Da var jeg gravid ja, samboer har fått vite det og ble helt fra seg. Han vil jeg skal ta abort. Jeg vet at barnet ikke passer inn nå, men...

[Anonym bruker]

Huff.

Tok graviditetstest idag som viste en svak strek, og etterpå en CB digital som lyste gravid.

Glemte 2 piller på p-pille brettet denne måneden, og samboer visste om det. Jeg pleier alltid å glemme piller, selvfølgelig ikke med vilje! Men har gått igjennom en vanskelig periode i det siste, og har surret mye med mange ting.

Vi får en valp om 3 uker, samboer er i siviltjenesten, og jeg skal begynne i ny jobb i august og jeg har kun signert på tilbudet om stilling(ikke noen arbeidskontrakt enda).

 

Hva skal jeg gjøre? Er 4+1 idag tror jeg, så er ikke langt på vei. Men har masse graviditetstegn, så visste egentlig at jeg var gravid før jeg testa.

 

Jeg er helt forvirra!! Jeg vil ikke bringe et barn til verden når samboer ikke er klar. Samtidig vet jeg ikke hva jeg selv mener. Er helt forvirra! Dette er et kjempe dårlig tidspunkt å bli gravid på, samtidig så vet jeg ikke om jeg klarer å ta abort..

 

Huff.

Noen som har gått igjennom det samme? Hva valgte dere å gjøre??

Håper noen kan hjelpe meg

[Anonym bruker]

Mitt beste råd her er å enten kontakte amathea (amathea.no), eller en jordmor. Jeg har vært i nesten samme situasjon som deg, og var fullstendig rådløs. Redd var jeg også, og temmelig fortvila. Jeg gikk både til amathea, jordmor, lege OG psykolog.. full pakke rett og slett for å finne ut hva som var en god løsning for meg. Jeg valgte å beholde. Mye kan ordne seg selv om ting ser fullstendig hpåløst ut nå. Det som er viktig er at du selv prøver å være bevisst på hva som er best for DEG. Ikke tenk så mye på hva andre eventuelt vil si, tro, tenke om deg etc. Ta gjerne med din samboer til samtale hos f.eks amathea hvis han er intr.

 

Jeg forstår at du også ønsker å etterkomme din samboer sine ønsker, men helt ærlig mener jeg at du i første rekke skal ta hensyn til deg selv og din egen kropp. Uansett hva du velger, støtter jeg deg og håper du kan finne ut av dette sammen med noen som har god erfaring med denne type situasjoner.

 

Ønsker deg så masse lykke til, og skriv gjerne hvordan det går

[<3 mine søte små<3]

Følg ditt hjerte, og hva du føler for,. Dette er ditt valg..

 

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke vite hvordan du har det, men vår lille kom også som en overraskelse. Jeg går på universtietet i Estland og pappaen på skole i Norge. Jeg hadde begynt å jobbe, hadde tenkt meg et semester utenlands osv. Jeg ombestemte meg tusen ganger om hva vi burde gjøre og hvor og hvordan vi kom til å løse det. Men visste helt fra starten av at jeg ville beholde ungen. Har nå termin om 2 dager

Tenk deg godt om. Det som kan se ut som en meget forvirrende situasjon, kan bli mye bedre med tida. Du har jo nesten et år på deg til å ordne alt. Men først ta deg tid til å tenke rolig på ting og ikke vær redd for å ombestemme deg heller.

Jeg har også fått hjelp fra foreldrene mine og venner.

Lykke til!

[Anonym bruker]

Hvordan har du snakket med han om dette? Hva sa han med en gang, og har han endret litt mening? Om dere har pratet mer om det.

 

Er delvis litt i samme situasjon. Var ikke planlagt i det hele tatt. Nettopp kjøpt leilighet og har en del annen gjeld å betale på.

Sambo fikk skikkelig sjokk, og svarte spontant med mulighetene for abort. Han la frustrert frem at vi ikke var klare, at vi ikke hadde råa, og at det passa dårlig.

Jeg skjønner at dette kom som et sjokk på han og lot han si alt han hadde på hjertet. Et par dager senere luftet jeg mine tanker, og sa at vi lar det ligge noen dager så vi får orden på tankene. Dette er et par uker siden, så vet ikke hva han tenker om saken nå. Vil gi han litt mer tid før jeg tar det opp igjen.

