IKKE gift deg med en utlending!

[Kaffemocca]

Var det jeg egentlig mente da=) At jeg bare er glad han har norsk statsborgerskap(nå er han forsåvidt født i Norge og,men det har ikke noe med saken å gjøre) så vi slipper den papirmølla.

[*Bluberrypai*og 3 prinsesser=)]

Huff Pysa. Håper det går greiere nå da=) Når jeg leser sån som dette, og det HI skriver er jeg jamme sjeleglad for at vi begge kommer fra norden.

[Grip noen i å gjøre noe godt]

Denne påstanden du kommer her,stemmer ikke.(Hvor har du den fra?):

 

"for har du bodd i norge i 3 eller 5 år så blir du automatisk norskstatborger!"

Man må søke om å bli statsborger enten man har vært 3,5 eller 10 år.(Eller hvor mange år man har vært her).

 

Mvh

[Sånn kan det gå]

Men det har da ingenting med ekteskapet å gjøre. En finne (eller annen nordisk statsborger) kan bo hele sitt liv i Norge på lik linje med nordmenn uten å skifte statsborgerskap, til og med uten å være gift med norsk statsborger eller noe slikt. Innen norden kan alle bo og jobbe hvor de vil så lenge de vil.

[MammaFraSørlandet]

Jeg tviler ikke ett sekund på at det er grusomt vanskelig å komme på kant med UDI. Som du ser er min smørbrødliste det vi måtte gjennom for en mann fra et Europeisk land som siden er blitt EU-land. EU!!! Å være så gal at man finner seg en AFRIKANSK FLYKTNING må jo være fortvilelse fra ende til annen. Jeg kjenner flere afrikanere som har hatt problemer.

 

Men vi hadde samme mølle som dere i forhold til første oppholdstillatelse og søknad, osv. ettersom Polen den gang ikke var med i EU. Vi løste heller ikke noe etter boka, og heller ikke "vår" løsning gjør seg på trykk (helt lovlig fra vår side).

[pandabjørn]

men jeg trodde man ble det automatisk med norskstatborgerskap når man har bodd her 3-5år men jeg tar kanskje feil der

at man må søke osv.....

[Tia med 2 ♀]

Mannen min er skotsk og vi hadde ike slike problemer, med at hans papirer er på engelsk blir de godtatt helt fint. Nå har han ikke høyere utdannelse da så er muligens det som gjør det.

 

Når vi giftet oss var det heller ingen problemer eller penger som måtte til.

 

Så er jo helt klart at det kommer ann på hvor personen er fra.

Mye av problemene deres kommer jo fra hjemlandet hans da og da sier det seg selv at andre ikke vil ha samme problemer. Han er i landet på arbeidstilatelse grunnet arbeid da istede for familie grunnlag.

 

Ellers så syntes jeg det er teit å si at man ikke skal gifte seg med en utlending bare på grunn av at dere har masse problemer.

 

Man bør vel heller være oppmerksom på at det skaper en del ekstra ting som muligens må gjøres.

 

Men de fleste gifter seg jo for at de elsker personen og da spiller det ingen rolle om personen er nork eller fra et annet land.

[Magandang anak ko]

Hehe, ja det er sant;o) Trist at det skal være så vanskelig! Husker jeg fikk palmesjokk når jeg fikk vite gebyret på statsborgerskap. Vanvittig dyrt for en papirlapp.

 

Mamman til Nestor: var 7 års opphold i Norge som gav grunnlag for å søke om statsborgerskap tidligere. Om det er endret nå, vet jeg ikke. For de fleste er søkingen en formalitet, men for noen er det et helvete å få det til. Du har helt rett i at det er på ingen måte noe automatikk i at man blir statsborger.

[Pysa]

Det er et helt sykt system. Loven er fin, hadde de bare brukt den. Jeg kunne den bedre enn saksbehandlerne. En journalist vi var i kontakt med hadde spurt udi-direktøren hva "sterke menneskelige hensyn" kunne bety. Han hadde ingen svar.

 

Toppadvokaten vår fikk avslag begrunnet med henvisninger til lovpragrafer som ikke eksisterte i bokform, og som advokaten ikke kunne få tilsendt.

 

Jeg orker ikke fortelle alt..... Tre år holdt vi på - kostet oss godt over 100 000 kroner, for ikke å snakke om fortvilelsem, usikkerheten og alle, alle, alle tårene.

 

Udi forholder seg ikke til barnas rettigheter. Norske barn har INGEN rettigheter i utlendingsloven. Det handler bare om å innskrenke utlendingers rett til opphold i landet.

 

Nå kjenner jeg det gamle raseriet, forvilelsen og gråten komme tilbake. Orker ikke skrive mer.

 

Til alle dere som sliter, jeg føler med dere. Jeg har hatt det slik dere har det nå. Hold ut!

[pandabjørn]

jeg skjønner ikke hvorfor dere blir sammen med utlendinger som har andre kulturer osv.....hvorfor finner dere ikke en norsk gutt som har samme kultur som deg???

 

[Pysa]

Idiotspørsmål! Trønderen var mer ulik meg enn afrikaneren.

[selfangerkjerringa]

hjelpeogtrøste for en uttalelse... håper det er ironi.

[Tia med 2 ♀]

Nei de godtar aldri dobble statsborgerskap når noen søker for å bli norsk statsborger må man si opp, eneste som kanha dobble er barn født med foreldre med forskjellige statsborgerskap. Mitt barn er norsk men kan også ta enten britisk eller irsk statsborgerskap. (så sant vi flytter for en periode dit.)

Mannen min har dobbelt irsk og britisk statsborgerskap da han har en foreldre fra hvert land.

Ville han bli norsk statsborger derimot måtte han i så fall si fra seg begge to han har fra før av.

