Min hjemmefødsel :-)

[lilleluna7]

Endelig min tur til å skrive om vår vellykket hjemmefødsel. Jenta vår ble født på termindagen, så vi slapp å vente over tida.

 

Natt til termindagen, våknet jeg av kynnere. De var ikke vonde, men til en forandring var de nå regelmessige. Sov lite, ikke pga smerter, men av spenning! Jeg lå og grublet og ønsket meg virkelig fødsel snart. Lengtet etter å få jenta vår!

 

Jeg hadde kontrolltime hos jordmor på formiddagen. Hun mente at jeg var kommet i latensfasen. Jeg hadde ikke skikkelige rier, men kynnere som var i ferd med å ta seg opp. De kom hvert 10. min. og var fremdeles ikke vonde.

 

Etter kontrollen skulle jeg til modningsakupunktur til jordmoren som skulle komme hjem til oss under fødselen. Hun var på dagvakt på sykehuset. Hun undersøkte meg, og jeg hadde åpning på 3 cm. Det var ikke sikkert noe var på gang, mente hun, og at vi fikk vente å se. Mens jeg lå med nålene, fikk jeg to rier med ca ti min i mellom. Disse fortsatte også på vei hjem fra sykehuset, men de var lette og uregelmessige. Da jeg kom hjem stoppet alt litt opp, som om det ble en pause. Så i 4-tiden startet det igjen. Nå rier som kjentes med 20 min i mellom. Jeg la saccosekken i sofaen og lente meg til den. Slappet godt av og småsov imellom riene. Mannen min lå ved siden av meg og sov han også. Barna på 14 og 16 år kom hjem fra skolen og synes det var spennende dette her. De ville gå til naboen når ting begynte å ta seg opp. Min kjære mann begynte å lage middag -og sjokoladekake! Aktivitetsnivået på kjøkkenet var såpass høyt at jeg trakk meg tilbake på soverommet. På dette stadiet valgte jeg å være i ro. Jeg hadde styrtfødsel sist gang, og ønsket i hvertfall at jordmor skulle være tiltede hvis ting begynte å skje fort. Jeg tastet med henne da det var ca 10 min mellom riene.Hun ba meg si fra hvis det ble mindre enn det imellom. Jeg hadde ikke skrevet ok engang før det pluselig ble fem minutter i mellom, og derfra ble det bare noen minutter. Klokka var nå ca halv sju. Riene var enda overkommelige, men kjente at jeg nå måtte konsentrere meg gjennom de. Kl sju kom jordmor. Barna gikk til naboen og ble foret med dvd'er og smågodt. Godt forberedt på å ta kvelden der. Jordmor satte litt akupunktur, og da jeg var ferdig med det, var kl halv åtte. Sto da opp av senga. Følte for å være i aktivitet. Hadde veldig lyst på sjokoladekake pluss at jeg hadde kjøpt deilig juice med tanke på fødsel ;-)

Sto og hang over kjøkkenbordet og prøvde å få i meg kaken, men det var jammen ikke lett. Riene kom som perler på snor. Knapt et minutt i mellom. Jeg var også veldig gira og oppstemt, gledet meg over å være i gang, men klarte ikke å få formidlet det til min mann og jordmor. Pustet meg veldig godt gjennom riene. Jeg har et indre bilde som jeg trekker frem under riene; jeg ser for meg bølgene på et hav. Disse forandrer karakter og styrke ettersm riene tar seg opp. For meg er det om å gjøre å følge bølgene. Et annet bilde har jeg av en stor, grønn skog. Jeg ser skogen ovenfra, og der er dis som henger over skogen. Et bilde som roer og lindrer synes jeg. Disse virker utrolig godt og gjør at jeg konsentrerer meg godt.

 

Stemninga i huset var god. Småprat mellom jordmor og min mann, katten kom og strøk seg oppetter beina mine under et par rier. Kanskje skjønte hun at ting var på gang. Hun har vært interessert i magen min under hele svangerskapet... veldig merkelig. Utenfor huset lekte ungene i gata og naboene sto og småprata. De skulle bare visst hva som foregikk hos oss..

