Fødsels tråd...

[phantomet]

Jeg har igrunnen savnet at noen tar opp sine tanker rundt den forestående fødselen, deler sine tanker og erfaringer rundt dette, og kanskje forteller litt om den ulike praksisen som er rundtomkring...

 

Jeg har to fantastiske fødsler bak meg. Begge på abc, der jeg selv fikk ta imot babyene, hvor jeg følte meg trygg og ivaretatt, og i kontroll over egen opplevelse, ønsker og gjennomføring...

Da jeg ble gravid igjen sendte jeg derfor søknaden med en gang til abc for å sikre nok en flott opplevelse, så det var med vantro jeg skjønte at det slett ikke ble noen abc fødsel på meg denne gangen pga tvillinger...

 

Jeg er av den formening at man stiller bedre rustet til å møte kommende utfordringer ved å erverve seg info og kunnskap.. Derfor har jeg lest det meste jeg kommer over vedr. tvillingfødsel...men av en eller annen grunn har det ikke hjulpet noe særlig..

Jeg føler meg uvitende og usikker, en fødsel med mye mas og dramatikk frister ikke, heller ikke KS med alt av ubehag og risiko...

 

Det hjalp litt at legen jeg var på kontroll hos fredag sa han håpet han var på jobb når jeg skulle føde, for det blir gøy....men å si det samme selv er jeg ikke villig til enda...

 

Kanskje det er flere her inne som tenker og funderer endel rundt dette temaet? Kanskje vi kan dele tanker og spre litt motivasjon???

[Thea-81]

Jeg lurer også på hva folk tenker rundt fødsel. Skal på UL i morgen og har tenkt å spørre legen om å få litt info og gjennomgang for jeg føler ikke jeg har fått så mye informasjon rundt det. På en måte vet jeg jo at det som skjer, det skjer - at jeg f eks ikke "orker" å psyke meg opp til en vaginal fødsel og så blir det kanskje haste-keisersnitt.

 

Har også prøvd å lese meg opp på tvillingfødsler, men er ikke så himla mye det står om det. Står mest om før og etterpå... Som førstegangsfødende føler jeg ikke at jeg vet nå jeg skal ringe Fødeavd. en gang - når er fødselen i gang..?

 

Her må man - som i alle andre tilfeller - finne svarene selv.. Så gjerne litt innspill her!

[2x babyline 21.05.08]

Hei,

 

jeg har født en gang før, og det var en veldig grei fødsel - heldigvis, så slipper jeg å ha noen traumer fra den gang. Ikke at det var så veldig idyllisk, men alt gikk greit og jeg følte jeg fikk den hjelpen og de rådene jeg trengte fra jordmor underveis. Så jeg tenker at det kommer til å skje denne gangen også. Må ta det som det kommer og stole på helsepersonellet. De store forskjellene som jeg ser det, er at denne gangen kommer det til å være folksomt på fødestua (mer helsepersonell, sist var det bare jordmor, og så barnepleier mot slutten, tror jeg), og at det blir to pressfaser (det i seg selv kan vel være litt tøft å motivere seg for...).

 

Men nå ligger min tv 1 i hodeleie, så det ligger an til vanlig fødsel, og KS er ikke noe vi har tenkt noe spesielt på. Hvis det må bli hastekeisersnitt på tv2, så er det på en måte ikke noe vi råder over, og det får bare bli som det blir.

 

Min store skrekk er at fødselen skal starte med at vannet går... det frister meg lite... Forrige fødsel startet med rier, og det var veldig "hyggelig", for det bygde seg opp sakte, men sikkert, og vi skjønte etterhvert at dette her var rier, og nå er ting i gang. Men hvis vannet skulle gå mens jeg er i en butikk eller andre ganske upraktiske steder, så kan jeg bli litt satt ut...

 

Jeg skal på tvillingkveld på sykehuset i morgen hvor de skal snakke om bl.a. fødsel og slikt, det blir spennende. Håper bare ikke de tar fra meg den roen jeg har akkurat nå for tiden om det med fødsel....

 

Det med smertestillende synes jeg også var veldig greit å ikke ha så mange klare tanker om sist - vi visste om mulighetene, og så fant vi ut underveis, sammen jordmor, hva som var lurt å prøve, og når. Så da satt jeg i badekar en goood stund under åpningsfasen, og så var lystgassen deretter kjekk å ha (mye mer effektiv enn jeg hadde trodd), og så ble det epidural til slutt, og det var befriende herlig.

