00 og åpningen var 8 cm. enda ingen behov for smertestillende, litt stolt av med selv, ettersom jeg egentlig har veldig lav smerte terskel. Jordmor tok vannet for at det skulle gå fortere, og etter det ble det skikkelig trøkk i riene. de kom hele tiden og det var nok en liten smule vondt, men tenkte hele tiden på den fantastiske gaven vi skulle få når det hele var over. Når klokken var ti så begynte de etterlengtende press riene, det er en helt underlig følelse å kjenne at en stor baby er på tur nedover, den følelsen kan ikke beskrives. For meg var det en befrielse å bruke resten av kreftene som var igjen å hjelpe babyen ut. etter tre kvarter var LILLE Cedrik ute med de vitale mål 5060 g, 56 cm og 39 cm. rundt hodet. tro det eller ei. uten ett eneste sting og uten noe smertestillende var dette en unik opplevelse som jeg anbefaler alle;) Ingenting å grue seg til! En time senere hadde jeg vært i dusjen og spist det første måltidet etter anstrengelsen. å nå sitter jeg her med min nydelige gutt i armene som allerede har rukket å bli tre mnd. snart! Lykke til til alle andre som venter på fødsel, det er en helt hærlig opplevelse:)