Min fødehistorie. Lang OG IKKE for de med fødeskrekk.

[Mojo med trollungen]

Da kommer endelig min fødselshistorie. Fikk virus på pcen å måtte sende den inn. Jævla virusfolk!!!

 

Mandag 7 april våknet jeg akkurat som alle andre dager, jeg hadde termin 7 mai og gledet meg over at det kun var 1 måned igjen.

Jeg følte meg litt bedre denne dagen (hatt mye bekkenløsning) og begynte på litt husarbeid. Jeg og bf hadde hatt samleie dagen før, jeg fikk jo vite at slimproppen gikk i uke 35 og at hodet var festet. Da jeg forhørte meg her kunne det ta flere uker selvom proppen var gått

 

Jeg startet med å løfte å rydde å sette på klesvask da jeg plutselig merket at jeg lakk. Gud tenkte jeg, nå klarer jeg ikke å holde på blæra engang hehe. Jeg satt meg på do og prøvde å presse ut litt, men neida ingenting.

Jeg satt inn et truseinnlegg og fortsatte arbeidet. Igjen merket jeg at jeg lakk, klokken nærmet seg 14:00 og jeg begynte å tenke hva om dette er vannet. Jeg ringte min mor og fortalte hva jeg trodde holdt på å skje, hun ba meg ringe føden. Jeg fikk da time til kontroll klokken 19:00 samme kveld.

Jeg ryddet videre, lakk og lakk, måtte bytta fra innlegg til bind da det kom hyppigere og mere av gangen.

 

Klokken 17:00 pakket jeg baggen (skulle sove hos bf) tok med med bikkja (sku levere hun til noen som skulle passe) og gikk mot toget.

Jeg lakk som en liten bekk der jeg gikk pg følte meg meget ukomfortabel, og da jeg kom til oslo s gikk resten av vannet. Haha jeg kjente det bare sildre ut nedover lårene mine og HELDIGVIS hadde jeg sorte tights og en lang tunika over.

 

Jeg ringte BF og ba han hente meg kjapt, og at nå måtte vi handle klær og undertøy før vi dro mot ullevål. Etter å ha levert bikkja løp jeg rundt på oslo city å kjøpte nytt og tørt

 

Klokken 19:00 ankom vi Ullevål hvor JM ba om bindet og satt på sånn bånd så vi hørte hjertelyden. Joda dette var garantert fostervann men babyen hadde det bra og var helt rolig så vi ble enige om igangsetting neste dag klokken 12:00

 

8 april 07:30 begynte jeg å merke forandring i kroppen. Jeg har jo ikke hatt en eneste kynner eller ri gjennom hele svangerskapet, og forstod fort at dette var rier.

Det begynte forsiktig og svakt, og utover formiddagen tok det seg kraftig opp. da det var 10 minutter mellom riene og jeg måtte begynne å puste å gå meg gjennom dem ringte vi føden. Nei da ikke no hast vi skulle komme klokken 12 uansett, men hvis det ble 5 minutter mellom hver ri da skulle vi ringe igjen.

Klokken 10:30 tok vi tiden og riene hadde nå 5 minutters mellomrom. Vi bestemte oss for at nå kjører vi.Han bor i frogner på sørum så vi hadde et stykke å kjøre. Det ble en lang kjøretur med hyppige rier, og vi satt med tårer begge to og visste at nå fikk vi snart se jenta vår.

 

Vi dro på kiwi og handlet litt mat og drikke, klokken var nå 11:30 og riene kom kraftigere nå. Moro å og rundt å handle med rier hehe holdt meg fast i frysedisker og diverse i min vei hehe.

Vi kom oss opp på venterommet til føde A og jeg gikk å sa fra at vi var kommet. Etter en liten stund kom vi på et undersøkelses rom hvor jeg ble koblet til slik at vi fikk høre hjerte slå. JM målte blodtrykk og tok blodprøver og ba oss vente litt så skulle vi få et rom.,

Vel på rommet, riene begynte å bli vonde, jeg hadde ikke gått noe kurs, ikke noe pusteteknikk ingenting, men jeg karte å puste meg gjennom riene. (forløpig). Så kom legen. Hun skulle sjekke meg. ÅFYFAEN. Hun stakk fingra INN og dro opp får å kjenne åpning. Tårene spruta for dette var JÆVLIG vondt. Hadde kun 1-2cm åpning så vi fikk pent vente til riene tok seg opp, mens de skulle vurdere drypp og igangsetting. Klokken hadde blitt 14:00 og riene kom nå ca 4-5 på 10 minutter. Jeg fikk inn en prekestol og støttet meg på denne under riene. Det ble vondere og vondere. JM fløy inn og ut, mange som fødte denne dagen.

Da klokken ble 16:00 hadde det vært vaktskifte og jeg fikk møte de som skulle ta imot min baby:) legen sjekket åpning og tenke seg til jeg hadde 4 cm nå begynte ting å skje. Og nå begynte jeg å føle smerten av riene. Jeg ba om lystgass, og JM sa vi måtte vente på ledig fødestue. Første som ble ledig skulle bli min.

