Når forteller dere den glade nyheten??

[Gjest]

Er 9 uker nå, og er så sprekkeferdig ;) Og ikke er det lett å skjule det lenger heller, magen kom veldig mye raskere med nr 2 må jeg si! Har fotalt det til den nærmeste venninna mi, og søstrene mine, men når offentliggjør dere det liksom? Vet jo at hovedregelen sier 12 uker, men vet ikke helt om jeg er bekvem med den jeg... Dersom man mister, er det så ille at folk vet hvorfor man er lei seg da? Mistet i SA selv i september, var da 7 uker på vei, og følte meg veldig alene siden vi ikke hadde fortalt det til noen. Men nok om det, jeg har lyst til å ROOOOPE det ut jeg Føler så på meg at dette går bra, har alt hatt to UL, så både håper og tror dette går veien. Som jeg skravler Hi, hi, godt vi har BiM så vi alle fall kan få det ut her inne!! Men dere, som sagt, når fortelle?? Og noen som har noen søte historier om hvordan dere fortalte til de nærmeste? Gleder meg vilt til å fortelle lillegutten vår på 3 år at han skal bli storebror Tanken var å vente de 12 ukene, men vet ikke om jeg klarer jeg, hi, hi

[Anonym bruker]

Dette er nr 2 for oss og vi fortalte det tidlig begge gangene.. rundt uke 9 ca.. er nå 12 uker. Synes det var greit å fortelle det tidlig for da fikk venner, familie og jobb bedre forståelse for hvorfor jeg er så kvalm å trøtt.. Og går det galt, så går det galt, men da har vi i alle fall mange rundt oss som kan trøste og støtte og det er fint...

[Sagamor]

Heia,-)

 

Med begge mine gutter fortalte jeg det til familie og venner i uke 7-8. Var så grisedårlig at folk ble helt bekymret - ville jo slett ikke at de skulle bli det!

Ventet med å fortelle det på jobben til etter uke 10......de hadde jo merket at jeg var litt uttafor de og så jeg ville ikke vente lenger......

[♀ RosaPåVei ♀]

Jeg syntes det er greiere å fortelle det litt tidligere enn at folk skal begynne å spørre,og om det skulle nå gå galt,så er det bedre at folk skjønner hvorfor du er så lei deg.

Jeg er nå i uke 9 og de nærmeste vet det,har ikke annonsert det til hele familien,men det kommer,magen min stikker seg ut,så kan ikke skjule det så lenge uansett =)

Jeg har det "problemet" at magen min vokser MASSE de første mnd'ene også stagnerer det litt,så da er det ikke så lett å skjule det så lenge =)

 

Vi fortalte det til svigermor med et forsiktig "Det ser ut til at vi må låne vuggen igjen..." Det tok noen sekunder før hun skjønte det..hehe..!!

[cheerio]

Jeg fortalte det samtidig til kjæresten min og de to bestevenninnene mine - tok egentlig graviditetstesten mest på innfall, sånn ca to timer etter at jeg tenkte at jeg kanskje kunne være gravid, og da var han på jobb så jeg kunne ikke ringe ham, så jeg måtte sende melding. Så da sendte jeg til både han og to venninner, det var i uke 5. Også måtte jeg fortelle det på skolen ifbm et kurs et par dager etter, og da ble det bare rart at ryktet skulle begynne å gå på kullet uten at jeg hadde sagt det selv til de nærmeste vennene mine der, så da fortalte jeg det til dem, og dermed også resten av vennene mine. Også skulle vi feire påske en uke etter med familien hans, og det føltes litt rart at alle vennene visste det men ikke familien, så da fortalte vi det til søsknene og foreldrene våre. Nå er det bare bestemoren til kjæresten som ikke vet om det. De aller fleste fikk vite det allerede i uke seks. Angret litt på at vi hadde sagt det til så mange da jeg begynte å blø litt for halvannen uke siden, men vi har vært på ultralyd og alt står bra til, så da er det jo greit:-) Også er det ålreit at folk vet hvorfor man er lei seg, om man mister!

 

:-)

[Myra]

Er også i uke 9 og fortalte mamma det i dag. Ellers har jeg kun fortalt det til en venninne og det kun fordi hun selv er gravid (fem uker lenger enn jeg).

 

Var veldig sprekkeferdig til å begynne med, men nå vet jeg ikke. Er engstelig for at noe skal gå galt, også føles det veldig uvirkelig ennå. Gleder meg til å komme over i 2. trimester.

[Ellebettemor]

Jeg er 2 mnd på vei, og vi fortalte det til svigermor på 60-års dagen hennes i helga. Vi pakket inne en liten lapp fra dattra mi (10 mnd), hvor vi skrev: ''Hei fajmoj. Som bursdagsgave skal jeg fortelle deg en hemmelighet. Jeg skal bli storesøster.''

 

Hun er fæl til å sladdre, dattra mi

 

Angående 12 ukers grensa: Jeg tror vi nordmenn er litt for forsiktige med hva vi forteller hverandre siden vi ikke skal ''bry eller bekymre'' andre. Går det galt, så gjør det vel ingenting at folk vet det heller? Hvorfor skal vi alltid lide for oss selv og stenge alt vondt inne i oss?