 

Han sa samtidig at det til syvende og sist er mitt valg, men jeg ble redd for at han skal gå om jeg velger å beholde det. Da blir jeg sittende med hele huslånet alene, og tviler på at jeg klarer dette økonomisk.

 

Jeg vil virkelig ikke tvinge på han et barn han ikke vi ha, det er urettferdig mot han, men jeg ville ikke klart å leve med meg selv om jeg valgte abort. Vi er to om dette, og jeg vil jo at han skal være med på å bestemme i dettte. Men selv om vi skal tenke på dette en måned til er jeg redd for hans del at valget på en måte alt er tatt.

 

Jeg er over det lille første sjokket og ønsker meg dette barnet sammen med han. Håper bare han vil komme til å føle det samme.

[Gjest]

Hei anonym 00:55

 

Det er jeg som la inn hovedinlegget.

 

Vi har snakket veldig mye om dette. Han har ikke endret mening i det hele tatt!

Jeg valgte etter sjokket at jeg skulle ta abort, nå er jeg veldig usikker. Jeg hinter innimellom om at jeg ikke klarer dette, og at vi kanskje kan beholde det, men han vil ikke. Har ikke litt lyst en gang.

Jeg syns det er så fælt.

Han har helt rett i at dette er et dårlig tidspunkt. Jeg er i et jobbskifte(har ikke signert kontrakt med den nye jobben enda, begynner i august), han er i siviltjenesten og vi får en valp om 2 uker.

Jeg bare vet ikke om jeg klarer dette. Jeg eeeelsker barn, og vet vi kan få flere senere, men jeg føler at jeg blir litt tvunget til å ta abort.

Han har helt fra begynnelsen sagt at han syns det er så vanskelig at han ikke kan velge, siden han er gutten. Men syns det er omvendt her jeg; føler at han har valgt at jeg skal ta abort, og jeg må følge det.

 

Dere må ikke misforstå; han er en utrolig koselig og snill kjæreste! Tror ikke helt han innser at det er han som "tvinger" meg til dette bare. Han sier han vil støtte meg hvis jeg velger å beholde det, men jeg vet ikke helt om jeg tror på han.

 

Vi prater om det hele tiden, men han endrer ikke mening i det hele tatt..

Han syns det er for tidlig, og at vi har for mange planer.

 

Foreldrene våre støtter oss uansett hva vi gjør. Vi har sagt vi skal ta abort, men de har sagt at de støtter oss uansett hvilket valg vi ender opp med.

Moren til samboeren min ble selv uønsket gravid med samboeren min, og klarte ikke å ta abort. Så hun støtter jo meg veldig. De syns alle det er tidlig(vi er 21 år begge to), men de sier at alder ikke er noen hindring på å få barn. Så de er alle veldig støttende:-) Eneste som er problemet her er samboern.

 

Jeg føler at hvis jeg velger å beholde, så kommer han til å klandre meg for det hele livet. Jeg føler også at alle da kommer til å tenke at det er min skyld, og at jeg har tvunget han til noe han ikke vil.

Huff! Vet at han selvfølgelig blir kjempe glad i barnet når det først kommer, men tror aldri han kommer til å komme over at jeg bestemte noe han ikke var enig i.

 

Trist å høre at du er i samme situasjon. dette er en situasjon som er grusom å være i. Men det høres ut som om samboern din kanskje er på gli? Håper det for din skyld.

Hvor langt er du på vei? Syns ikke du og det er slitsomt å kjenne at du er gravid(jeg har masse graviditetssymptomer!), når du kanskje skal ta abort? eller er kanskje ikke abort et valg for deg? Jeg er veldig glad for at du tok deg tid til å skrive, er godt å snakke med noen i samme situasjon.

Jeg signerer med nicket mitt jeg, så kan du jo kanskje sende meg en pm:-)

[Gjest]

Jeg har nå snakket med samboern min.

Jeg skrev et brev til han, med alle følelsene mine, og gikk meg en tur med hunden når han leste det.

Han tok det veldig bra. Han sa at han ikke ville svare nå, men at han nå skjønte hvor vanskelig det er for meg. Det er ikke før igår at jeg virkelig forsto hvor mye jeg vil beholde barnet.

Han sa at han ville tenke på det frem til helgen, og at vi kunne prate om det da. Han ville gjerne ha litt tid til å tenke ut positive/negative sider og se litt for seg hvordan en evt. fremtid er. Han er så god han gutten min:-) Elsker han så høyt, derfor er dette uendelig vanskelig.

