Mine erfaringer med å ha et sjelden navn

[Anonym bruker]

Å velge navn til sine barn er jammen ikke lett. Noen får motenavn som 2 andre i klassen heter, andre får et sjeldent navn. Nå har også fantasifullle foreldre mulighet for å dikte opp et helt nytt navn til poden sin.

 

Jeg ønsker å dele mine erfaringer med å ha et sjeldent navn med dere. Som voksen er jeg glad i mitt navn og synes det er fint med et navn som ikke er noe motenavn. Jeg ønsker ikke å si mitt navn, men det er et norsk navn, som står i navneboken. Da jeg vokste opp var jeg den eneste som hette det, var tenåring før jeg møtte ei jente med samme navn dvs. samme skrivemåte, men hun uttale navnet på en annen måte.

 

I oppveksten var det ikke noe særlig å skille seg ut med et sjeldent navn. Et navn som folk ikke hadde hørt før og som de ikke klarte å uttale. Navneopprop med ukjente voksne f.eks vikar på skolen, ledere på diverse fritidsaktiviteter var noe av det værste jeg viste. Jeg var nesten garantert at de ikke klarte å uttale navnet mitt riktig, noe ganger var uttalen på mitt navn var knapt til å kjenne igjen. Noe som var morsomt for resten av klassen, men ikke for meg. Spesielt ikke de gangene navnet mitt ble uttalt som et guttenavn, da ble det hånlatter og erting i friminuttet.

 

Feilskriving av navnet er et vedvarende problem. Av og til så er det underligt at postbudet har funnet fram. Hadde jeg spart på alle de forskjellige variantene og noen ganske morsomme feilsskrivninger, så hadde det vært en stor samling! Hver gang jeg skal bestille en vare eller et hotellrom må jeg stave navnet mitt.

 

Å presentere seg er morsomt. Hva var det du sa du het...........eller de gjentar med et navn eller uttale som er lang fra mitt navn.

 

Fordel er det jo også, jeg kan søke på mitt fulle navn (fornavn/etternavn) på telefonkatalogen på internett og være den eneste i landet som heter det. Jeg slipper og bli blandet sammen med mange andre som heter det samme. Roper de navnet mitt på gaten, så vet jeg hvem de roper på!

 

De siste årene er det flere småjenter som har fått mitt navn og sånt sett så merker jeg forskjell. Nå hender det at jeg kan presentere meg og folk har både hørt navnet før og klarer å uttale det!

 

Nå er jeg selv gravid og vi skal velge navn til vårt barn. Vårt barn vil ikke få et motenavn, men et tradisjonelt norsk navn. Et navn som ikke er vanlig blant småbarna for tiden, men alle kan uttale navnet, skrive det og vite kjønnet.

 

Jeg har ikke noen annen mening med dette innlegget, en å dele mine personlige erfaringer. Kanskje har det noe intersse for de med vanlige navn, som vurdere sjeldne navn eller dikte opp navn til sine barn!

[Vannmann35]

Jeg skjønner hva du mener. Var mange på skolen hos oss som ble ertet for navnet sitt, for eksempel fikk Carl Tallak, Synnøve, Borgar, Leif og Doris gjennomgå av mange... Vet de ikke synes det var noe særlig, og skulle sikkert ønsket å hete Katrine eller Martin i stedet... Tror det er riktig som du sier - å velge noe som ikke er for sært. Samtidig så kan man ikke beskytte barna mot alt, de kan bli erter for feil sko, for at de er tykke, for at de stammer eller har en rar latter - barn kan være utrolig ondsinnende desverre.

[Gjest]

Ja det er èn erfaring, som ikke trenger å bety at alle som får sjeldne navn kommer til å bli mobba. Jeg heter Cathrine og ble kalt for katta i alle år på barneskolen. Jeg HATA det. Så om navnet er vanlig eller sjeldent kan man bli mobba uansett. Heter du Lasse, så blir du mobba for brillene, heter du Kari, så blir du mobba for at broren din er homofil, heter du Marianne, så blir du mobba for at du ikke har fått pupper ennå og de som mobber deg har heller ikke fått pupper......skjønner du! Vi kan ikke styre hvem som blir mobba for hva. Vi skal gi barnet vår selvtillit nok til å bli stolt av navnet sitt. De aller fleste barn går uansett gjennom en fase hvor de ville hett noe annet. Jeg ville også det, til tross for at Cathrine er både vanlig, fint og akseptert.