 

Litt før ni gikk jordmor for å gjøre litt skrivearbeid. Jeg hang fremdeles over kjøkkenbordet. Jeg sa at nå hadde jeg bare lyst til å ta fortsettelsen i morgen. Følte at det ble vel intens. Jordmor sa hun ville sjekke åpningen ca kl ti. Mine tanker da var at 'det var lenge til' og at store ting ville skje lenge før det, men klarte ikke å formidle det. Jeg klarte å stavre med bort til 2-seteren der saccosekken var. Ba mannen min om å dekke den til med kladder i tilfelle det skulle komme noe vann. Jeg ville sette meg ned for å se om riene dempet seg litt. Jeg hadde vel sittet der i noen minutter da vannet gikk, og jeg hoppet høyt av at jeg skvatt sånn! De påfølgende riene kom som eksplosjoner, og pressriene fulgte tett etter-uten opphold. Ting skjedde fort nå. Barnepleieren som skulle komme senere når ting tok seg opp (!) ble tilkalt. Stua ble fort omgjort til fødestue, for jeg kom meg ingensteder. Med god hjelp av en godt trent mann, klarte jeg å bli snudd fra sideleie og over på alle fire, lent mot sacosekken. Jeg klarte ikke å hjelpe til selv, var helt låst av pressrier! Hodet kom tilsyne og for at jeg ikke skulle revne altfor mye, holdt jeg igjen pressinga. Pustet som en gal, men det hjalp veldig. Jordmor var til god hjelp. Fødselen var nå så intens at jeg virkelig måtte ha hjelp til både pust og press. Kroppen til den lille kom selv om jeg ikke pressa. Da hodet var halvveis ute sto barnepeleieren i døra, hjulpet fram av mannen min som med den ene hånda holdt meg gjennom mine rier, og med den andre geleidet henne frem til huset vårt gjennom telefonen. Så på neste ri, kl 2125, kom jenta vår! Jeg kjente at hun sprellet seg ut! Det var helt fantastisk stort! Hun var 3810 g og 51 cm. Morkaken kom greit ut, og den ble lagt i fryseren for å bli plantet sammen med et tre senere på våren. Jeg hadde fått noen rifter og ble sydd mens den lille lå på brystet mitt og fikk pupp.

Pappaen klippet navlesnoren og var fra seg av begeistring, og det var jo forsåvidt jeg også. Jeg følte meg helt høy! Vi gikk på badet for å stelle henne mens jordmor og barnepleieren rydda opp. Det var helt rart å stå der med henne. Nå var hun kommet til oss. Og vi var fremdeles hjemme! Det var deilig å dusje i egen dusj og legge oss i vår egen seng. Barna kom hjem, de hadde jo ikke rukket å se noen film... De var helt rørt da de fikk holde lillesøster for første gang!

Jordmor var der et par timer, så dro hun. Men kom hjem til oss de påfølgende dagene. Vi følte at vi fikk veldig god oppfølging! Det må legges til at jordmoren vår var helt fantastisk. Veldig flink, profesjonell og omsorgsfull.

 

Vi angrer ikke på at vi valgte hjemmefødsel denne gangen. Vi har hatt en deilig tid i ukene etter fødselen. Vi har hatt en ro over oss som jeg ikke har opplevd tidligere når jeg har født på sykehus. Det å få være hjemme stelle barnet når vi selv vil, sove uten å bli forsyrret, lage mat og spise når vi vil, i det hele tatt gjøre slik vil selv ønsker, var hovedargumentet vårt da vi ønsket oss en hjemmefødsel. Vi fikk ønsket vårt oppfylt, og er svært takknemlige for det! Jenta vårer rolig. Sover og spiser og griner litt nå og da. Helst slik som hun skal være:-) og er selvsagt verdens herligste barn!

[Mamman til M&E]

Gratulerer så mye, og takk for at du deler din flotte opplevelse :-)

[Shabby*]

Gratulerer så mye med jenta! Det var en kjempefin historie om fødselen din.

[Putte68]

Åh, for en flott fødsel det høres ut som du hadde og så flott fortalt. Jeg ble helt rørt jeg nå og gleder meg veldig til det blir min tur i mai/juni. Gratulerer så mye med jenta. Takk for at du delte den med oss og lykke til videre.