Usikker.

[Anonym bruker]

Jeg har ei stund nå vært mye sliten og trøtt men bare trudd dette var noe naturlig i og med at jeg har to jenter på 3 og ei på snart 1 år.Siste uken har jeg følt meg kvalm så tenkte jeg skulle ta en graviditetstest i morrest.Denne var ikke så synlig positiv (innbiller jeg meg) Men den andre streken ble mer og mer synlig etterhvert som tiden gikkMan skal jo ikke stole på den etter 5 min.Men det ville vel ikke kommet en strek til om det ikke stemte..

 

I allefall...vi hadde bestemt oss for at vi ikke skulle ha flere barn enn 2 og jeg er ikke klar for dette nå.Er veldig i mot abort men innerst inne vil jeg ikke ha en til.Men jeg vil heller ikke ta bort et lite liv.Kan jeg virkelig leve med det?

Hva i all verden skal jeg gjøre?Noen som vil dele noen erfaringer med meg.

[Anonym bruker]

jeg tok abort da min baby var 5mnd,jeg var alenemor å orket ikke et svangerskap når jeg just var ferdig liksom ,altså for at dere ikke skal missforstå så tok jeg abort i min7uke da var dattera mi 5mnd .

jeg er gla for det i dag,nå har jeg funnet mannen i mitt liv å vi venter baby:)

å jeg har fått kost meg lenge med dattera mi:)

men selvfølgelig,det er jo opp til hver enkelt,kan jo ikke si at du ikke vil angre,men jeg kan med hånda på hjerte si at jeg angret ikke.

lykke til uansett

[Anonym bruker]

Sliter skikkelig nå.Vet ikke hva jeg skal.Hvordan kan man bli sikker i sit valg?

Har lest en del her inne og de fleste jeg har lest på har vært veldig unge da de tok abort og som regel hadde de ikke noen barn fra før.Ung alder er nok mye vanligere for abort grunn enn andre ting.Jeg dømmer ingen som velger abort.Hadde aldri villet kommet i denne situasjonen, men nå når jeg er der er det veldig vanskelig.

 

Føler at jeg har mer enn nok med de to jeg har, og føler ikke at jeg har noe gi til en liten til.Det er forferdelig av meg å tenke slik.Trur jeg er 5 el 6 uker på vei og om jeg er 6 uker på vei så har hjertet begynt å slå.Huff så fælt.

[Anonym bruker]

skjønner hva du mener,men dette er jo opp til deg hva du vil gjøre,

lykke til å klem fra meg<3

[Anonym bruker]

man klarer alltid de man får. selvsagt blir barna tette for deg, men du er ikke den eneste iverden med tette barn... tenk all gleden de får av hverandre!!

 

skjønner du er oppgitt, men tror alltid du vil tenke på den lille som mangler. minstemann som ikke fikk komme til verden. det er så utrolig mange som angrer på abortene, og slik jeg leser deg, tror jeg du vil være en av dem...

 

dette klarer dere...

[Netten:)]

Hei!

 

Føler med deg! Jeg oppdaget nylig at jeg var gravid, med spiral!!!

Har to barn på 5 og snart 3 år, vi mor og far, hadde flyttet fra hevrandre for å få litt tid da ting ikke gikk noe bra. Så kommer tretthet, uteblitt mens og så kvalme. Det gikk 1,5 mnd nesten siden siste mans men trodde det skyltes stress. Til slutt tok jeg en test og den var positiv, men feil utført. Kjøpte ny test dagen etter og den ble positiv umiddelbart. Fikk fjernet spiralen 3 dager etter, men føler meg fortsatt usikker på hva jeg egentlig vil. Er det særlig lurt å beholdet barnet når ing er som det er, han er veldig glad og har alltid øsnket seg 3 barn. Men vil det bli nor bedre mellom oss, vil han hjelpe til?? skjønner du er usikker, da jeg føler det på sammen måten. Jeg synes hellerikke noe om abort da jeg mener at det uskyldige livet ikke skal lide, men hva om det skal vokse opp uten far?? Jeg vet jo ikke om det vil bli noe bedre mellom oss, det er bra noen dager og det samme gamle andre dager................

[Anonym bruker]

Kjære Netten,

 

Må bare kommentere en ting:

Er det bedre å slippe å vokse opp, hvis far ikke er inne i bildet?

Ble litt provosert bare. Dårlig unnskyldning i mine øyne.

 

Hilsen Alenemor som gidder å ta ansvaret selv om faren sviktet.

[Anonym bruker]

Nå har jeg tenkt veldig frem og tilbake og mitt valg faller desverre på abort.Jeg er ikke klar for å få flere barn og ønsker det heller ikke.Så da er det bare å ringe sykehuset og få ordnet med time.Skal være glad når dette er over.

Det er ingen ønskesituasjon og håper det ikke er mange som behøver sitte i en slik situasjon.

