Har fått innvilget keisersnitt nå på tirsdag..

[Anonym bruker]

På tirsdag skal jeg inn på Ullevold å ta et planlagt keisersnitt. Det har ikke bare vært en lett avgjørelse og ennå kjenner jeg at det ikke er det helt riktige.

Jeg har ingentig fysiske problemer som sier at jeg ikke kan føde en normal vaginal fødsel. Grunnen til at det ble slik er det psykiske som har gjort det hele så vankelig.

Føler en slags for for skam i forhold til det.

Diagnosen ble fødselsangst.. Derfor keisersnitt. men, jeg vet at ikke grunnen er det..

Lider av posttraumatisksterss syndrom.. Og kan få panikkangst. Skulle ønske de viste mer om hva det er, å at den diagnosen hadde vært nok forståelig til å ta et keisersnitt.

Men, nå skal jeg vel ikke klage for jeg ser at det er mange som sliter med å få innvilga sine søknader om keisersnitt.

Lurer bare på om det er noen som opplever litt av det samme som meg. Den skamfølelsen og usikkerheten selvom en er så "Heldig" å ha fått innvilget ks på psykisk grunnlag.

 

[>^..^<]

Jeg har fått innvilget keisesnitt på medisinsk grunnlag, men vil helst ha vaginal fødsel. Jeg har hatt to vaginale fødsler og ett keisersnitt fra før. Jeg har fått ny time på sykehuset for å snakke med lege nr 3 om hva han anbefaler. Jeg håper at vi kan bestemme oss for vaginal fødsel, da det er mye bedre for både meg og barnet. Jeg vil heller ha noen timer med smerte i forbindelse med vaginal fødsel, enn en måned med helvete etter et keisersnitt. Dessuten har jeg ikke tid til å være " ufør " igjen, sånn som jeg ble sist. Det er nok mange som har fine opplevelser med keisersnitt, ikke misforstå meg, men tenk grundig igjennom hva en slik operasjon innebærer. Kan godt forstå at du har angst for å føde, det er jo verdens tøffeste jobb, men det er også noe av det mest givende:)

 

Lykke til uansett!

[Anonym bruker]

Jeg skjønner hva du mener, HI, men i ettertid skal du se at det betyr ingen verdens ting hvordan barnet kommer til verden. Den viktige jobben starter etterpå.

Det er stor forskjell på et haste-ks og et planlagt ks. Du vil sannsynligvis føle deg i fin form ganske fort etterpå. Selv er jeg operert i øst og vest nedentil pga andre komplikasjoner, og jeg skal si deg at ks er det minst invasisve inngrepet jeg har hatt. Null problemer og i myyyye bedre form enn etter f.eks noe så "pinglete" som laparoskopi.

Å tenke og vurdere fram og tilbake om det er riktig avgjørelse er nok helt normalt. Men skam burde du ikke føle.

Det aller, aller viktigste er at du og barnet får en god start, uansett "utvei". Fokuser på det, heller.

Men tankene dine er helt normale.

Lykke til! Det er litt absurd å vite at om få dager ligger jeg på et operasjonsbord og babyen min kommer til verden, men det går kjempefint!

Klem fra meg:)

[Anonym bruker]

hei..

jeg har det også slik..

orker ikke tanken på å føde pga psykiske problemer..

og det hadde de ingen forståelse for på sykehuset..

selv om de psykiske problemene mine er grunnet i seksuelt misbruk som liten, viste de ingen forståelse for det..

fikk etter mye mas og krangling og grining gjennom ks, samme dato som deg faktisk .. men har blitt anbefalt å klage på jordmoren jeg prata med..

 

synes det er uprofesjonelt av sykehus å ikke ta sånne som oss på alvor når det gjelder slike ting..de er liksom fagfolk, og burde vite hva ulike psykiske lidelser kan gjøre med et menneske..

og hvordan en fødsel kan skremme..

å sitte å snakke med jordmoren på sykhuset, der hun direkte prøvde å skremme meg til å føde normalt, var helt jævlig..

hun visste historien min, men brukte det hun visste mot meg til å skremme meg med.. så sykt uprofesjonelt.. og så utrolig vondt å oppleve!

 

Vi er ikke "heldige" som har fått igjennom keisersnitt på psykisk grunnlag.. det burde vært en selvfølge!!

og du skal ikke ha noen som helst skyldfølelse angående dette..!

Det er helt rettferdig at du får keisersnitt..

 

 

masse lykke til på tirsdag!!

å nyt å bli mor..

Det skal jeg

[Anonym bruker]

skjønner deg...

har også fått innvilget ks pga fødselsangst etter fødsel med førstemann og overgrep...

men føler meg litt feig med tanke på hva andre mener og tenker om dette...

rart ja, men uansett så får man jo med seg hva andre mener.

 

Men som de sa på sykehuset, det viktigeste er at jeg skal føle meg trygg og at jeg og babyen får en fin start

 

så masse lykke til til deg og håper du får en fin opplevelse

 

klemmer:)

[Anonym bruker]

Helt enig med henne over her, det burde være en selvfølge å få innvilget ks på slikt gr.lag og man er ikke "heldig" som får det.Det er legen som nekter kvinner ks på slikt grunnlag som bør skamme seg og de som til og med nekter folk hjelp som har opplevd overgrep- de skulle skamme seg!

 

[Anonym bruker]

Takker masse for empait og støtte! Det er både trist og godt å se at vi er flere som sliter med det samme. Jeg har ofte følt meg veldig alene og lite forståelse for de psykiske tingene jeg sliter med.

Tungt at man må jobbe så voldsomt for forståelse og opplevelsen av at det en sliter med blir bagatillisert.

Jeg har aldrig hatt noe ønske om å ha de de psykiske problemene. Hadde det bare vært å tatt seg sammen, hadde jeg selfølgelig gjort det.

Vi får bare stå på så godt vi kan..Prøve å huske at det er bare vi som kjenner vår virkelighet!

 

Takk, for støtten nok en gang:)

 

 

[sommerful]

Deilig å høre at det er flere enn meg som sliter med følelsene rundt ks. Hadde en lang og traumatisk fødsel for litt over 1 år siden som sitter godt planta i minne. Tok flere mnd før jeg kom meg igjen etter fødselen. Ble uventa gravid etter 5 mnd og skal til samtale på tirsdag er 6 uker til termin. Har bestemt meg for at en ny vaginal fødsel skal jeg ikke gjennom nå. Kanskje dersom det hadde vært lengre siden sist. Men nå når det nærmer seg er jeg livredd for at jeg skal angre på min egen avgjørelse. Og at jeg skal la meg overtale til vaginal fødsel. Får angstanfall bare med tanken. Gråter for ingenting og kjenner jeg får vondt i bryste. det knyter seg fulstendig. Men etter og ha lest innleggende deres, tror jeg skal klare og holde på det jeg har bestemt. Som flere sier er ikke nøye hvordan babyen kommer, jobben begynner etterpå.