Er det noen som har hatt partiell sphincterruptur og gjennomgått en vaginal fødsel etterpå...?

[>^..^<]

Hei!

 

Vurderer å føde vaginalt etter en partiell sphincterruptur, istedet for å gjennomgå et nytt keisersnitt. Er det noen som har erfaring med dette..? I så fall...hvordan gikk det under fødselen med tanke på evt ny revning?

 

Takk for alle svar:)

[Anonym bruker]

Jeg har lest mange innlegg ang. dette temaet på forskjellige steder på nett, både norske og amerikanske nettsider. Det jeg har lest er at mange tar KS, og noen føder vaginalt. De som føder vaginalt har jeg bare lest om at de ikke revnet i de hele tatt eller fikk noen "pyntesting". Jeg fikk totalruptur og min fysioterapeut sier at av alle kvinner hun har fult opp med sfinkterskade har kun 1 kommet tilbake med enda en ruptur. Det høres lovende ut. De vil også følge nøye med deg under fødselen og evt. klippe om nødvendig.

Jeg personlig har tenkt veldig nøye gjennom hva jeg ønsker meg ved neste fødsel. Til tross for mange positive historier tør jeg ikke føde vaginalt igjen. Gruer meg til KS, men er livredd for enda en totalruptur. Har du negative erfaringer med KS? En vaginal fødsel burde kunne gå helt fint. Men, siden ingen kan love meg en bra vaginal fødsel neste gang så tør ikke jeg. Men jeg har ikke gjennomgått KS, så jeg vet ikke hva som er værst. Lykke til med avgjørelsen.

[Anonym bruker]

Jeg fikk en partiell ruptur under sist fødsel, og det ble i itllegg nesten hull mellom skjedeveggen og tarmen. Er blitt operert, og har få lager nå :-)

Men jeg tør ikke føde vaginalt en gang til, det er en så stor påkjenning for underlivet at jeg tar rett og slett ikke sjansen.

Man kan være heldig der alt går bra, men tenk så katastrofalt dersom man er uheldig....

Gruer meg også til KS, men jeg tror jeg er i gode hender fordi det er et planlagt KS og et operajsonssår på magen skal jeg alltid overleve. Så mange underlivsoperajsoner jeg har vært gjennom nå, så tenker jeg at jeg fint takler et sår etter et KS ;-)

 

Men sånn statistisk sett, så er det større sjanse for å få en ny ruptur hvis man har hatt en tidligere enn om man ikke har hatt en ruptur tidligere.

Klipping forebygger ikke totalrupturer, det er en myte.

 

Det handler bare om hva man er villig til å risikere, og jeg for min del har sluttet å spille russisk rullett med underlivet mitt.

[>^..^<]

Ja, jeg har ingen god erfaring med keisersnitt. Jeg mistet mye blod og det tok utrolig lang tid å komme i form igjen. Tarmsystemet stoppet dessuten helt opp, tror ikke jeg gikk på do på en uke etterpå. Grusomt! Jeg var totalt hjelpeløs i mange uker. Dette var 2 1/2 år siden, og jeg er fremdeles øm og nummen i arret. Arret er kjempefint kosmetisk sett, men det plager meg ofte. Blir sår av stramme bukselinninger etc.

Jeg har hatt 2 vaginale fødsler og ett keisersnitt og vil mye heller ha en vaginal fødsel igjen. Tør jeg å ta sjansen på at dette går bra..? Jeg vet at jeg kunne ungått å revnet så mye under min andre fødsel, hvis jeg hadde hørt mer på jordmor og ikke satt meg på fødekrakken slik jeg gjorde med fødsel nr 1. ( da revnet jeg ingenting )Mot slutten var jeg lei av å presse, fikk litt panikk og presset uansett om jeg hadde rier eller ikke. Dette var jo totalt min feil. Dessuten kan jeg ikke huske at jordmor hadde erfaring med den finske støtteteknikken som nå brukes. I morgen skal jeg på sykehuset igjen, så får jeg se hva legen sier. Jeg går mot uke 36 nå, og har et sinnsykt behov for å bestemme meg:)

[Anonym bruker]

Det høres egentlig ut som du heller mest mot vaginal fødsel, siden du har så negativ erfaring med KS.

Den finske støtteteknikken kan hjelpe, og hvis du klarer å presse rikitg osv så er jo det en fordel. Men man er ikke sikret mot noe uansett. Du har arrvev nå, og det er mindre elastisk. Men så har du vært gjennom 2 vaginael fødselr før, så det kan jo bidra til at vevet allerede er strukket en del.

Etter første fødsel kunne jeg ikke sitte på ei uke, og det gikk 4 uker før jeg ikke hadde så vondt at jeg gråt. Fødsel nr 2 var et planlagt KS. Jeg hadde smerter i 2 dager, deretter holdt det med å ta paracet. Arret er fint og jeg har ingen plager med det. Så jeg vet hva jeg foretrekker i forhold til hvordan det er etterpå.

Men det er jo så ulikt fra KS til KS og vaginal fødsel til vaginal fødsel

Nei det er jammen ikke lett å vite hva man skal gjøre :-/

Legene er veldig på å få en til å føde vaginalt, og det er ikke alltid de tenker på kvinnens beste. Men håper du klarer å bestemme deg slik at du får ro i sjelen de siste ukene før nurket kommer :-)

[Anonym bruker]

Ville bare komme med en hyggelig ks-opplevelse, så ikke alle blir skremt her Høres ut som du har vært veldig uheldig. Mitt ks var en DRØM i forhold til vanlig fødsel, sitter igjen med hyggelige minner, i motsetning til ved vaginal fødsel.

 

Ved første barnet mitt fikk jeg sphincterruptur og syntes generelt fødsel var noe utrolig kjipe greier.. Ved neste barn valgte jeg ks siden jeg ikke ville sjanse på nye skader i underlivet, og angrer ikke et sekund!! Fikk dessuten super oppfølging og foståelse på sykehuset mitt, de var helt topp.

 

Etter ks kom jeg meg raskt på beina, og trengte ikke mye smertestillende. Var hjemme etter 4 dager og klarte meg fint Klart det var noe ubehag, men igjen ville jeg heller gjort det på nytt enn vanlig fødsel.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

http://forum.nybaktmamma.com/showthread.php?t=33977

[>^..^<]

Tuusen takk for linken, anonym!!! Jeg ser jo at det går bra med veldig mange vaginale fødsler etter en ruptur. Jeg har forøvrig ikke bestemt meg helt for hva jeg skal gjøre, men jeg heller mot vaginal fødsel. Skal til sykehuset igjen den 29.4 for å måle babyen igjen. Sist legen målte var babyen " normal" i størrelsen.

Leste forøvrig i Stavanger Aftenblad i går at SUS( stavanger ) får nå i disse dager en pris for å ha halvert fødselsrifter siste året. Alle JM har fått opplæring i den såkalte finsketeknikken som skal forebygge rifter, og jeg må si at dette var positivt for meg å høre akkurat nå.

Vet ihvertfall at jeg aldri, aldri igjen skal føde på krakk. Blir for stort press på underlivet mitt.