noen som egentlig vil være hjemme?

[samboer87]

Nå er jeg ferdig med helsesekretær utdanninga til sommeren og skulle egentlig vært super engasjert i å få meg jobb...men det eneste jeg vill er å være hjemme med sønnen min men det "får jeg ikke lov til" av samfunnet...sukk...hva mener dere om dette? Mange som mener man da ødelegger karrieren sin og livet sitt...men jeg tenker sånn når jeg ligger på dødsleiet hva er det jeg vil angre på? at jeg ikke fikk en bra karriere eller at jeg ikke var sammen med sønnen min som liten? selfølgelig, for meg det siste å være m sønnen min. Er det virkelig ingen andre som tenker slik?? Jeg tenker på tenk om jeg ikke får flre barn da å så har jeg gått glipp av det? Ser han jo bare 2t hver dag + helgene er aldri ute på fest eller noe for føler jeg må og jeg vil være med ham, skal nevnes at jeg bare er 20. Men alikevell han betyr alt for meg...enyone else?

[En engel i mitt hjerte]

Som om jeg skulle sagt det selv. Men jeg tror det finnes en middelvei. Jeg skulle ønske jeg kunne jobbet 50%, og vært hjemme med barna resten av tiden.

 

Jeg ser virkelig gleden og viktigheten av denne dyrebare tiden. Den kommer ALDRI tilbake.

[mamman til snupp]

Jeg vil være hjemme med dattera mi. Helst fram til hun begynner på skolen. (Hun er snart 5måneder nå), men det er så vidt vi får ting til å gå rundt nå når jeg har full lønn....så det sier seg selv at det ikke går..men jeg er på desperat jakt etter en mulighet til å kunne jobbe mindre.

[Vinner av 4xlotto]

Jo, jeg vil det!

Og det har jeg så absolutt tenkt til også...

Mannen min og jeg har 4 barn. En gutt på 7 år, ei jente som akkurat har fylt 3 år samt tvillingjenter som var ett år i desember.

Vi har bestemt oss for at jeg skal være hjemme med tvillingene til de er 3 år.

Har fast, godt betalt jobb, men velger heller å være hjemme med kontantstøtte. I og med at vi har tvillinger får vi jo dobbel kontantstøtte, men 6600 er jaggu ikke noe å bli rik på)

Likevel har vi valgt denne løsningen, og jeg tror ALDRI vi kommer til å angre på det.

Jenta vår på 3 år har 3-dagers plass i barnehage, og det fortsetter vi med. Viktig for henne å få lov til å være bare seg selv, og i barnehagen får hun virkelig det. Samtidig syns hun det er stor stas å være hjemme med meg og småsøskene, og hun nyter også godt av at hun har relativt korte dager i barnehagen.

Det er en deilig følelse!!!

Da eldstemann var liten var jeg veldig oppsatt på at jeg måtte ut i jobb snarest mulig, slik at jeg ikke sakket akterut eller ble forbigått i jobbsammenheng.

Det kjøret som var da han var liten har vi angret mye på, og valget var derfor ikke vanskelig.

Da "storesøster" var liten var pappan hjemme et halvt år ekstra med henne, og det var også permisjon uten lønn.

 

Nei, vær hjemme med ungene hvis det føles riktig for dere!

Jobb er jobb - ungene er livet!

Sånn er ihvertfall vårt utgangspunkt, men det er viktig for meg å si at jeg har full respekt for de som velger anderledes enn meg.

Vi er forskjellige, og har forskjellige utgangspunkt, bakgrunn og argumenter for de valgene vi tar.

 

Dette er riktig for oss!

[Anonym bruker]

Skulle ønske jeg også kunne bare være hjemme. Men det er også godt med litt jobb. Vi klarer oss ikke på bare en inntekt desverre. Jeg er student og jobber litt ved siden av, noen vakter hver mnd. Jeg angrer ikke på at jeg valgte skole, selv om barne var små. Nå som skole alder nærmer seg. og de er fullt i barnehage, er det alikevel mye som skal ordnes hjemme. Syns det er mye og klare alt som hører hus til, og alt det barna krever i tiliegg til skole/jobb. Mange ganger ønsker jeg at jeg kunne ta helt fri, og bare være hjemme.

