Litt mimring her.

[Anonym bruker]

 

Nå er det litt over 7mnd siden jeg tilhørte dette forumet selv, men vil bare skrive et innlegg likevel.

Jeg har vært alene siden jeg ble gravid, bf stakk med halen mellom beina da han ikke klarte å overtale meg til abort. (hadde vært kjærester i lang tid). Jeg var alene hele svangerskapet, har en fantastisk familie som støttet meg hele veien, og et par venninner, (mistet mange underveis). Dagene gikk hips om haps, jeg slet litt med tanken på å skulle bli alenemor.

Ung mor og alenemor, er vel ikke akkurat en drømmesituasjon? Hva ville folk si, ikke minst- hva ville folk tenke om meg?

 

I september fødte jeg jenten min, jeg kan med hånden på hjerte si at den dagen forandret livet mitt for alltid.

Ingenting kan måle seg oppmot det å få et barn, det er så fantisk at det ikke kan beskrives med ord.

 

Jeg har som sagt vært alene hele tiden, det har vært tøft til tider, men jeg hadde trodd det skulle være verre, mye verre i grunnen.

Heligvis har jeg fått er forholdsvis "snilt" barn, så på den måten har jeg vært heldig. Ikke en enste gang har jeg opplevd at folk har vært nedlatende i forhold til det at jeg er alenemamma, faktisk har jeg aldri fått så mye skryt! For ja, jeg klarer meg kjempe bra, og det er så deilig å føle at jeg seiler i medvind:)

Jeg kan vel egentlig telle på hånden de gangene jeg har savnet en mann. Hverdagen min består av meg og jenten min, jeg synes ikke lengre det er noe rart med det, jeg savner ingen 3.person på den måten jeg hadde trodd at jeg skulle. Jenten min er ikke vant til å ha 2foreldre rundt seg, så det er ikke noe rart for henne heller.

Det jeg egentlig ville med innlegget, var vel at dere kan glede dere, det å få barn er en berikelse!

 

 

[Anonym bruker]

Høres helt fantastisk ut:)

Jeg skal selv bli alenemor,men ved eget valg.

Jeg skal sette i gang med prosessen i løpet av sommeren,og gleder meg veldig til dette:)

 

Du får ha lykke til videre:)

[Anonym bruker]

Åh, nesten så jeg fikk tårer i øynene mine når jeg leste

Så bra, høres ut som du/dere har det kjempe bra!

 

Godt å lese slikt innlegg, selv er jeg mildt sakt livredd!!!

Så, det er godt å lese at ordner seg og blir bra til slutt

Føler meg alt for ung til dette, er såå redd.. Huff..

Men, kanskje blir livet mitt også kjempe bra og jeg blir lykkelig!?

Håper det

 

[Anonym bruker]

Så godt å høre at det å være alenemor kan være kjempebra..blir det selv til jul tror jeg...og er litt redd...men det ordner seg tydligvis:o)!!!!

[Gjest]

Alt ordner seg for snille jenter;) Ble selv mor i juli 2007, var alene gjennom hele greia, det har gått langt bedre og lettere enn jeg trodde at det skulle gjøre:) Babyen min er nå ni måneder gammel og for det meste har jeg bare opplevd at folk er positive til den jobben jeg gjør som mor til min sønn alene:)

[Anonym bruker]

Gled dere!

Dere kommer til å klare dere så utrolig bra alle sammen!

Tror det er mye mye verre å plutselig bli alenemor, enn å være det fra starten av.

Da "vet man ikke bedre" enn å "bare" være en.

Ingenting gleder meg mer enn å vite at jeg er den beste i hele verden for jenten min, ingen jeg slipper å dele den plassen med:)

Deilig å slippe å tenke på noen andre enn meg og jenten min (pleie forholdet, ha kjærestetid osv), deilig å slippe å irritere seg over mannfolk som overser babygråt, ikke tar nattevåk, ikke steller babyen, tar på "feile" klær, ikke triller tur, som tar det som en selvfølge å gå ut i helgene, gå på fotballkamper osv.

For slik hadde det nemlig vært dersom jeg var sammen med BF.

Jeg synes det er så deilig å fortsatt ha muligheten til å være litt spontan, dersom jeg vil dra til byn på cafe med en venninne, så gjør jeg det.

Dersom jeg vil trille en tur,så gjør jeg det- enda det er midt i middagstiden.

Jeg kunne fortsatt i evigheter å fortelle om hvor fantastisk det er å være mamma, nei, jenter- gled dere:)

Og for barna deres så er ikke de vant til å ha det noe anerledes enn å bare ha mamma rundt seg, de får 100% oppmerksomhet, og du får deres:)

 

HI

 

 

HI