Er det ikke greit at de som venter tvillinger kan få høre fra de "erfarne" hvordan det oppleves å få tvillinger?

[Anonym bruker]

Eller er det slik at det er kun de som har overskudd til å skryte å fortelle om hvor bra det går osv som får skrive innlegg?

 

Det må jo kunne være slik at man kan tåle å høre begge sider, for slik er nå livet. Jeg skjønner godt den anonyme som skriver innlegget om at man må passe seg for hva man ønsker seg.

 

For det er tydelig at når en person kan ønske seg tvillinger så vet den ikke helt hva den går til. Man må kunne sette ting i perspektiv.

 

Dette forumet er nå vel for både positive og negative erfaringer?

 

Skjønner også at den anonyme skriver inn her istedefor dib sine tvillingsider, for der er det nesten ingen som skriver, er vel for travelt opptatt med barna sine.

 

Skjønner også at personen bruker anonym knappen, man skal ikke si mye skeivt her inne før det blir ståhei.

[phantomet]

Jeg personlig er for at det deles erfaringer og innsikt. Og selvfølgelig er det er bra at man får et innblikk i de utfordringene og vanskeligheter som man kan oppleve etter at tvillingene er født.

Bare se på mitt svar til den anonyme som ønsker seg tvillinger, og min reaksjon når flere reagerte på et negativt svar fra en "erfaren" tvilling-mamma.

Men når man føler behov for å fortelle brukerne av forumet om hvilken stor risiko det er å få tvillinger iforhold til samlivskriser og skillsmisser, vipper det vektskålen ifra å være saklig informasjon med oppfordring til gjennomtenking, til skremselspropaganda og bomskudd...

Å si at man ikke legger ut slike innlegg på dib pga manglende aktivitet legitimerer vel ikke at man skal "infisere" dette forumet med slikt, og frata kvinnene her gleden, spenningen og opplevelsen av undring over faktisk å bære to eller flere barn i magen???

[oftebustat]

Dette handler vel i bunn og grunn om hvilken tone "anonym" velger å bruke i innlegget sitt. Og at tvillinger er noe man ønsker seg. De aller fleste jeg vet om fikk sjokk da det viste seg å være to, eller fler i magen. Men man er jo nødt til å snu det sjokket til noe positivt, hvordan skal man ellers komme seg gjennom et tøft svangerskap. Og det er joj svangerskapet vi som er her er opptatt av. Skjønner at det blir mer enn nok å gjøre når barna er ute, men så lenge de er i magen er det vel det som er hovedprioriteten

Jeg blir så jævli provosert over " at man må passe seg for hva man ønsker seg"-setninga, at det kan jeg ikke få sagt!!!!!

Og dessuten har jeg ikke sett ett eneste innlegg her hvor noen har ønsket å få den type tilbakemeldinger som "anonym" her gir oss. Jeg forstår ikke hensikten med et sånt innlegg... Det blir bare FOR dumt.

Jeg synes vi er flinke til å dele positive OG negative opplevelser med hverandre her inne, men vi driver ikke med skremselspropaganda.Det fins nok av ting å bekymre seg for som det er med babyene i magen. Vi prøver heller å backe hverandre. Og dette forumet er vel strengt tatt for de som HAR barn i magen? Det at det nesten ikke er noen som skriver på tvillingforumet på dib, gjør det ikke greit å skulle informere oss om hvor fælt det kan være.

 

 

 

 

 

 

 

[moden mamma]

Vil bare si at jeg støtter Phantomet i hennes innlegg.

 

Få av oss er vel så naive at vi ikke tror at det er ekstra arbeid med tvillinger? Og at hvor mye det blir kan variere fra barn til barn og hvordan ting legger seg til rette? Flere av oss har flere barn fra før og har overlevd noen "stormer" tidligere.. Min eldste sønn var jeg totalt alene med omsorgen for i 10 år, studerte i 4 år og flytta til Oslo - 7 t fra slekt og venner - for å få meg jobb og forsørge oss. Ikke noe jeg vil anbefale noen - men jeg/vi kom meg jo igjennom det - med noen sår og skraper... Etter 10 år gifta jeg meg og har en sønn på 2 år og venter 2 til i juni - denne overgangen har def ikke vært smertefri, og har stilt forholdet på sin prøve - ikke greit å ha tenåringer, mann uten erfaring med barn, være gravid +++ Mange ganger jeg har grått mine modige tårer og svelgt noen kameler.. Men har valgt å ta utfordringene etterhvert som de kommer og det har til vokst oss sammen til et godt team - fremdeles med temperament og egne meninger...

 

Jeg leser hva dere skriver.. og tar alt med en klype salt må jeg si.. Jeg vil gjøre mine egne erfaringer.. Ingen har lovet meg at livet mitt skal være en dans på roser - men jeg håper når jeg sitter der gammel og grå og tenker gjennom livet mitt så vil regnskapet gå i pluss - og alt være verdt det... Kanskje til og med litt før jeg blir gammel og grå også!

