Oppskriften på rivnefri fødsel!!!

[Anonym bruker]

Härlig kommentar från Anonym. Helt enig med dig. Verkar som skaparen av detta inlägg inte är helt påläst om ulandsproblematik och inte heller om barnafödande ur ett historiskt perspektiv. Jag är så LEI dessa så kallade "stenålderskvinnor" som masar om att allt ska vara såååå naturligt!!!! Varför det?! Läkarvetenskapen har ju nått framsteg just för att underlätta för kvinnor och skapa en bättre upplevelse både för mamma och barn. Varför ska barnafödande vara ett undantag inom medicin?! Bara for du är kvinna och KAN föda barn ska du liksom tåla allt?! Nej jag är mätt på denna eviga supernaturligstenåldrande propaganda som pumpas ut. Låt alla lyssna till sin egen kropp och följa det som är rätt för varje individ. Varje fødsel är olik den andra och ingen ska komma och tala om för någon annan att du är "bara en äkta naturlig kvinna" om du gör si och så....

[Anonym bruker]

For noen arrogante svar til velmenende tips! Jeg ble derfor fristet til å gi litt arrogant støtte til deg som har skrevet første innlegg. Trøsten er at det er vi gærne steinalderkvinner som renner ned helsekostbutikkene (og andre ting de måtte beskylde oss for) som kommer vinnende ut av det. Har selv to fantastiske fødsler bak meg, uten en aldri så liten flenge. Jeg er overbevist om at dette blant annet skyldes det at jeg hadde tro på at dette var noe kroppen min var skapt til å klare, jeg hadde forberedt meg fysisk og psykisk på best mulige måte og fordi jeg valgte en fødsel uten smertelindring med uvurderlig støtte av jordmødrene ved ABC-klinikken, den gang på Aker sykehus. Alt i alt gjorde dette at jeg hadde kontroll i alle deler av fødslene. Stadig flere kvinner oppgir nå at de er redde for å føde, og derfor ønsker andelen som tar keisersnitt. Siden 1988 har antall keisersnitt økt med 31 prosent. Seksjonsoverlege Margit Rosenberg ved fødeavdelingen på Sykehuset Buskerud sier til Drammens Tidende at hun opplever at den aller viktigste årsaken til økningen er at kvinner har endret oppfatning og forventninger til fødselen.

 

– Det er ikke slik at fødslene er blitt mer kompliserte eller mer risikofylte. Men det virker som det er blitt mer engstelse i befolkningen, uttaler Rosenberg.

 

Men for å ikke virke som en for unyansert frelst bringebærtedrikkende urkvinne, må jeg jo legge til at jeg selvfølgelig har vært heldig som ikke har hatt noen komplikasjoner under svangerskapene. jeg forstår godt at det finnes de som trenger hjelp, og jeg er gald for at legevitenskapen har kommet så langt at den kan gi god hjelp, men når det trengs. For igjen, som overlege Rosengren sier, det er ikke slik at de høye tallene kan forsvares med at det er mer risiko forbundet med en fødsel i dag. Kvinner tror bare ikke nok på seg selv.

 

Og til dere tilsynelatende opplyste som skriver om revning i forbindelse med fødsel i Afrika, så glemte dere visst å legge til at kulturelle tradisjoner som omskjæring og svangerskap i meget ung alder bærer en stor del av skylden for disse komplikasjonene (ref. NOU 1999: 13 - Om kvinners helse).

[Tulla med tre små]

Jeg tror du er inne på noe ganske viktig her! Vi hører så mye om alt det fæle ved en fødsel, at vi glemmer å stole på oss selv og instinktene våre! Selvfølgelig er det store individuelle forskjeller, men i utgangspunktet er vi kvinner skapt til å føde, og dette er det utrolig viktig å huske på og stole på under en fødsel.

 

Jeg fødte selv min første på naturlig vis på en fødestue, uten noen form for smertelindring. Ikke fordi jeg er noen typisk urkvinne eller noe sånt, men fordi jeg ønsket å hele tiden ha kontakt med, og stole på de naturlige instinktene mine. Jeg tror at jo mer en er fysisk og psykisk forberedt, og jo mer en stoler på seg selv og sine instinkter, jo bedre vil fødselsopplevelsen bli. (Min fødselsopplevelse var helt fantastisk!) Jeg leste alt jeg kom over om svangerskap og fødsel før jeg skulle føde selv, og følte meg utrolig godt mentalt forberedt, noe som i neste omgang førte til at jeg følte det var jeg som hadde kontrollen gjennom hele fødselsforløpet.