Jeg skrev i brevt at jeg gjerne vil beholde barnet, men ikke uten hans fulle støtte. Jeg vil heller ta abort enn at han 100% ikke vil ha barnet. Vi skal være sammen om dette!

Så nå blir det en prat til helgen om hva vi skal gjøre.

Veldig opp og ned hos meg for tiden.

Bestemte meg jo på torsdags kvelden at jeg skulle ta abort(for samboern min og situasjonen vår sin skyld), men har nå helsnudd.

Huff har så lyst til å gå inn på 1.trimester forumet å diskutere graviditeten, og å vite og glede meg over barnet!!

[Fullrulle86]

hold oss oppdatert:o) du kan jo prøve å skjule graviditeten til du har fått kontrakten i jobben din. du trenger faktisk ikke gi beskjed til arb,giver før du har 3 måneder igjen av svangerskapet, så ville ikke gitt opp drømmejobben ennå;o) du har alle rettigheter på din side! di har faktisk ikke lov til å la være å gi deg jobben fordi du er gravid!

[Gjest]

Skal holde dere oppdatert:-)

Føler at dette forumet er veldig godt å ha, deilig å få skrevet ned følelsene sine.

Jobben får bare ordne seg, føler at hvis jeg og samboer går 100% inn for dette, så ordner alt seg hvis vi står sammen.

Tror fortsatt at jeg kommer til å ta abort, men håper på at gutten min kan ombestemme seg og ønske spiren velkommen:-)

Dette blir en veldig spennende uke. Føler at jeg nå begynner å glede meg over graviditeten, så blir bare mer og mer sikker på at jeg ønsker å beholde. Tiden får vise om samboer kommer til å føle det samme.

Tenk at det kan bli en julebaby på meg:-) *håpe håpe*

[Fullrulle86]

Menner trenger ofte litt tid, viss ting skjer veldig fort:o) mannen min trenge noen dager før han klarte glede seg over graviditeten selv om den var sånn halveis planlagt! det er mange tanker som surrer i hodet på en mann også, å jeg håper å tror at mannen din får lyst på baby når han bare får tenkt seg om:o) lykke til jaffal!

 

p.s. er sant det der med at alt ordner seg så sant en er to om det!

[Anonym bruker]

Hvis alt var så lite planlagt og samboeren din absolutt ikke er klar, hvorfor skulle alt være så annereledes i mai09?(nicket ditt "Skrulla86 prøver mai09")

 

 

[Gjest]

Svar til anonym 15:07

Fordi vi får valp om 2 uker, jeg er i et jobbskifte(har ikke skrevet under kontrakt enda), vi har masse planer dette året og samboern min ville egentlig vente 2 år før jeg skulle bli gravid. Men vi ble enige om 1 år siden jeg var så veldig klar.

Hvis livssituasjonen vår hadde vært lettere, hadde jeg beholdt nesten uansett hva han hadde sagt.

Men nå er alt så surrete, så trenger hans støtte for å komme meg gjennom det!

[Gjest]

Takk for svaret:-)

Jeg tror kanskje han ombestemmer seg, men vet ikke.

Han er veldig blid i dag, og snakker hele tidne om hvor glad han er for at jeg fortalte om hvor sterkt jeg vil beholde barnet, så han tenker på det iallefall!

 

Ser at du er høygravid:-) Lykke til!

 

PS: hva sa vennegjengen deres om at du er gravid? Ser at du er like ung som meg skjønner du:-)

[(¯`•¸·´¯) Baby snart(¯`·¸•´¯)]

Behold barnet! Spesielt dersom dere planla å få barn om et år?! Tar abort fordi dere får valp om to uker? Dummeste argumentet jeg har hørt.. Hunder og barn går da bra sammen! Og det med jobben, du MÅ ikke opplyse arb.giver og graviditeten.. Er jo bare å si at du ikke visste at du var gravid! Da får du lønn også, og en jobb å vende tilbake til etter permisjonen.

 

Få opp øya! Det er åpenlyst at du kommer til å angre dersom du tar abort!

[Gjest]

Ja, jeg kommer nok til å angre hvis jeg tar abort, men dette er ikke kun mitt valg.

Jobben begynner jeg ikke i før i august, og da er jeg jo over 4 måneder på vei, vanskelig å ikke se det da. Og en utrolig kjip start i en jobb.

Som sagt håper jeg på å beholde barnet, men vil ikke tvinge samboer. Jeg vil la han tenke seg om litt..

