Jeg vurderer å være utro mot mannen min i helgen. Litt lang, men takk til de som gidder å lese ferdig før de dømmer meg...

[Gjest Nydelige Christina+spire!]

hehe...først lo jeg da jeg så dette innlegget, men skjønner jo at det er ganske seriøst...

Jeg vil signerer mye av det Ulldott sier..

ALT er alltid pirrende i begynnelsen, hvis jeg ser en pen mann kan jeg tenke "hmmm..og drømme meg bort at jeg og han ligger der på en strand osv osv"....men i realiteten så er det jo ikke det ett forhold bygger på, og etter en stund så blir det ikke like pirrende uansett hvilken mann du har sex med.

Dansepartnerern din er liksom noe spennede...hadde han vært like spennede og du var gift meg han??

Som sagt enig i alt Ulldott skriver også...

[Gjest Nydelige Christina+spire!]

Om du var gift med dansepartneren din, hadde det ikke vært like spennende vil jeg tro.....(skrivefeil!! )

[Labbetøs]

Hei damer. Tusen takk for at dere har giddet å lese hele, og tusen takk for at dere klarer å være konstruktive. Dette er virkelig et problem for meg, selv om noen av dere missforstår hva som ligger bak dette.

 

Mammamin eller hva nå nicket var har tatt det helt på kroken, og beskriver det så godt i sitt innlegg:

Jeg forstår deg.

Du ønsker finne følelser i deg som du ennå ikke har kjent på, og du ser ikke for deg et liv uten å få oppleve dette ukjente, noe du savner og lengter etter.

Sannheten er nok at du ikke kan leve, helt lykkelig, resten av livet med dette tomrommet i deg. Det handler jo ikke om at mannen din kan leve med lite sex.

 

Jeg ville fortalt sexologen om dine følelser som har blusset opp ifht denne mannen, det er jo kanskje ikke rart at det skjer, når dere den siste tiden har fokusert på at du skal henge deg fast på enhver seksuell følelse du måtte få.

 

Det er akkurat dette det handler om. Jeg tror ikke jeg kan klare å leve hele livet slik som dette, uten å ha kjent de følelsene i det hele tatt. Derfor vurderer jeg hva jeg burde gjøre (selv om jeg mest sansynlig ikke kommer til å gjennomføre dette). Det er et så sterkt ønske i meg at jeg nesten er villig til å satse hva som helst for å få oppleve det. Greit, kanskje blir det kjempebra med dansepartneren min, og jeg klarer ikke å overføre det til ektesangen. Javel. Da er det vel ikke ment at det skal være oss da. Kanskje må jeg i såtilfelle revurdere ekteskapet. Og jeg vet at dette godt mulig går over med dansepartneren når det ikke lenger er nytt og spennende, men da har jeg i hvertfall opplevd det. Selv tror jeg helt seriøst at jeg kommer til å få øynene opp for sex, dersom jeg bare får oppleve det. Dersom jeg en gang har kjent de pirrende følelsene og har erfart en lidenskapelig samleie, så vet jeg hva jeg skal lete etter i meg selv, og har jeg kjent at det er godt så får jeg kanskje lyst til å gjøre det igjen. Det hadde vært drømmen.

Satt litt på kanten banalt enkelt er det f eks som jentungen min. Hun liker ikke sjokolade. Hun har fått smakt bare en gang, og da gav vi henne en liten sjokoladebit av en meget bitter type som vi viste hun ikke likte. Dermed syns hun sjokolade er ersj, og maser ikke mer om det. Men når hun etterhvert får smaken på vanlig sjokolade og kan erfare at det er godt, så vil hun nok ha mer... Skjønner hvor jeg vil hen?

[To tette + snart ei med flette]

God sagt monajenten, signerer denne!!

[Labbetøs]

Fint det, men denne har jeg svart på lenger ned, så jeg orker ikke gjennta en gang til. :-)

[Ulldott]

Nå er ikke jeg sexolog så hva vet vel jeg... ) men jeg tviler på at sex med en annen mann vil hjelpe deg på hjemmefronten. Det vil heller drive dere fra hverandre.

Dersom ekteskapet ditt betyr så lite for deg at du vil ofre det for sex med dansepartneren din så er det jo det du må gjøre. Jeg syns bare ikke det er rett i forhold til mannen din dette her.

Dersom du skal ha sex med dansepartneren bør du gå fra mannen din først. Nå virker det som om du har mannen din i "backup".

 

Jeg tror du overvurderer dette med sex. Ja det er viktig, men alt det andre da? Datteren din, mannen din sine følelser, samholdet deres, kjærlighet, hjemmet ditt, er ikke det viktigere? Du er jo så heldig som har alt dette!

 

Jeg vet at jeg heller ville levd et liv uten sex og hatt alt det andre, enn å kun ha sex. (Jeg går ut fra at du mister mannen din hvis du er utro)

 

Hvordan ser du for deg din situasjon om et år dersom du gjennomfører dette? Lever du lykkelig sammen med din mann og har et fantastisk sex liv fordi du var utro?

 

Jeg vil i allefall ønske deg lykke til! Håper du velger det som er rett for deg.

 

 

[Boulengerina]

Grip sjansen.

Forholdet kommer sikkert ikke til å vare livet ut uten seksuelle følelser uansett.. Så om forholdet blir ødelagt av dette så blir det nok likevel ødelagt til slutt pga manglende seksuell lyst..

[Labbetøs]

Vel, jeg kommer ikke til å gå fra mannen min først, uansett om jeg velger å gjennomføre dette eller ikke. Dersom jeg velger å gjennomføre dette så kommer jeg til å fortelle det til han, men ikke før etterpå. Dersom det skal ha den minste sjangs for å funke slik jeg øyner en biiiiiiiitteliten sjangse for, så vil jeg ikke ødelegge spenningen med å spørre om tillatelse først...