 

Ja, det var noen av mine tanker sånn med en gang - kjenner at nå som termindatoen nærmer seg og det begynner å bli "greit" at de kommer ut, så blir jeg litt mer klar for det selv også - det kjennes bra. Er i 35. uke nå, men håper definitivt at de venter enda en liten stund, da. ...selv om det har begynt å bli en smule tungt å bære på dem.

[* vannmamma *]

Er 20+5, så det er jo en stund til fødsel, men tankene kverner jo. Jeg hadde også en fin opplevelse med storesøster. Alt forløp normalt, jeg følte at kroppen ordnet opp i alt selv, og at det bare var å henge med. Jeg hadde i forkant uttrykt ønske om å ligge i badekar i åpningstiden, bruke akupunktur osv. Samtidig forbeholdt jeg meg retten til å ombestemme meg underveis (og evt skriiiiike etter epidural...:-) og la jordmor ta styringen om hun fant det nødvendig. Det gjorde hun og flyttet meg over til en fødestue hvor jeg fikk lystgass. Vel, nok om det.

 

Jeg har heller ikke funnet så veldig mye om selve tvillingfødselen. Jeg har, som sist, tanker om hvordan jeg ønsker det skal være, men er i mye større grad forberedt på en mer klinisk affære. Jeg mener, det står flere plasser om at det er flere til stede på fødestuen for å kunne trå til dersom noe skjer. Jeg oppfatter også at det ikke er like lett å velge akkurat den stillingen man ønsker (jeg sto på alle 4 sist).

 

Selv om det er en stund igjen, tror jeg nok at jeg kommer til å ha litt av den samme innstillingen som sist - nemlig å møte opp og forsøke å ta det litt som det kommer, enten det blir vaginalt eller ks. Det er selvfølgelig med forbehold om at det ikke oppstår komplikasjoner - men man må jo dessverre ta det også som det kommer. Har ingen sterke meninger om hva som er best - vaginalt eller ks. Hver enkelt må finne ut for seg selv hva som gjør en tryggest. Selv foretrekker jeg nok vaginal fødsel, men er ganske avslappet til om det blir ks.

 

Jeg har et slags prinsipp som jeg forsøker å leve etter, uansett hva det gjelder. Uro og nervøsitet angriper meg også innimellom, men jeg forsøker etter beste evne å være avslappet. Jeg mener, hvorfor er mange redde for å gå til tannlegen? Jo, ofte fordi man forteller seg selv hvor forferdelig det er. Det er ikke lett å endre en "negativ selvinstruksjon", og noen ganger har man erfaringer som forsterker det skumle. Jeg sier ikke at jeg alltid lykkes, men jeg forsøker å gi meg selv "positiv selvinstruksjon",og jeg føler at det hjelper. Fødselen blir som den blir, uansett hvor mye jeg planlegger.

 

Kan et tips være å prøve å få en time med en jordmor man har fått en god tone med til å snakke om fødselen, gjerne sammen med pappaen? Jeg gjorde det sist, og hadde stor glede av at en utenforstående forklarte gangen i tingene for mannen. Det var viktig for meg at han skulle ha sin egen opplevelse av fødselen, og ikke være et speilbilde av meg og det jeg forklarte han etter måneder med nesa nedgravd i bøker og på nettet. :-)

 

Puh, dette ble vel ny lengderekord for meg på disse sidene... :-)

[Fanny08]

Er det noen som skal eller har tatt ks? Jeg ønsker det pga bechterev og muskelknute som stenger for åpningen. På riksen vil de fortsatt ikke skrive ned at jeg skal ha det, enda de ser problemet. De påstår at de da må sette dato samtidig, men jeg trodde de uansett kunne skrive i min journal at jeg skal ha det, så det ikke er noen tvil om fødselen skulle sette igang. Får IKKE skikkelig svar på dette, brgynner å bli fristrert. Alle jeg kjenner som har hatt ks andre steder sier det MÅ stå i journalen for at man skal få det. Det holder ikke at det står at pasienten ønsker det, som det gjør i min.

 

Noen som vet?