 

Noe jeg ikke syntes er rart. Er jo faktisk et valg man gjør.

[Tia med 2 ♀]

Man blir aldri automatisk norsk statsborger, det er noe man må velge å søke om. Men etter et vist antall år kan man få opphold for livet ja.

[MammaFraSørlandet]

Velger mann etter hvilken kultur de har? Jeg trodde kanskje man valgte ut fra kjærlighet og personkjemi, men se der tok jeg visst feil, eller?

[Magandang anak ko]

Morsom du, s@nder & Linnea.... Hvor gammel er du? 12?

[pandabjørn]

Papegøye

 

ja man velger jo utifra kjærlighet, men fortsatt skjønner jeg ikke hvorfor det er så mange som faller for utlendinger.......det kan skape mere trøbbel enn hva man skulle tro

nå er jeg kanskje litt på dypvann så jeg skal nok ikke snakke formye om dette...

[Gjest]

Det kommer vel ann på hvor han er fra ???

 

Jeg er gift med en Spanjol, og vi har ikke hatt noen problemer i det hele tatt....Aldri opplevd noe av det du beskriver.

[MammaFraSørlandet]

Det heter seg i norsk lov at "dobbelt statsborgerskap er lovlig kun dersom det medfører store kostnader og mye arbeid å fri seg fra opprinnelig statsborgerskap".

 

Som dere ser er ikke noen hundre tusen regnet som "store kostnader". Å dra to barn på 2 og 3 år til en liten landsby der mannen min bare tilfeldigvis er født 3-4 ganger er heller ikke sett på som "mye arbeid".

 

Jeg synes norsk lov er nokså firkantet også.

 

Ellers er overskriften min SELVSAGT ment som en fornærmelse til byråkratiet. (altså ironisk ment)

[MammaFraSørlandet]

Det stemmer faktisk ikke. Man kan beholde eget statsborgerskap dersom det er vanskelig å fri seg fra dette. Men jeg lurer på hva "vanskelig" betyr, siden min manns tilfelle tydeligvis ikke er vanskelig.

 

PS. Jeg drar IKKE barna mine til Polen for å stå i registreringskø. De er norske med norske pass og jeg gir F.... i hva byråkratiet der krever. Grrrr.... Barna mine er ikke pakkepost. Vil de ha dem som polske statsborgere får de ordne papirene uten personlig oppmøte. Arg.

[MammaFraSørlandet]

Man faller vel ikke for en "utlending". Man faller for noen man møter. Siden jeg omgås mange utlendinger har jeg faktisk hatt kun 1 norsk kjæreste og 5-6 utenlandske fra forskjellige land.

 

Min far jobber i internasjonal business, og vi har alltid hatt mye kontakt med utlandet. I tillegg har jeg studert utenfor Norge, og der er det jo naturlig at man møter utlendinger.....

[MammaFraSørlandet]

Det stemmer selvsagt, men mye av det samme kan man si om EU, selv om det ikke er fullt så gjensidig. Mannen min er fra EU.... Stakkars dem som er gift med noen enda lenger borte fra!

 

Ellers må man jo oversette papirer fra finsk og islandsk også.

[MammaFraSørlandet]

Det er forferdelig. Vi synes det var ille nok at vi måtte gifte oss for å få være kjærester... Og at han måtte reise ut av landet for å søke og så vente i 6 mnd var helt uutholdelig.

 

Som sagt kjenner jeg to afrikanere som har hatt problemer med å få oppholdstillatelse i Norge. Han ene hadde ikke engang noe land å bli sendt tilbake til (flyktning), for ingen vedkjente seg ham. Han har barn her, og ble sendt ut etter 15 år i landet. Stakkars sønnen på 9.

 

Han andre fikk oppholdstillatelse til sist, men også min venninne (som nå er gift med ham) hadde utallige tårer før den tid. Og engstelse, fortvilelse og uro.

 

Klem. Jeg skal ikke klage et øyeblikk mer. VI er jo bare oppgitt. Ikke fortvilede.

[Yo&La+spire]

Kommer veldig ann på hvor de er fra ja....

 

Sambo måtte ha en invitasjon fra mamma (for hun hadde penger og hun måtte love å forsørge han og betale hjemreisen visst han ikke hadde penger) for i det hele tatt få lov til å komme til norge, i tilegg måtte han ha visa (for å "bevise" at han hadde penger") og en returbillett til hjemlandet sitt innen tre måneder! Så redd er de for at "¨fattige" skal komme hit og utnytte systemet.

 

Rasisme mener eg!

 

Det har kostet oss mye penger, litt løgn og mange tårer (når du er høygravid, full av hormoner og får besjed om at kjæresten din kommer til å bli sendt hjem igjen, så blir det endel tårer grått hos politiet/UDI) for å få han hit og beholde han her. I tillegg mendte de han måtte reise hjem igjen og søke fra hjemlandet (nye 16 000 i flybillett), men da klikka eg....og da var det visst greit.

 

Stå på HI, all sympati fra meg!

[MammaFraSørlandet]

Vi har heldigvis gjort oss ferdige med UDI-mølla for mange, mange år siden. Og HELDIGVIS ventet vi ikke barn mens det sto på. Det tror jeg faktisk ikke jeg hadde orket.... Sympatien er dermed sendt rett i retur til deg, for det må ha vært utrolig stressende.

 

Selvgodhet er kanskje et mer dekkende ord enn rasisme?? Men når det er sagt tror jeg vi skal være glad for at vi er norske. Jeg har hørt hva en innvandrer i Norge må tåle av fornærmelser for å få giftet seg med en utlending. DA er de skepsiske da, og ingen tårer kan hjelpe.

 

Så kanskje er det rasisme likevel...?