Han kommer nok veldig neppe til å gå fra meg dersom jeg gjennomfører det og forteller det til han etterpå. Dette er jo noe vi har snakket mye om, og han vil virkelig å orden på dette han også. Han syns det er veldig trist at det er slik, og han vet at dette er noe jeg sliter med. MEN, det betyr jo ikke at det er greit for han. Han vil jo selvsagt bli lei seg, og det vil nok skade eksteskapet. Ihvertfall for en periode. Men dersom det skulle fungere så vil det nok på sikt styrke ekteskapet.

Dersom jeg gjennomfører det og det ikke funker så er det jo på en rar måte positivt det også. Da vet jeg med meg selv at det bare er slik, selv om ting skulle være spennende på forhond. Da er det enklere å finne ro med mannen min, og det trygge men labre sexlivet vårt...

[Karomamma]

Det er bare én ting jeg synes er litt merkelig her...

Har ikke sexologen forklart deg at du må øve deg på å like deg selv og nyte sex alene?

 

Jeg skjønner at det er vanskelig å nyte sammen med en partner når du ikke klarer det alene. Sex er ikke bare noe en annen "gir til deg", hvis du skjønner hvor jeg vil hen

 

Men jeg er jo ikke sexolog, da....

[mamma til 3 søte små]

heisann,

jeg ønsker deg lykke til med valget du skal ta, ikke et enkelt valg, men jeg har vært der selv og det er bare du innerst inne som kan ta dette valget. det vil bestandig være flest som er imot denne type utroskap, men noen ganger kan det være dråpen som hjelper et forhold videre.

klem

[Labbetøs]

Joda, sexologen har snakket mye om dette med å finne ut av egen kropp på egenhond. men det hjelper ikke her. Her er det ikke snakk om å lære seg å få orgasmer og slikt, men å vekke opp en sexlyst som aldri helt har våknet opp. Den ligger fremdeles og slumrer slik som i barndommen før pubertetens tid hos de fleste andre. Jeg kommer aldri til å få lyst på meg selv eller n oe sexleketøy, så det er foreløbig gitt opp, og vi har gått videre...

 

Nå fokuserer hun mest på dette med å se verden med sexuelle øyne, og klare å finne og holde på sexuelle følelser. Hun kommer til å bli henrykt når jeg forteller henne om det begjæret som bobler i meg med dansepartneren min. Det er jo på en måte fremgang, selv om det ikke kom helt dær hvor jeg hadde ønsket det. Hun har også innprentet i meg maaaange ganger at det er en sjangse for at mannen min går fra meg sånn som det er nå, fordu det vil være veldig vanskelig for han som er et sexuelt vesen å leve slik som dette over lang tid. Vet ikke helt hvorfor hun sier slikt. Kanskje for å få meg til å se virkeligheten og ikke bare tro at alt er bra som det er. Det er det jo ikke heller. Men jeg vil finne ut av dette, og få egen seksualitet fikset. Jeg får jo heller ikke ro på meg, så jeg vil heller ikke leve slik som dette resten av livet.

[Gjest]

Tror du vil angre deg jeg hvis du er utro..Det kan føre til at forholdet ditt går i oppløsning..

Er det sikkert du ville synes at det var ok hvis typen din kom hjem nå og hadde sagt at han hadde hatt fantastisk sex med en vakker jente?

[♥ ♀06+♥♂10+spireimagen ♥]

ble det andre innlegget ditt slettet eller? jeg så "åååååh jeg er så kåt osv" innlegget men når jeg skulle gå inn på det ble det borte..

 

jaja jeg skjønner deg mer og mer ut i fra det du skriver og synes vel kanskje at jeg og de fleste her inne har for lite erfaringer til å kunne vite akkurat hva du gjennomgår. Og jeg syns fortsatt at det er dønn feil at du skal gå et helt liv uten sexuell nytelse.

 

og dessuten at mannen din går lei til slutt er da vel egentlig bare realiteten? ikke for å være slem og han elsker deg sikker, men å gå slik uten sex når man har lyst er også ufattelig kjedelig. Så at du vil gripe et halmstrå her kan jeg faktisk forstå!

 

Øsnker deg fortsatt masse lykke til. Tenker på deg jeg =) OGså håper jeg du legger inn oppdateringer..

[Labbetøs]

MammaTilSnuppaLita: Neida. det ligger på krangle. Blåser ut litt frustrasjon dær, så velkommen over om du vil. :-)

 

Det er tungt å høre at det er en realitet at mannen min til slutt går lei av å ha det slik, men jeg har jo til slutt mpttet innse det. Dette er noe av det som ligger bak min viten om at han ikke kommer til å gå fra meg dersom jeg forteller han at jeg har gjordt dette i forsøk på å vekke meg selv og egen sexlyst. Jeg vil virkelig ikke miste han, og jeg vil virkelig ikke leve slik som dette resten av livet. Jeg klamrer meg til halmstrå ja, og virrer rundt i frustrasjon og desperasjon. Du forstår godt hva jeg tenker her virker det som, for du treffer spikeren på hodet.

[Labbetøs]

Kanskje en lettvariant som bare inkluderer kyssing/berøring kan være et alternativ? Jeg trenger jo kanskje ikke gå hele veien med dansepartneren. Men det er det jo ikke sikkert han vil like da. Det blir jo på et vis å nesten starte noe, hisse han opp, hisse meg selv opp, og så avbryte og si "sorry mac, jeg må tenke på mann og barn"....