[Gjest]

Godt det er flere enn meg som har lyst til å fortelle =) Og så søte historier, tipper den farmora ble bra sjarmert av gaven Nå er jeg 9+3 i dag, har fortsatt klart å ikke si noe, men til helga, da tror jeg nyheten kommer til å lekke litt, hi, hi ;)

 

Vi tenker på å kjøpe en bamse eller en kopp til treårinegn med "Verdens beste storebror" på, tror han kommer til å bli kjempestolt =)

 

 

[Oktobermari]

Jeg er veldig i tvil om når vi skal fortelle det. Jeg er ni uker på vei og vi skal gifte oss i helga. Vi har blitt gravide helt på egen hånd midt oppi prøverrørskøa, så jeg kan bruke det som unnskyldning for ikke å drikke - noe jeg har utnytta grovt allerede. Men akkurat nå som vi skal feire giftermål er det umåtelig fristende å fortelle det til familien, det vil helt klart gi feiringen et ekstra løft.

Jeg hadde innstilt meg på å vente til 12 uker, men så sa kjæresten min at han funderte på om det var fint å si det under bryllupsmiddagen, og da begynte jeg å tvile igjen.

Det er klart vi er engstelige for at det skal gå galt, og da er det både greit og ugreit å ha sagt det til de nærmeste.

Vi diskuterer videre resten av uka, tenker jeg!

 

 

[lille spira]

Jeg er 9+5 idag, og har fortalt det til alle de kommende besteforeldrene, oldeforeldrene og tantene/onkelene. De fleste vennene våre vet det også. Jeg tenker som så at de får jo uansett vite det -hva enn som skjer.. Ryktene går nå om at jeg er gravis, og hvis jeg skulle være så uheldig og miste så kommer ryktene til og gå om det også! Så det er like greit at de får vite det alle mann! Andre helgen i mai skal vi konfirmasjoner både lør og søn - en på min og en på hans side så det må være et mål at alle i familiene våre vet det innen det. Vil jo ikke ta vekk fokuset fra konfirmantene - så hvis alle vet det på forhånd så har det liksom ikke "nyhetens verdi" lenger Samtidig er det koslig for familie som kommer langveis fra og kunne gratulere oss og ikke føle seg snytt når de kommer hjem igjen og får høre nyheten da

 

Må si jeg gleder meg til det ALLE i hele verden vet det hihi..

Lykke til alle sammen!!

[Nina_J]

Hei Miemamma med bitteliten!

 

Hadde glemt hvor lik historie vi har! Gutt på tre og SA i september i fjor.

Vi fortalte det før jeg var 12 uker sist, men med førstemann fortalte vi det ca ved 12 uker.

Sist fikk gutten vår fortelle at han skulle bli storebror da jeg var ca 10 uker på vei. Da fortalte han det til de i barnehagen også.

 

Familiene våre vet det allerede, og de på jobb, og noen venner vet det også.

 

Vi gjør det nok offisielt i helgen Jeg er 9+0 i dag.

Det er som du sier veldig godt å få dele sorgen med andre dersom det skulle gå galt.

 

Jeg var på ultralyd forrige uke, og da såg vi at hjertet slo, og at knøttet lå på riktig sted inni der

Veldig betryggende så langt!

 

Det begynner jo å bli litt vanskelig å skjule den voksende magen da, så det sier jo seg selv straks føler jeg

[ben1987]

Jeg er nå 9+6 på vei, fortalte det til foreldre og søsken i helga. Har også fortalt det til de jeg jobber med, så nå er det "offentliggjort". Skulle egentlig vente til uke 12 vi også, men ingen av oss klarte å holde oss!

[Guri71]

Jeg er i uke 12, og har ikke sagt det til noen unntatt til en nær venninne som fikk vite det da testen var positiv.

 

Skal fortelle det til foreldrene mine neste uke... Mest fordi vi skal treffes i festlig lag, og det vil være rart om jeg ikke kan ta et glass vin med de når vi treffes en sjelden gang.

 

Blir litt rart å fortelle det ettersom jeg og x-mannen var prøvere i flere år uten hell... Var på utredning og det ble antatt at feilen lå hos meg, selv om det ikke ble funnet noe konkret feil. Men så bestemte vi oss for å gå fra hverandre før vi evt. gikk på prøverørsbehandling.

 

Nå har jeg ny kjæreste og vi ble særdeles overrasket da vi fant ut at vi skulle ha barn etter å ha vært sammen bare noen få måneder... Men har tro på at dette er mannen i mitt liv og det er kjærlighetsbarnet som kommer :-) så vi gleder oss stort da.

 

 

[marien - FØDEKLAR!]

Jeg er 12+6 og vi fortalte det til gutttene i går. 3-åringen ble veldig stolt over at han skal bli storebror! 7-åringen ble også glad, men kommenterte at dette fikk være siste gangen....

 

Foreldrene våre fikk høre det for et par uker siden, og etter at guttene nå vet det er nyheten sluppet...Endelig!!!!

[Ellebettemor]

Guri71: Gratulerer. Det må være helt fantastisk å være gravid etter at du må ha gitt opp å bli det. Gled deg til barnet ligger på magen din

[Ellebettemor]

Farmor ble veldig sjarmert, ja

 

Kjempeide å fokusere på treåringens rolle i forhold til barnet- da blir det lettere å unngå sjalusi.

 

Lykke til.

[Ellebettemor]

Jeg ble veldig skuffet over mamma og pappa sin reaksjon når vi fortalte nyheten til dem. Mamma sa: Det var tett, og det blir nok slitsomt. Pappa vet jeg ikke om sa noe. De gratulerte ikke en gang. Får prøve å tenke på at de var så opptatt av gojenta vår (som de er veldig gla' i) at de ikke tenkte på det. Men litt kjipt da.

 

Selv om dette blir 6. barnebarnet deres,hadde jeg forventet litt mer glede over nyheten.