 

For ikke om jeg ville unnvært et eneste av mine barn om jeg fikk velge på nytt..

[roxanne]

Gode råd fra spebarnstiden var:

Aldri takke nei til hjelp, sette besøkende i sving.

Sove ved enhver mulighet.

Å bruke ørepropper når skrik og skrål tok overhånd, samt ha en stressless med gyngefunksjon der en kunne roe begge samtidig. Bare pass på at ikke ungene putter øreproppene i munnen :-)

Bruk av babystoler (selv om det ikke er helt anbefalt) ved mating.

Bruke lekegrind som kan heves til daybed i stua.

Sjekk barna hos manuell tearpeut/kiroprator ved mye kolikk/Tvillingbarn er utsatt for KISS, spesielt de som er tatt med keisersnitt og som er i seteleie. Hvis bakhodene er skjeve så kan det være tegn på KISS. Hvis man kommer tidlig til behandling så kan barnet spares for mange problemer senere.

Bruk nesespray (hormoner) for å få igang utdrivingsrefleksen hvis en har problemer med amming eller bruker pumpe.

 

[* vannmamma *]

Jeg har aldri ønsket meg tvillinger. Jeg har ønsket meg barn. Det viste seg å skulle bli vanskelig. Etter x antall års prøving og påfølgende prøverørsforsøk, fikk vi et etterlengtet barn. Vi ønsket oss søsken til datteren. Overgangen fra å sitte i november og jobbe med tanken på at enebarn ikke skulle være vemodig etter flere mislykkede forsøk, til nå å skulle bli 3-barnsmor er ganske enorm.

 

Jeg tror jeg har et fornuftig hode godt plassert på skuldrene. Det betyr at jeg ikke forventer at det skal bli så "fantastisk" å skulle få tvillinger. Nå gleder jeg meg veldig til å få flere barn, og er utrolig takknemlig over at jeg faktisk får oppleve å få barn etter så mye trøbbel med å få det til. Jeg har et filter som fungerer både overfor "skremselspropaganda" og "rosemaling", hvilket betyr at jeg samler inn litt info både her og der og lager mine egne forventninger over hvordan det kommer til å bli.

 

Som flere nevner her, oppfatter jeg dette som et forum for å dele små gleder, bekymringer og forventninger. Jeg vil gjerne kunne benytte denne ventetiden med å kose meg og drodle litt rundt hvordan det "egentlig" kommer til å bli. Det som pirker borti meg, er tonen i noen av de siste innleggene her om at vi ikke vet hva som venter oss. Nei, jeg vet ikke, men jeg vet at det kommer til å bli en krevende heltidsjobb i lang tid framover. Men jeg trenger ikke noen som skal fortelle meg at jeg ikke vet hva jeg går til. Jo, jeg har akkurat sagt at jeg er et fornuftig menneske som forventer både gode og tøffe dager - både når det gjelder rutiner, barnas helse og vårt foreldreforhold.

 

Tror faktisk at det er ganske mange her som også er fornuftige mennesker. og som gir små drypp av seg selv inne på forum som dette her.

 

Vil til slutt si at jeg synes det er leit at noen av de som har lagt inn innlegg i det siste, opplever hverdagen så tøff som de gjør. Det er det absolutt rom for å dele med andre. Synes likevel at det bør være et filter som fungerer for hvordan man uttrykker seg på lik linje som mottakeren har et filter for hva man tar til seg - på godt og vondt.

[Annkimor]

Mye enig med de over her. Selvfølgelig er det lov å fortelle hvordan det er med to bebiser. Selvfølgelig tar vi imot velmenende råd, men det er jo ikke det som har blitt ytret her. Der er jo bare gruff og misstemning. For meg er det en stor forskjell!

[emlyn]

Fint innlegg fra Moden Mamma.

 

Jeg tror nok flere reagerer på tonen som blir brukt enn innholdet.

 

Innlegget jeg regner med de fleste sikter til her ("Vær forsiktig med hva du ønsker deg") er jo ren skremsel uten noe som helst konstruktivt innhold, og "statistikk" om 80 prosent samlivsbrudd slenges ut i det blå.

 

Jeg ser ikke poenget med slike innlegg. Og jeg tror nok om NOEN, så er tvillingmødre in spe veldig mye mer forberedt på den nye tilværelsen enn vordende ettbarnsmødre. Herregud, folk presterer jo til og med å si "kondolerer" til en når man forkynner at man er tvillinggravid.

 

Jeg har mye mer tro på konstruktive råd og erfaringer enn ren negativitet. Det fører ingensteds hen. Dessuten er dette så individuelt...

[emlyn]

Forresten er det på Dobbel Glede (www.tvillingforum.com) at de fleste nybakte mødre befinner seg!

Vi har fremdeles masser av tid til å skrive på nettsider, altså!

Man må registrere seg for å kunne lese innleggene