 

Selv om du er ung, syns jeg ikke du kaster bort tiden din med å bruke den på barnet ditt. Din tid bestemmer du over, og kan gjøre med den som du vil.

[samboer87]

Hei:) fin å få mange svar å se at det faktisk er flere som tenker som meg der ute i denne yrkeskarriere verden... problemet mitt er at vi har rett og slett ikke råd til at jeg ikke jobber som en til her skriver.. Jeg har begynt å vurdere kansje å være dagmamma? da får jeg jo være med lillegutt samtidig som jeg tjener en slump penger..selv om det ikke er noe å bli rik av hjelper det i allefall! Hvor mye er det man får i kontanstøtte? Begynner jammen å vurdere dette seriøst jeg...så får alle andre si hva de vill som dere sier man får jo aldri denne tiden igjen! et annet problem er at sambo skulle gjerne ønske dette selv også..men han begynner faktisk å tenne litt på ideen om å være dagmamma at det kan være greit. Noen som har erfaring med å jobbe som dagmamma og i tilegg ha eget barn? jobbet som dagmamma i en 4mnds tid for noen år siden og trivdes godt i det.

[C <3 M <3 E <3]

Jeg kunne tenke meg å jobbet 50% eller mindre, slik at barna kunne få gå i barnehagen et par dager i uken. For jeg ser hvor godt barnehagen er for dem, og ville aldri i verden valgt det helt bort.

 

Så hadde vi hatt økonomi til det, hadde jeg ikke nølt.Da ville jeg vært delvis hjemme til de skulle begynne på skolen, eller til de skulle begynne i 2.klasse.

 

Slik det er nå jobber jeg i butikk, da blir det kveldsjobbing 2-3 dager i uken i tilleg til 2 lørdager i mnd. Barna går i naturbarnehage hvor de går mye tur, og det ikke er mulig å levere dem sent. Så må si jeg savner barna mine utrolig mye de dagene jeg ikke er hjemme.

 

Og kontantstøtten er det ikke mye å skryte om. Den skulle vart til barnet skulle begynne på skolen, synes jeg.

[YoMomma]

Det var en undersøkelse i Sverige om dette her for et par år siden. Husker dessverre ikke tallene, men det var et svært overbevisende flertall av kvinnene som ønsket å være hjemme med barna fremfor å jobbe.

 

Jeg er faktisk skikkelig bitter på rødstrømpene fra 70-tallet. Sikkert mye fint de fikk utrettet, men etter at normen ble at kvinner skal ut i arbeid har kjøpekraften i samfunnert økt betydelig, dermed har prisene økt, og nå er det for de aller fleste økonomisk umulig å velge husmortilværelsen. Kontantstøtten er et tappert forsøk fra KrF sin side for å få tilbake valgfriheten, men det er nok bare et tidsspørsmål før de rødgrønne fjerner den også.

 

Jeg vil ikke at staten skal overta ansvaret for å oppdra mine barn. SV skal på død og liv ha alle inn i barnehage og lengre skoledager. Presse alle inn i et ensrettet opplegg som vanskelig kan møte individuelle behov og gi trygghet, kjærlighet og oppfølging på samme måte som tilstedeværende foreldre. Håper så inderlig på blått flertall ved neste stortingsvalg! Jeg vil være fri til å kunne velge..

[Anonym bruker]

Nå får du jo faktisk lov til å være hjemme da. Det er riktignok ingen som betaler deg full lønn for det, men heller ingen som nekter deg.

 

Hva med å ta et eller to dagbarn? Jobbe deltid?

[GuttemammaTilTo]

mitt største ønske er å få være hjemme med gutten vår som kommer i begynnelsen av oktober.

pga økonomien får jeg kun tatt ut 44 uker permisjon.

Jeg vil så gjerne for alt i verden bare jobbe litt, maks 50% stilling eller være hjemme til barnet blir litt større, men som nevnt tidligere føler også jeg meg presset av dagens samfunn til å kave meg ut i jobb igjen for å tjene til livets opphold enda vi er to.

Jeg har tro på at jeg finner en løsning og at det ordner seg når man følger hjertet.