[Fullrulle86]

Ja jeg er høygravid nå og drit lei, men gleder meg noe sinnsykt!

Både familie og venner ble glad på våre vegne. jeg har ikke utdannelse, men fikk fast jobb samme måneden som jeg ble gravid så det paste fint. mannen var vel ikke like klar som meg, men noen ganger skjer ting av seg selv:o) håper virkelig mannen din ombestemmer seg! bare ikke mas på han, la han få tiden til å tenke så skal jeg krysse fingrene for at det går bra:o) dere får dessuten god tid til å forberede dere. 9 mnd er lang tid! babyen kommer ikke neste uke liksom (heldigvis).

[Gjest]

Så bra at alle ble glade på deres vegne da:-)

Foreldrene våre støtter oss veldig, men ikke vennene til samboern. De syns det er for tidlig.

Lykke til med graviditeten:-)

[Anonym bruker]

Hei Skrulla86 (anonym 00:55 her..hehe)

 

Godt å høre han vil tenke på det. Hørt det er et mye større sjokk for mennene når man blir gravid, spesielt når det ikke var planlagt. Og spesielt siden vi har vært sammen så kort tid, kun 4-5 måneder. Men dette var full klaff og begge var enige om at dette var riktig, og vi skulle kjøpe leilighet sammen. Når han fikk vite jeg var gravid begynte han plutselig å snakke om at vi ikke visste hvor lenge dette kom til å vare, og at man ikke skulle holde sammen på grunn av en unge osv.

Vi er veldig glad i hverandre, men vet ikke om jeg ville klart å fortsette forholdet om jeg tok abort på grunn av han.

 

Vet ikke hvor lang tid de trenger på å fordøye nyheten, men jeg har gitt han et par uker uten "mas". Bare små oppdateringer om hvordan jeg har det, og hvor langt vi er på vei. Er bare 7 uker på vei så vi har enda "god tid" å tenke på før det endelige valget må taes. Og den tiden tror jeg vi trenger.

 

-CS

[Fullrulle86]

ikke bry deg om kameratene hans! kompiser har en tendens til å være litt "kule", men det skulle ikke forundre meg om di ble misunnelige! Dessuten har deres mening ingenting å si! Det viktigste er at du å mannen er enige:o) håper det går bra for dere:o) kommer til å følge med på deg:O)

[Gjest]

Nei, får ikke bry oss om det.

Fikk melding av faren min istad om at han støtter oss uansett hva vi velger, han er så snill:-)

Samboern nevnte istad at han kanskje er pappa neste hockeysesong, så han er vel kanskje på gli:-)

Huff, blir veldig lei meg hvis han forstatt ønsker abort

[JC:-)]

Hei sann

 

Jeg var vel i en tilsvarende situasjon i juli/august i fjor. Jeg fant ut at jeg var gravid mellom 2 jobber. Tenkte lenge og vel... me kom frem til at jeg ville ha den arbeidskontrakten før jeg satte et barn til verden, økonomien er mye sikrere da. Så den dagen jeg dro til sykehuset for innvendig ultralyd, dro jeg også på et jobb intervju.... jeg fikk jobben dagen før jeg tok abort. Har faktisk ikke angret. Jeg har vært sammen med typen min i over 10 år og gift i 4 av dem, vi har også 2 barn fra før.

 

Dette er kun ditt valg, så jeg håper du tenker deg godt om før du gjør enten det ene eller det andre. Jeg har ikke angret på min avgjørelse. Trives veldig godt i jobben min, og jeg får sikkert muligheten til et barn senere.

 

Lykke til uansett da

[Gjest]

Da endte alt i en spontanabort.

Det var vel egentlig for det beste, selv om det var vondt og trist.

Nå trenger vi ikke å ta et valg, og vi kan vente til neste år med å prøve. Gleder oss veldig! Denne situasjonen har fått samboern til å virkelig ønske seg barn så snart livssituasjonen vår er litt mer stabil:-)

Takk for alle svar! Denne siden er god å ha, for gode råd er utrolig viktig i en slik situasjon!

[Anonym bruker]

Lykke til neste gang!

Det ordnet seg for meg også. Min samboer har gitt sitt klarsignal til å beholde barnet, så da er vi enige om det. Det første han gjorde etter siste samtalen var å ringe foreldre og kompiser og fortelle det..hehe..så kanskje han atpåtil gleder seg en bittelite smule også

 

-CS

[Gjest]

Så bra at det ordnet seg for deg da!

Lykke til, og gratulerer!!