Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Fostervannet gikk plutselig kl 07.30 om morgenen en mandag 2 uker før termin mens jeg fortsatt lå i senga. Fikk kavet meg ut og det fortsatte å renne i strie strømmer. Ringte føden som lurte på om hodet var festet, men det var jeg ikke sikker på da jeg egentlig hadde time hos jm for sjekk samme dag. Hadde ikke kjent noe tegn natten før, bortsett fra bittelitt kraftigere kynnere, men hadde sovet godt og lenge som vanlig. Ringte samboer som hadde reist på jobb og vi dro innover mot sykehuset. Kjente i bilen at "kynnerne" begynte å ta seg opp, for jeg trodde fortsatt at det var kynnere, ikke rier. Jeg skulle jo ikke føde idag! det var jo vanlig at man hadde flere døgn med modningsrier osv hadde vi fått vite. Men de ble kraftigere og tettere og veldig vonde. Kom frem til sykehuset først etter 1 time og 20 min i bilkø pga mandag morgen-rush. Kom inn på fødestue og ble sjekket med en gang, og hadde 9 cm åpning!!! HJELP!! Det var bare å begynne å presse nesten med en gang. Ville ha masse bedøvelse, men det var for sent å få det... Vondt å presse, og hodet stagnerte på et tidspunkt uten å komme så veldig mye lengre til tross for pressinga. jm klippet bittelitt og da kom hun ut i stor fart og begynte å skrike med en gang. Helt uvirkelig opplevelse! var i god form etterpå, ikke sliten eller noen ting. Drømmefødsel har noen sagt, og det er jeg enig i. vannet gikk 07.30 og 10.30 var hun født! kjapt og greit;)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...