Nybegynner i bekkenløsning

[Gillenia]

Jeg har hatt (nesten) full speed så langt i svangerskapet. Er nå 32 uker på vei. Det er ikke SÅ lett å ta hensyn til voksende mage med jobb, to unger, og mange andre forpliktelser. Særlig ikke fordi formen har vært rimelig bra. Men forrige helg ble det jeg har regna som "vanlige svangerskapsplager" mye verre...Plutselig var det jeg som lå der i senga og ikke orka å røre meg med "sprenging" i overgangen mage/underliv, verking i bekkenet og beina, og løfting og trappegåing ble helt uutholdelig. Jeg dro på jobb igjen mandag morra, men onsdag fikk jeg masse kjeft av legen fordi jeg ikke har passa nok på meg sjøl, og 100 % sykemelding pga bekkenløsning. Jeg har lest den lange rekka av innlegg fra dere som VIRKELIG sliter med bekkenløsning, mens jeg fremdeles tross alt er både mobil og gjør det meste selv. Jeg har ikke hatt bekkenløsning i tidligere svangerskap, så dette er helt nytt for meg. Er klar over at dette er veldig individuelt, men er likevel interessert i tilbakemeldinger fra noen av dere som er i "gamet". Hvor fort har det gått fra "vondt" til "verre" for dere der ute? Er det noen som har klart å forebygge/stoppe en negativ utvikling med nok hvile og riktige bevegelser? Andre tips???? Hilsen bekymra nybegynner i bekkenløsning...

[Idun<3tosmå<3]

Min erfaring, hold deg fast, det blir bare verre og verre...

MEN, man forebygger så utrolig mye med å lytte til kroppen og ta hensyn FØR man får vondt/blir verre.

Ta gode pauser ofte. Legg deg på soafen i ti minutt, kvarter annenhver time, da får bekkenet den avlastningen det behøver.

Senk kravene til deg selv, gjør mindre men på like lang tid...

Også er det jo alle disse individuelle måtene å reagere på da. Din bekkenløsning er ikke lik min osv. Det du tåler fint kan være drepen for meg. Så ikke hør slavisk på andres råd, men erfar og tenk over hvordan DIN kropp ragerer! IKKE press deg!

 

Bekkenbelte har vært min redning! Lykke til! Og "god bedring"

 

 

[Nætte;mortil2]

Jupp! Man må bare finne grensene sine, hvilke bevegelser man må rett og slett unngå og hva man kan.. Hvile ofte og mye, skifte stilling og bruke de hjelpemidlene man kan. Feks glatt laken i senga, pute mellom bena når man sover på siden, bekkenbelte hvis det hjelper osv osv..

 

Ta vare på kroppen og bruk tid på å bli kjent med dine grenser!

[Gjest]

Jeg har funnet ut at jeg bare er nødt til å kutte ut støvsuging og vasking av golv inntil bekkenet er i orden igjen. Til min fortvilelse så skjønner ikke samboeren min helt dette her. Han har sagt at jeg kan jo bare skifte teknikk. Eh, nei.. Jeg kan ikke det. Så jeg har bitt tennene sammen og ikke støvsugd selv, selv om det har vært behov for det i to uker nå. I dag (ENDELIG!) fikk jeg han til å støvsuge! Og jeg er så stolt av meg selv fordi jeg har orket å gå her med hybelkaniner og grus over hele huset i to uker. Det hører med til historien at jeg er arbeidsledig og har vært det siden november i fjor.

Jeg klarer alt annet av husarbeid, men støvsuging og vasking av golv ødelegger meg totalt.

Ellers er jeg veldig forsiktig når jeg skal løfte ting og tenker veldig over hvilken løfteteknikk jeg bruker. Og jeg bruker gåstaver når vi går tur. Føler at det stabiliserer bekkenet og gjør at jeg går riktigere.

 

Forutenom det med støvsugingen så er samboeren min flink til å hjelpe meg i huset og med alle ting som må ordnes. Og han er kjempesnill mot meg =) Men jeg skulle ønske at jeg ikke skulle behøve å mase om støvsuging over lengre tid før det blir gjort. Det sa jeg forresten til han i dag =) Så nå får jeg bare håpe at han blir litt flinkere til å støvsuge når jeg sier at han må gjøre det =P