[Ventet på nr 2 og 3]

Mye bra i innleggene over. Tenkte bare komplettere litt med det jeg lest om hvordan det hele starter...

 

Jeg har lest meg til at du skal ta kontakt med føden så fort du tror at noe kan være på gang. Dvs naturligvis hvis vannet går men også så fort du tror at riene starter. Hvis du får en liten blødning med "ferskt" blod skal du også ta kontakt med føden, det kan være slimproppen eller noe annet, så da er det også greit å ta en telefon. Jordmor i andre enden av røret vil så guide deg og tale om hva du skal gjøre. Mest sannsynlig vil de at du kommer inn slik at de kan sjekke om fødseln er igang.

 

Og så litt om tidligere erfaring:

Ellers syns jeg det kan være greit å ha tenkt litt på alle typer av måter å føde på, vaginalt, KS og haste-KS samt lese om ulike typer av smertelindring. Med første mann ble jeg mer eller mindre tvinget til dette da jeg først var forberedt på setefødsel. Fikk deretter stelle om meg til planlagt KS pga for lite bekken. Så snudde seg jenta 3 dager før KS og jeg fikk stelle inn meg på å føde vaginalt. Så begynte det med rier og lystgass, men pga div omstendigheter sluttet det hele i akutt KS. Hadde til tross for dette en veldig fin opplevelse av det hele. Sikkert pga av at jeg var forberedt på det meste men samtidig fikk alt gå sin gang og jeg lyttet til jordmor og lege hele veien.

Fikk maaaaange komplikasjoner etter mitt KS så jeg ønsker helt klart å føde vaginalt denne gangen hvis jeg kan. Men å andre siden kan jeg ikke si at jeg er det minste redd for et nytt KS. For mange går det helt fint og med positive tanker i hodet, et smil og forhåpentligvis friske barn så tåler en mamma nesten hva som helst, tro meg... Men bli ikke redd bare for at jeg fikk mye problemer, jeg skjønner godt at man kan ønske seg KS av ulike grunner!

[Sol med 2!]

Nå som jeg er i 35. uke, tenker jeg mye på hvordan fødselen vi bli. Jeg har hele tiden ønsket meg vaginal fødsel, da jeg vet at det er best for både meg og barna. Lykken var derfor stor da vi torsdag i forrige uke fikk se at begge nå ligger i hodeleie og alt ligger til rette for vanlig fødsel.

 

Samme torsdag var vi også på besøk på føden på BSS i Drammen. Der hadde vi en lang samtale med en av jordmødrene på føden og samtalen foregikk inne på den fødestua som er satt av til tvillingfødsler. Føler nå at jeg vet så mye jeg kan få vite om hvordan det vil foregå.

 

Det vanligste er at tvillingfødselen starter med at vannet går, så det må man være "forberedt" på. Etter hvert som åpningsriene kommer godt igang, er det vanligst å få epidural, dels fordi at man skal være klar til et evt haste KS og dels fordi det er slitsomt og ta ganske lang tid å presse ut to og mor bør derfor ikke være utslitt før det starter.

Når pressriene starter vil det være 1-2 jordmødre, 1-2 barnepeliere og 1-2 gynekolog/fødselsleger til stede. I tillegg er 1-2 barneleger på stand-by i gangen. Nokså folksomt, altså.... Når TV1 er ute, tar de en ul for å sjekke hvordan tv 2 ligger, og gjør sine vurderinger ut fra det. Hvor lang tid det tar før tv 2 kommer kommer an på hvor gode rier man har. Det kan ta tid før nr 2 finner veien ned i bekkenet. Jordmoren hadde opplevd at det kunne bli to timer mellom, men vanligvis ikke mer enn en time. Blir det haste KS (med begge eller nr 2), kan det være at man blir lagt i narkose. Far får da kose seg med barna en stund aleine. Han vil da komme til postoperativen med barna når mor våkner.

På BSS har tvillingmødre førstepri på famileierom/enerom med ekstra seng på barsel. Far må ikke reise hjem om de kommer sent på kvelden/natta. Han kan bli på sykehusetsammen med mor og barn så lange han ønsker. Dersom barna er mindre enn 2800g SKAL de mates hver 3. time. Jordmor oppfordret meg/oss i så fall til å ta imot all hjelp jeg kunne få med dette mens vi er på sykehuset, slik at vi kan få hvilt ut etter fødselen.