 

Det gjorde nesten like vondt å bli sjekket andre gang! AUAUAU fy faen.

Enda en time gikk å nå hadde jeg store smerter og jeg sa at hvis ikke jeg fikk lystgass nå da døde jeg, og nettopp da ble det ledig. Vi kom oss inn, jeg hoppet oppi sengen og JM viste meg hvordan lystgassen skulle brukes. Jeg GASSET meg ør i hodet under riene, men jeg merket jo smerten fordet. Jeg fikk pencelin (jeg ba om epedural! jeg som trodde jeg skulle klare å føde naturlig, hahaha, var ikke så tøff lenger nå nei) JM satt akupunktur på meg, jeg var så anspent og klarte ikke å slappe av. Riene økte, smerten økte å dette var vondt, nå ville jeg hjem. Dem skulle feste en sonde på barnets hodet får å høre hjertelyden bedre, og nå hadde jeg 6 cm åpning. Klokken nærmet seg 6 og vi ventet på legen som skulle sette epeduralen.

BF sendte meldinger til familien og holdt dem oppdaterte, samtidig som han ga meg saft, holdt hånden min og var bare helt utrolig.

17:30 satt legen epeduralen, hun sa det ville ta ca 30 min før den virket og smertene av riene var uutholdelige. Jeg lå å ristet i føttene og spente kroppen og pustet inn lystgass for harde livet, men fy faen så vondt.

Jeg ble jo litt virrete i huet av gassen, og klokken 18:30 ba jeg dem øke dosen på epeduralen for jeg kjente fortsatt smerter!!!!! Den virket jo ikke.

JM sjekket åpningen og nå var den 8. Jeg gråt, bf gråt og nå var det ikke lenge igjen. Riene ble enda kraftigere, jeg lå på drypp, epedural og lystgass ,men ingenting kunne fjerne smerten! JM kom inn å sa at vi skulle begynne å tenke på fødestillinger. Klokken var blitt 19:00 og jeg ropte at NÅ måtte jeg bæsje. Da lo JM og sa at nei nå KOM babyen for da hadde jeg fått full åpning og hun kunne se hodet.

Legen sa at hun skulle ut på 45 minutter fra nå.

Sengen ble satt opp og jeg kjente hodet snegle seg nedover. FY FAEN så vondt. Det var så vondt og jeg fikk ikke presse enda. Plutselig ropte BF jeg kan se håret hennes. JM ba meg presse. Og jeg presset, og presset, men det var så vanskelig og så vondt. VONDT VONDT værste jeg har opplevd. Dem snudde meg rundt opp på kne og jeg hang over sengen. PRESS ropte alle. bf ropte med. JEG skrek og skrek og presset og presset. DRA til helvete ropte jeg. Jeg orker ikke mer! Jeg gir opp. Dra henne ut!! Få ut den JÆVLA UNGEN. hehe

Nå er hun snart ute hørte jeg JM bak der si. Dem la meg i fødestilling, beina opp og nå skulle det presses. FY FAEN sier jeg. Det var så vanskelig. Å så skulle jeg IKKE presse under en pressri, det var hardt det. Jeg svetta å banna og skrek og skrek, og med mine siste krefter presset og presset og presset jeg til jeg endelig følte plopp. FY FAEN SÅ VONDT GODT DEILIG det var å få ut det hodet.

Klokken var 19:38 da lille Zara Elisabeth så verden første gang. Og det lille skriket hennes minnet om en brekende lamunge. morkaka kom ut rett etter, med et lite press, jeg måtte sy litt, å FY FAEN SÅ VONDT IGJEN. Selv med bedøvelse kjente jeg nålen og tråden som ble tredd gjennom huden. FYTTIKATTA.

 

31 cm rundt hodet, 49 cm lang og 2499 gram. 4 uker før tiden

 

Å føde er det værste smerten jeg har opplevd, akkurat nå kunne jeg aldri tenke meg igjen å føde igjen. Dem sier vi glemmer denne smerten å det håper jeg. Ja det er verdt det når jeg sitter her med ungen min, men at det å føde ikke er smertefult skal jeg IKke juge om. Jeg hadde alle smertestillende, men det var så vondt!

 

Men livets mirakel ligger i mine armer og jeg angrer ingenting.

Takk for tiden min her inne og lykke til videre alle sammen!

 

Dette ble langt:) håper noen leser.

 

Klemmer fra meg og Zara Elisabeth

[Gjest]

Gratulerer med barnet, trist at du følte fødselen var slik ett mareritt, høres jo noe skremmende ut historien din men for meg ser det ut til at det var en grei fødsel uten særlige komplikasjoner (no offence), kanskje du bare ikke var hetl forberedt på at å føde faktisk er vondt uansett hvordan man snur å vender på det? Uansett kos deg med babytiden, smerten ved å føde blir glemt med tiden;)

[BettyBoob]

det der var ingen skrekkfødsel, hørtes ut som en heeelt normal fødsel uten en eneste komplikasjon - vær glad du for at det gikk så glatt!