<3

jeg vil ikke se at livet flyr meg forbi uten at jeg skal få leve det slik jeg ønsker!

[såpebobledama]

Jeg jobber på bensinstasjon. Trives ikke på jobb,og vil bare være hjemme hos babyen når den kommer. Kanskje jeg kan utdanne meg til noe når babyen blir større.. Jeg jobba på bibliotek før,som vikar, og den jobben likte jeg utrolig godt.

Jeg har termin i april 09. Jeg vil allerhelst være hjemme med junior til han/hun begynner på skolen.

Mannen min er fisker, så det er jo lov å håpe.

[kikki..E&A]

Jeg føler det på samme måte, samboer87.. Jeg er kun 19 år, og har ikke fullført skole, har ett år igjen.. Skulle egentlig gå skole i år, men valgte og bli hjemme ett år til, og det er jeg veldig glad for at jeg valgte. Økonomien er selvsagt trang, da men.. Jeg jobber deltid som hjelpepleier, og trives med det, men det dog ikke dette jeg vil gjøre resten av livet. Men, den dagen jeg blir ferdig med utdanningen min, vil jeg gjøre alt for at jeg kan være mest mulig hjemme med datteren vår, og evt. fremtidige barn F.eks. jobbe 50%..

 

Datteren min er jo hele livet mitt, og vil jo vie mest mulig tid til henne.. Må nevnes at jeg har vokst opp i en familie der mamma alltid har vært hjemme med meg og mine søsken, så jeg er liksom vant med at mor skal være hjemme og jeg da.. Hun er heldig som er ordentlig "husmor"

 

 

[heisand?]

Jeg gruer meg til høsten når min sønn på 2år skal begynne i barnehage. Da må jeg i jobb eller studere. Ingen av de tingene er noe for meg etter hvor herlig jeg har skjønt det er å gå hjemme med barn. Tror jeg rett og slett skal bare prodsere masse unger resten av livet og gå hjemme hehe:)

[Anonym bruker]

er hjemme med storesøster på 2 og baby på 6 mnd, storkoser oss og vil være hjemme lenge. skulle egentlig baegynt med studiene til høsten,men dette utsetter vi:) har vert hjemme siden storesøster vart født:)

 

økonomien er trang ja, men det er snakk om prioriteringer og økonomisk sans (eg er elendig med penger,men for at dette skal fungere må eg bare ta meg sammen)

[linepetrine]

Du kan gå inn på virrevapp.no. Det kan hende de trenger noen nye kleskonsulenter. De baserer seg på hjemmeværende mødre, som trenger en ekstrainntekt. Du selger da barneklær hjemme hos folk på dagtid.

 

Ellers så jobbet jeg litt i en HVPU-bolig da datteren min var veldig liten. Da jobbet jeg helger og kvelder, kunne være hjemme på dagtid. Det var gull verdt. På en slik bolig tjener du godt og det er heller ikke så vanskelig jobb.

 

[samboer87]

Funnet en løsning som funker ok. jobber i friluftspark hvor jeg har han med en dag i uken. Det er en 50% jobb ulempen er at det er så langt unna så tidene blir omtrent som en 100% jobb bare med 50% lønn....uff... drar hjemmefra 8 og er ikke hjemme før 4. Leter etter jobb i nærområdet så jeg får bedre utnyttet tiden men det er ikke så lett.. MIn største drøm er å få være hjemmeværende med gutten min men møter ingen forståelse i min omgangskrets for det folk bare ler og tror jeg kødder og sier" ja alle skulle ønske mer tid med barna men det kan man ikke i 2009"...jaja bare å håpe på å vinne i lotto eller noe så kan man det............jeg og hadde en mamma som jobbet mindre for å se oss og husker det som bra...jaja er bare å drømme kansje det en dag går i oppfyllelse..

[Vimsefrøkna]

Kunne ikke vært mer enig. ALT jeg vil er å være mye hjemme med dattera mi. Vil at hun skal gå i barnehagen litt, korte dager -det mener jeg også er svært viktig.

Men mye mer tid hjemme...vet ikke om jeg klarer jobben mer, føler tida bare løper fra meg..blir deppa av at jeg ikke ser hun så mye jeg vil og med konstant dårlig samvittighet...det er vondt!