 

Det var utrolig fint å ha den samtalen i ro og mak med jordmoren. Anbefales! Nå er jeg bare spent på når det hele kommer igang. Håper jo det drøyer et par uker til, enn da kan de godt komme ;o)

[2x babyline 21.05.08]

Det må ha vært en god samtale, ja, med så mye konstruktiv info. Ikke alltid det jeg føler det er mest av på sykehuset, dessverre... Det blir spennende å høre om de sier det samme på St. Olavs i kveld, da - utrolig mange innlegg her inne viser at det er ulik praksis rundt omkring - merkelig nok...

 

...men jeg skjønner jeg må forberede meg på at vannet går etellerannet sted som ikke er helt kurant, nødvendigvis. Hm...

[Sognemor]

Jeg fødte mine tvillinggutter for 6,5 mnd siden. Snakka litt om fødsel mens jeg var gravid. Hadde hatt to vaginale fødsler før som var strevsomme men ok. På sykehuset der jeg skulle føde hadde de en praksis vedr tvillingfødsel som var at viss TV1 lå i seteleie anbefalte de ikke vaginal fødsel,pga at det tar lengre tid og at det er en til der inne som må ut...!I uke 35+3 var jeg inne på UL og jordmorkontroll. Gynekologen(dama) såg da at begge lå i seteleie, og da lå det an til KS.Hun lurte på om jeg ville ha dato for KS da. Så gikk ho ut for å sjekke det. Opprinnelig tenkte hun KS i uke 37+5, men da ho kom inn hadde ho snakka med ei anna overlege som mente at de kunne ta de i uke 36+4, siden jeg skulle opp igjen på kontroll da. Har 17 mil til sykehuset,og for å sparen en tur planla de det slik. Dessuten ønska de ikke at fødselen skulle begynne av seg selv. Så ble det planlagt KS i uke 36+4 viss tv1 fortsatt lå i seteleie.Kom opp dagen før KS,og fant ut at tv1 lå i sete og tv2 i hodeleie. Så da skulle det bli KS dagen etter. For å gjøre en lang historie litt kortere...når de begynte å skjære fant de ut at spinalbedøvelsen ikke virket...og jeg ble lagt i narkose. To timer senere våknet jeg som tvillingmor. narkose var ikke drømmen...men jeg hadde ingen komplikasjoner etter KS.kom meg veldig fort i form igjen, og er i grunn glad jeg slapp rier,revning,pressing mm.Så for meg var KS helt supert!TV1 fikk dessverre ikke vannet ut av lungene, og måtte ligge ei uke på nyføddavsnittet for å få orden på seg selv,det var nok pga KS. Men nå har jeg to friske flotte gutter og ser med glede tilbake på KS,bortsett fra smerten da spinalen ikke virka..!Så folkens ikke vær redd for KS, for meg var det helt supert. Men skjønner jo at for dere som er førstegangsfødende kan det være fint å få oppleve vaginal fødsel. Sorry et langt innlegg,kanskje ingen som gadd lese det:-)Lykke til med fødsel alle sammen her inne!

[oftebustat]

Det var oppmuntrende lesing, Sognemor Tv1 ligger i sete og tv2 får liksom aldri bestemt seg helt. Var aldri snakk om fra legen på sykehusets side atks var et alternativ. Men etter en lang samtale, og gjennomgang av forrige fødsel ble vi enige om planlagt ks. Dette blir ikke før 39+1, noe jeg syns er lenge å gå... Men,men ser jo at det er flere her som må gå like lenge. Og det er masse fostervann og morkaka er fin,så... Jeg er 37+2 idag, så det nærmer seg. jeg synes også det er så rart at praksisen er så ulik rundt omkring. Du fødte et sted der de ikke synes setefødsel er så greit når det er to, mens her på SØF ( Fr.stad) synes de det er det beste... Ikke rart at tvillinggravide er usikre omkring fødsel.

Jeg gruer meg ikke til ks, man vet jo aldri hvordan det blir. For noen er det vondt etterpå, for andre går det helt fint. Så jeg tar det som det kommer. Orker bare ikke tanken på klipping, tang og sånt ifm. setefødsel, og heldigvis slipper jeg det

Nå er jeg heller ikke av dem som synes at det å oppleve en vaginal fødsel var fint i det hele tatt