Alene

[Lacey*har fått erta]

Jeg skriver egentlig dette innlegget fordi jeg blir gal av alle tankene jeg går rundt med hele tiden. Jeg har nettopp hatt min andre MA på veldig kort tid. Første gangen jeg mistet hadde jeg en god gruppe mennesker rundt meg som forstod følelsene min, som tok var på meg og klemte meg. Lot meg gråte og sørge.

Den andre graviditeten kom så overraskende på meg, plutselig var jeg gravid igjen og jeg var så lykkelig. Etter å ha visst dette i 2 uker gikk vi (min samboer og jeg) til gyn på UL. Og hun kunne igjen informere oss om at jeg var gravid og var ganske langt på vei, men at det ikke var hjertelyd og da en MA igjen. Hun tok blodprøver for å være på den sikre siden, men jeg visste at jeg hadde mistet igjen. Så oppdaget hun en stor svulst over eggstokken min som hadde masse vev i seg og hun ble ekstremt bekymret for denne. Det ble tatt kreftprøver i hui og hast og denne var superstor og den må opereres bort, fikk jeg beskjed om.

Jeg var totalt forvirret da jeg forlot gyn. Jeg tenkte:"det gjør ikke noe om jeg har kreft... det er sikkert det jeg har" Tanken bare slo meg.

Det viste seg gudskjelov at jeg ikke hadde kreft, men denne svulsten er årsaken til at jeg har mistet to ganger. En lettelse å høre.

Jeg hadde ingen reaksjoner på denne MA'en i det hele tatt, før nå. Nå er det 1og en halv mnd siden jeg fikk beskjeden og nå begynner jeg å undre meg. Jeg vil så gjerne gråte og være lei meg, men jeg føler at jeg burde ha kommet over det. Jeg føler at andre mener jeg burde ha kommet over det. Jeg synes det er fælt selv, men det er nå det har gått opp for meg. Jeg kan ikke snakke med noen om det og ingen bryr seg noe særlig om det. Jeg vet det høres skikkelig sytete ut, men jeg har behov for å få dette ut. For jeg lurer på om de rundt meg tror at siden jeg har opplevd dette før så er det ikke fullt så ille...

Det er ekstremt ille, jeg har mest lyst til å skrike noen ganger....

men men... nå har jeg i allefall fått dette ut. Beklager for syting:)

[Kanskje i år?]

Det finnes ingen regel om hvor lenge man kan sørge eller hvordan man takler det å miste! Det er lov å være lei seg, sint på verden og ja i det hele tatt synes livet er urettferdig. Gi deg selv lov til å ha disse følelsene - ikke tenk på alle andre. Tenk på at det beste er å bearbeide disse følelsene - uansett hvor lenge det har gått siden sist MA. Du har vært igjennom noe som er vanskelig å bære med seg, selv om det blir bedre med tiden. Ønsker deg lykke til.

[74skytte]

Her er det lov å syte og klage. Det er klart man sørger over å ha mistet. Det er lov. Og er det ingen du kan prate med som forstår deg, så er det alt for mange her som vet hvordan du har det. Eller nesten i hvertfall. Det kan være greit å få skrevet ned frustrasjonene sine også noen ganger. Vi kan ikke gi deg en ordentlig klem, men vi kan "lytte" og komme med noen trøstens ord. Ønsker deg lykke til videre.

[aug-mamma ble novembermamma!]

Så trist..Forferdelig å oppleve MA, har selv opplevd det. Må bare fortelle om en jeg kjenner som hadde to spontanaborter eller MA på rappen og hun hadde også en cyste slik du beskriver, det var denne som var årsaken til hennes aborter..Når denne var fjernet fikk hun to tette barn på rappen:-)

 

Lykke til!!

[Lacey*har fått erta]

Tusen takk for gode tilbakemeldinger!

 

Alltid kjekt å føle at man ikke er alene. Men jeg unner ikke andre å være i samme situasjon!

Jeg håper og ber om at når denne cysten er borte så kommer ungene på løpende bånd!

 

Jeg få i mellomtiden heller være flinkere til å si til de rundt meg at ikke ting går min vei:)