 

Kan forøvrig anbefale alle bøkene til Gro Nylander, samt "Naturlig fødsel" av Val Clarke! De er utrolig informative og lettleste!

 

Når det gjelder revner, fikk jeg et tips av min jordmorsvigerinne:

 

De to siste månedene før termin smører man seg nedentil med mandelolje hver morgen og kveld. Sett høyre fot oppå en stol, og stikk to oljete fingre 2-3 cm inn i skjedeåpningen. Dra forsiktig bakover så langt du orker og masser i tillegg mellomkjøttet godt med olje.

 

Jeg vet ikke om det var dette som gjorde susen, men jeg revnet iallfall ikke!

 

 

 

[imoen]

Bare kommenterer noen av dine spørsmål her.

 

Hva tror dere at de gjorde før i tiden , i steinalderen??

 

For å være ærlig , så er det INGEN som med sikkerhet kan si noe om dette. Arkeologiske bevis fra periodene paleolitikum, mesolitikum og neolitikum begrenser seg nemlig i hovedsag til rester fra bosettinger (oftest i form av avfall), litt hulemalerier og flintredskaper. Sier dette deg noe om fødselsmetodene? Neppe. Lær deg din historie før du buser ut med en implisitt påstand om at alt gikk så fint.

 

 

Hvorfor rivnet ikke damene før i tiden?

 

Hvem sier at de ikke gjorde det? Kvinners fødsels- og svangerskapshistorie er ikke så godt dokumentert, da kvinner historisk sett har vært litt "persona non grata" i det offentlige rom. Man skrev da ikke ned fødselsmetoder og beskrev den slags før i nyere tid. Det man vet, er at hygienen før var dårligere, at det forekom langt flere dødfødsler og langt flere mødre døde i barsel. Så igjen, lær deg et minimum av historie før du uttaler deg om hvordan det var "før i tiden".

[Anonym bruker]

Dette er like dumt som å si at vi ikke skal kjøre bil, fordi det er naturlig å gå.

 

Hvorfor ikke henge med på utviklingen og nyte godene av den?

[Anonym bruker]

Grunnen til at jeg blir provosert er at hun omtrent sier at det er vår egen skyld at man revner fordi man ikke omfavner smertene og lytter til sin egen kropp og blablabla.

[MrsMilla]

Gode tips..

 

Men jeg endte med totalruptur etter komplisert fødsel sist, og jeg hadden null smertestillende!

Vi har et særdeles bra kosthold - hovedsakelig fordi vi er tvunget til det (allergikere) og hadde et bra sexliv hele forrige svangerskap.

 

Altså akkurat det du anbefaler...

 

Jeg tenker heller å be jordmora tenke litt finsk, hører de holder barnet litt igjen der for å unngå revning. Kanskje det hjelper litt..

 

Satser heller på en helsikes god kirurg slik at syingen blir like bra som sist. Sist ble jeg sydd på operasjon etter fæl totalruptur og tang, og jobben ble gjort så bra at jeg seks uker etter fødselen var helt meg selv igjen!

 

Ikke redd for totalruptur igjen, men veldig opptatt av å få kvalifisert sydame (nøyaktig kirurg med god tid)!

[Litenogstor]

Tror ikke det er en oppskrift på rivnefri fødsel, hadde ikke det vart fint :-) Jeg revnet ikke i det hele tatt. Hadde ikke smertestillende og la ikke på meg masse, men tror ikke det hadde noe med saken å gjøre. Jeg tror det har litt med hvort tøyelig huden er. Jeg fikk heller ingen strekkmerker, så min teori (og dette er bare en hjemmesnekra teori) er at alle er født forskjellige og at noen er heldigere enn andre.

[Anonym bruker]

Har ikke så mye å si til hovedinnleggers påstander, men vil gjerne komme med et tips for å unngå rivning som ikke er kommet frem her.

 

Jeg har født 3 barn og revnet litt med de to første. Barna var forholdsvis store 3800 og 4550 og med hodeomkrets på henholdsvis 36 og 38. Sydde noen sting med hver av dem. De ble født uten noen form for smertelindring og på vanlig måte i fødeseng.

 

Med yngstemann var vi på en alternativ fødeklinikk og fødselen foregikk under vann. Dette barnet var 5000g og hadde hodeomkrets på 39cm. Jeg revnet ingenting og det var den beste fødselen av alle.

 

Tror det at jeg lå i vannet så lenge gjorde huden tøyelig og derfor gikk det så bra som det gikk.

[KEL1]

Syns denne ble litt vel "besservisser".

