Littegrann nedfor....:-(

[Ellie30 er høygravid:-)]

Må liksom bare få det ut også da, ikke meningen å være så negativ! Men jeg som sikkert mange andre er vant med å takle det meste i hverdagen, dvs. jobb, bringe/hente barn, lage middag, husarbeid osv.

Men nå er alt et ork, magen er både øm og i veien, jeg er sliten for den minste lille anstrengelse, og gråter hvis jeg ser på nyhetene!

Alt dette kan jo være vanlig i et svangerskap, men rent psykisk så er det ikke så lett å takle bestandig! Skal jeg liksom bare legge meg ned å vente i 10 uker til da eller? Drømmer om å føde i begynnelsen av juni, og er lei av kommentarene på jobb og hos bekjente når jeg sier at terminen er 27 juni! "Stakkars deg" "Sikker på at det ikke er tvillinger" osv...men jeg overhører de så godt jeg kan! Jobber 50 % nå, men vurdere sterkt å krype til korset hos legen for å be om 100%. Kanskje det hjelper på psyken, slik at jeg kan fordele energien min litt mer som jeg selv vil!

Ikke har jeg lagt på meg mer enn ca 10 kg heller, men jeg er jo ikke så veldig høy, og har fått mesteparten kun på magen!!

Nå sitter jeg og lengter etter sommer is (som jeg akkurat har fått dilla på) men mannen min holder på å jobbe i kjelleren (pusse opp) så jeg kan jo liksom ikke spørre der heller.... Nei nå var visst alt galt! Noen ganger er det kanskje bare greit å få det ut! Vet jo at jeg har verdens beste grunn (til slutt) til å "lide" meg igjennom dette, for det er så innmari verdt det! Men noen som kan gi meg litt energi dere har til overs kanskje? Eller en vaskehjelp??? Det hadde jeg trengt! Heldiggriser er uansett dere som ikke syns magen er i veien, sexlivet deres er på topp og kiloene ikke smyger seg innpå dere! Lykke til skal dere alle ha iallefall:-) Puh, det hjalp visst å bare få dette ut, he he!!

[Nætte;mortil2]

Høres for meg ut som en sykemelding på 100% hadde gjort deg godt! For da vil du kunne styre dagene dine selv og få gjort ting i huset.. Jeg ble sykemeldt for en stund siden, og har opplevd å få livet tilbake.. Har kraftig med bekkenløsning da, men når jeg får bestemme over dagene mine selv så kan jeg gjøre litt nå og litt da, uten å tappe meg for krefter og gjøre meg tom for energi! Kanskje du kunne prøve det iallefall??

 

Jeg har termin en uke før deg, og får også høre at jeg er blitt stor nå, de kommentarene overhører jeg, og svarer bare at ja jeg er superstolt av magen min! Prøv det, og se hva de sier da!! ufølsomme fjompenisser som plutselig skal bry seg med hvor stor mage man har altså..

 

Thihi.. Is er jo så goooooodt!

[Ellie30 er høygravid:-)]

Tusen takk for oppmuntrende ord! Det gjør godt vettu! Jeg tror jeg ringer legen i morgen, og rett og slett kaster inn håndkle!!

Kommentarene får man jo bare ta igjen med, orker ikke bli sur på de heller, for de fleste vet jo ikke hva det innebærer, og av mangel på noe fornuftig å si så ramler det vel bare ut av de:-) Litt galgenhumor tar jeg igjen med... Fikk meg en liten opptur nå, så takk skal du ha:-)

[Andrebolleiovnen]

Heisann!

 

Godt å se at du har fått opp humøret igjen:)

 

Er godt å få en utblåsning av og til:)

Det vil nok hjelpe deg i hverdagen med litt mer fri også.

Lykke til i morgen!

[Tredjemann på vei :D]

Tro meg, du er ikke alene om å deppe litt iblant!

Selv om jeg skrev et innlegg om at magen min ikke er så diger, så betyr ikke det at jeg har det tipp-topp hele tiden, det skal du vite:-)

Jeg sliter en del med bekkenet, og energi har jeg lite av nå om dagene, er student og har mye gruppearbeid/gruppeeksamen bl.a. så sykemelding er ikke noe alternativ, for enkelte ting kan jeg ikke ta igjen senere... Føler meg laaaangt nede mange ganger, men tvinger meg igjennom det på et vis, så jeg skal slippe å ta igjen alt i permisjonen. Må allerede ta igjen 6 ukers praksis og et par oppgaver mens jeg er i permisjon...

Hadde jeg kunnet, altså om jeg var i jobb, ville jeg helt klart tatt full sykemelding nå for å få tilbake litt energi og livsglede! Men jeg bør få gjort unna det meste på skolen før jeg tar meg "fri"... Men om lillemor blir født før studieåret er ferdig må jeg selvfølgelig vurdere hva jeg orker å gjøre av oppgaver og slikt.

 

Hvis du er helt tappet for energi og blir nedstemt titt og ofte synes jeg du bør sykemelde deg 100%! Man SKAL lytte til kroppen sin i en slik situasjon. Jeg føler meg derfor litt klemt p.g.a at utdanningen er fullstendig mitt ansvar og det er en plattform jeg trenger for å få jobb, og ta kan jeg ikke bare utsette det jeg har mulighet til å få gjort...

[Ellie30 er høygravid:-)]

Takk for alle gode tilbakemeldinger! Jeg kan nå melde ifra at jeg ringte legen dagen etter innlegget og fikk 100% sykemelding! Sånn rent Psykisk så føler jeg meg 100 ganger bedre! Det var riktig medisin for meg!

Men jeg får jo litt dårlig samvittighet når jeg leser innlegget til Siljemor..da! Student er ikke lette greier! Jeg har selv gått kveldstudier sammen med jobb i 5 år, og vet at det ikke er bare bare å kutte ut fordi man er sliten! Eksamen og oppgaver skal til pers uansett hva du måtte mene om det...Lykke til og jeg håper alt går din vei!

 

[2SmåTroll]

Dette er jo nesten som og lese om meg jo. er også 50% sykemeldt nå, og lurer på om jeg skal gå tilbake til 100 %, men er så redd for at tida skal gå sakte da.. vil jo gjerne at de siste ukene skal gå kjempefort og.

 

men vi får se.

[Nætte;mortil2]

Så godt at du har fått deg sykemelding!! :-) Og at du syns det var oppmuntrende ord, er glad for det!!

Nå får du bare nyte dagene og ta vare på deg selv! Jeg har iallefall opplevd å bare kunne kose meg denne tiden jeg har vært sykemeldt. Siden jeg må bruke så lang tid på alt jeg gjør så går dagene fort uansett!! Lykke til videre og kos deg!

 

Er jo bare noen uker nå damer til vi går ut i permisjon! Det er IKKE noe nederlag å bruke de ukene på å ta vare på seg selv!