 

[Gjest]

Hei!

 

Det var fint at du kom frem til et valg som passet for deg. Jeg tror at du gjør det rette. Du må tenke på deg selv og familien din, og hva som er det beste for dere alle.

 

Jeg tok abort da jeg var ca 25, og det var jo absolutt ikke ønskelig å gjøre det, og det var litt tungt i ettertid, men nå så er jeg helt sikker på at det var det helt riktige valget jeg gjorde. Til tross for at jeg nå sliter med å bli gravid, så angrer jeg ikke på det valget jeg gjorde den gang.

 

Bare ta en dag av gangen, og prat ut om det som skjer, så tror jeg at dette går fint.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Takk Elisabeth 77.

 

Det var godt få slike ord fra deg.Har vært i kontakt med Amathea og skal dit på samtale i morgen.Hun sa og at det var viktig prate om dette etter man var ferdig.Kjenner jeg meg selv rett kommer dette til å bli tungt men man må tenke på det man føler er rett for seg i dag og ikke hva som kunne vært.Dette er jo slik situasjonen er nå.

[Gjest]

Bare hyggelig å kunne hjelpe!

 

Har du tenkt på hvilke måte du har tenkt å ta aborten? Jeg tok medisinsk, og det gikk for såvidt greit, bortsett fra at jeg så det som kom ut. Så hvis du skal gjøre det, så anbefaler jeg deg til ikke å se på det som kommer ut da.

 

Jeg er enig i det du sier om at en må tenke fremover, og du har jo ikke lyst på et barn til, og det er jo en ærlig sak!

 

Men som sagt, så tror jeg at dette går bra. Vi går mot lysere tider, og det er mye og glede seg over fremover. Det må nå være kjekt å kunne være utendørs sammen med barna nå snart, sommeren i Norge er jo så flott!

[Anonym bruker]

Har tenkt at jeg aller helst har lyst å ta medisinsk.Kan du fortelle meg noe om dette? Tenker mye på det som skal komme ut og at det kunne blitt til et barn men må bare klare tenke anderledes.

 

Ja lysere tider blir det men noe vår el sommer må vi nok vente ennå lenge på vi som bor i nord.Men fint er det uansett

[Gjest]

Hei igjen!

 

Ja, det var ikke mye vits i å prøve å muntre deg opp med govær da du bor nordafor.. He, he.. Men det kommer nok til dere også etter hvert.

 

Jeg vet at det anbefales å ta medisinsk abort. Dette skal være mer skånsomt for kroppen, og en slipper narkose. Så er det mye billigere, men det opplyses det nok ikke om.

 

Da jeg tok abort så dro jeg inn til sykehuset og tok en pille som stoppet tilførselen av nærsingsstoffer og gass til fosteret. Det er før en tar denne pillen en må være helt sikker. Jeg merket ingen ting etter den pillen. Så var det dagen etter eller etter der igjen jeg dro inn og fikk to vaginatorer (stikkpillere som settes i vagina) som startet utdrivelsen av fosteret. Jeg fikk vel noe smertestillende også, tror jeg. Så ble det litt vondt og ubehagelig i magen, og jeg ringte på og fikk noe mer. anskje dette var både beroligende og smertestillende, for jeg sovnet. Da jeg våknet hadde jeg ikke smerter, men følte meg litt redusert, så kjente jeg at det var noe i bleien. Da gikk jeg ut på toalettet og satte meg ned. Det var da jeg så det lille fosteret som lå der, og av en eller annen gurnn så var det aller første jeg tenkte: "Å, herregud, så fint det er!" Det var kansje tre cm, og jeg kunne se armer, bein og hodet. Det lå inne i en krystallklar hinne fyllt med væske. Det var da jeg fikk et litt annet syn på det hele, følte at jeg hadde gjort dette mot det lille fosteret. (Men nå skal det også sies at jeg ikke angret på dette i ettertid). Jeg vet at det hele ville gått bedre om jeg ikke hadde sett fosteret, så rådet jeg vil gi er å fjerne bleien uten å se, eller sitte på toalettet hele tiden. Jeg var også der alene, noe som ikke var helt bra, tror jeg. Jeg lå vel på sykehuset i ca 5-6 timer?

 

Ble langt og dystert det der! Men det var slikt det gikk med meg da. Jeg vet at jeg ikke hadde gjort dette igjen, uansett grunn. Men nå er jeg også prøver da, så det skulle jo i grunn bare mangle.

 

Håper at du har blitt litt klokere, og at jeg ikke har skremt deg. Du virker sikker på ditt valg, og det er det som er det aller viktigste når det gjelder abort! Jeg tror ikke at jeg ville angret på valget mitt selv om det gikk mye værre heller jeg, fordi jeg var helt sikker på forhånd.

 

Ønsker deg i hvert fall lykke til!

 

 

[Gjest]

Hvordan går det med deg HI?