 

For det første, kvinner (med få unntak) har alltid revnet og vil også revne i fremtiden ved fødsler. Graden av revning er imidlertid svært ulik.

 

For det andre afrikanske kvinner føder ikke lettere enn andre kvinner (jeg har slekt i Sør-Afrika). I enkelte deler av Afrika dør 30% av fødende kvinner. De dør fordi de blør ihel, får store riftskader, barnet kan ikke kommer ut (morkaken dekker fødekanalen), barnet er i seteleie m.m.

 

Så vi som bor i Norge bør heller være veldig takknemelige for at vi bor i et rikt land med et godt og gratis helsevesen for alle.

 

Mange steder i Afrika er det slik at de ikke er noe vits å dukke opp på nærmeste sykehus med mindre du har cash på det. Uten cash får du ikke hjelp uansett hva situasjonen er.

 

Når det gjelder de andre rådene så er de også litt nada etter min mening. Selvfølgelig er en sunn og positiv livsstil under graviditen sunt, men det garanterer ikke en problemfri fødsel.

 

Dette med vektøkning ville jeg heller ikke hengt meg så mye opp i. Selv har jeg gått op 20kg (er nå 39 uker på vei). Men det betyr jo ikke at jeg har "lagt på meg" 20kg. I mitt tilfelle så har jeg mye vann i kroppen. I følge jordmor er dette faktisk bra fordi mye vann i kroppen også tyder på mye forstervann som er bra for babyen.

 

Der er heller ikke noen sammenheng mellom trenig og grad av vann i kroppen. Selv var jeg veldig godt trent før jeg ble gravid og trente fast flere dager i uken frem til for kort tid siden.

 

Bringebærblad eller kapsler: Hvis man ønsker å ta dette bør man ikke begynne med dette før uke 37 da man kan risikere å føde prematurt hvis man begynner før den tid.

 

Brukt av tyngdekraft under fødsel. Ja dette er bra inntil et vist punkt. Ønsker man å redusere risiko for rifter bør man imidlertid vudere om man ønkser å føde stående (utdrivingsfasen). Gjør man det øker faren for revning pga at livmorhalsen får mindre tid på seg til å utvide seg.

 

Mitt beste "råd" for en god fødsel er å ta til seg all informasjon en kan fra jordmor/lege o.l og å stole på seg selv.

 

Gravid yoga er også å anbefale om en har mulighet til å gå på det. På Gravid yoga lærer man avslappende pusteteknikker som en kan bruke under fødsler.

 

 

 

 

[SilverLuna]

Sikkert gode råd, men kanskje liiiitte granne overlegen der? Ja? Jeg fikk en totalruptur forrige gang, enda så liten gutten var og jeg brukte et døgn på å føde uten smertelindring, så å kalle dette en "oppskrift" var vel i overkant eplekjekt, synes jeg. Men det er jo fint at du vil dele din erfaring og dine tanker med oss vanlig dødlige - som du sikkert ser på som uvitende småjenter du har fått som kall å redde fra en smertefull og komplikasjonsfylt fødsel - men en smule ydmykhet hadde kledt deg bedre...

Jeg har ikke noe behov for å være Urkvinne en gang til, og nestemann kommer med keisersnitt 8.april. Sånn er det.

[Anonym bruker]

Jeg er ikke hormonell, men ble provosert av dette.

 

Jeg syns HI vitner om ekstrem uvitenhet, selv har jeg meget ukompliserte fødsler bak meg og akter meg vel for å uttrykke meg om hva andre burde ha gjort annerledes.

 

Det som provoserer meg er at man kommer med direkte uriktige påstander! Tenk om noen tror deg! det er rett og slett utilgivelig mener jeg.

 

Jeg oppfordrer folk til å vurdere bort epidural, men ikke for en hver pris bare fordi jeg hadde en meget god opplevelse uten. Hadde fødselen dradt ut så hadde jeg absolutt vurdert mulighetene.

 

Jeg smurte meg ikke brukte ikke bringebærkapsler

Revnet likevel ikke (to pyntsting begge gangene)

 

Jeg har født en liten prematur med lite hode og en stor overtidig med stort hode Hadde overhode ingen betydning for fødselen- Sleit med å få ut nr 1 spytta ut nr 2

 

Nr 1 kunne ha gått lettere om veiledningen hadde vært bedre.

Dermed så vil jeg heller si at denne fødselen ikke hadde blitt noe bedre om jeg hadde gått ut å lagt meg i skogen for å fø alene....men ville ha blitt enda bedre m de som hjalp til hadde vært mer observante

 

Veiledning og hjelp under fødsel er på lik linje med sykdom