IKKE gift deg med en utlending!

[MammaFraSørlandet]

Mannen min er fra utlandet, og det koster penger.

 

1) For å få lov til å gifte meg med ham krevde den norske stat at jeg hadde 70.000 kr på konto. Jeg var student den gang, så et sånt beløp var ikke bare-bare å skaffe til veie.

 

2) Da vi endelig var gift ble han plutselig fratatt førerkortet sitt (som han kunne kjøre helt lovlig med inntil da - det var nemlig et internasjonalt kort). Da han møtte opp på biltilsynet ba de om å få se førerkortet, så forsvant de og kom tilbake med kortet hans klippet i to!!!! Han måtte betale 500 kroner for å få produsert opp nytt førerkort i hjemlandet sitt, og 20.000 kroner for å ta lappen på motorsykkel og bil PÅ NYTT. Han hadde da kjørt lovlig i hele Europa på kryss og tvers i ca. 10år. Lappen på lastebil hadde han ikke råd til å ta på nytt, så den har han bare utenfor Norge... Her er ikke den lappen gyldig, men vips over grensen til Sverige, så er lappen hans gyldig.

 

3) Han er utdannet Master i Økonomi, men siden han kunne dårlig norsk i begynnelsen bestemte han seg for å studere i Norge. Det kostet. For å få begynne på studiene og få fritak fra enkelte fag han allerede hadde hatt måtte han oversette alle dokumenter fra hjemlandet. Inkludert fødselsattest, immatrikuleringspapirer, karakterutskrifter og vitnemål. Det kostet ca. 500 kroner per side. Han hadde mer enn 50 sider som skulle oversettes. De krevde både videregående og universitetspapirer oversatt. 27.000 kroner til tolketjenesten borte vekk. Om dere absolutt skal gifte dere med en utlending, velg i alle fall en som IKKE har lang utdannelse!

 

4) Nå har han bodd her lenge nok til å søke norsk statsborgerskap, og han bestemte seg for å søke rett og slett for å unngå at vi blir fraskilt i en evt. krisesituasjon (slik f.eks. mange flerkulturelle familier opplevde under tsunamien i Thailand). Søknaden ble raskt behandlet, men kostet nesten 3000 kr. Den norske stat krevde at han samtidig frasier seg sitt opprinnelige statsborgerskap. Men det går nesten ikke. For i hjemlandet hans kan du ikke bare frasi deg statsborgerskapet. For å kunne gjøre det må han nemlig FØRST registrere der at vi er gift, ellers har han oppgitt falske søknadspapirer, noe som kan føre til streng bot. For å registrere dette må både han og jeg oppsøke byfogden i byen han er FØDT i og betale for registrering. 1000 kr + reise. Deretter må vi vente i 3 mnd før vi må tilbake igjen til landet han og fødebyen for å registrere barna våre og få fødselsattester på dem. 2000 kr + reise. Så må barna nok en gang tilbake til landet etter 1-3 mnd og få pass. Det er nemlig påkrevd i landet at barna får pass innen 2 mnd etter at de er født (men det kan ikke utstedes før de har fått fødselsattest). Og SÅ, når alt dette er på plass kan han fylle ut og sende søknad om å frasi seg statsborgerskapet sitt (uten å få bot for feilaktige opplysninger).

 

4. Som om ikke alt dette er nok, så har mannen min skiftet navn to ganger i Norge. Første gangen forenklet han fornavnet sitt, andre gang tok han mitt etternavn. Han får ikke lov til å endre navn her de neste årene. Samtidig har han, som ledd i prosessen med å få seg utskrevet fra hjemlandet, søkt om å få nytt pass med det nye navnet fra hjemlandet. Men da må han først søke navneendring der. Det går imidlertid ikke, for de mener at fornavnet hans ikke er lovlig. Det er nemlig et "kjælenavn" i hjemlandet. De krever derfor at han endrer tilbake til opprinnelig navn i Norge. Men det er da ikke mulig pga norske lover. Så nå har han to forskjellig navn og ingen mulighet til å søke om noe som helst i hjemlandet fordi han da evt. oppgir falske opplysninger.... For i Norge er han gift, har to barn og heter en ting, mens i hjemlandet er han singel, barnløs og heter noe annet. Og kan ikke endre på dette uten å dra oss rundt halve jorden 3-4 ganger i løpet av det neste året og bruke nær 100.000 kroner på prosessen.

 

Sist han var på sitt lands ambassade i Oslo ba ham dem rett og slett fingere et selvmord på ham, slik at han kunne bli automatisk borte fra registrene i hjemlandet...

 

Lenge leve byråkratiet!

Juhu...

[cherry coke]

Har to veninner som er gift med svensker, og det fungerer fint det=)

[MammaFraSørlandet]

Det og dansker. Ellers ingenting, da....

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Målløs....:/

[Kaffemocca]

Blir tiltaksløs bare av å lse dette jeg=/ Jaggu bra jeg fant meg en med norsk statsborgerskap:-p

[Sånn kan det gå]

Hele Norden er like problemfritt som å gifte seg med nordmenn.

[Kåre Moradi]

Oj, puh! Byråkrati ja. Nå har han vel kanskje ikke gjort det helt lett for seg selv med det med bytte av statsborgerskap osv da, men det er jo gode grunner. Regner med han er fra utenfor EU?

Slitsomt, ja, men litt av en kjærlighetserklæring til deg da:)

[Lillesnuppis]

Jeg er gift med en fra Kosovo å min mann har aldri hatt di samme problemene som det su sier din mann har hatt, At han må fra si seg statsborgerskapet i det landet han kommer fra er da bare rett og rimelig visst han vil bli morsk statsbrger. Ang lappen så fikk min mann ha førerkortet sitt 1 år fra stemplingsdato han kom til norge, Han måtte kjøre opp igjen å ta teoriprøven, men ikke noe annet enn det.

 

 

[cherry coke]

Prøvde meg bare med en liten spøk...=) Men ble ganse svett av å lese den lista, og enig med hun over her; at det er litt av en kjærlighetserklæring til deg!

[ScaryMama]

Min mor er amerikansk og det har aldri vært et problem... Men nå driver hun heller ikke å bytter navn hele tiden;)

[petite fleur]

Herregud, for ei papirmølle!!! Blir helt matt av å lese....

[Magandang anak ko]

Hvilket land er dette? Har ikke hatt problemer vi. Han er asiatisk.

[MammaFraSørlandet]

Nåja. Man møter jo i ALLE fall på oversettelsesproblemene og pengekravet. Muligens også byråkrati-problemer som dem mannen min har møtt på.

[MammaFraSørlandet]

Nope. Han er fra et EU land..... Hvis ikke ville den norske staten sannsynligvis godtatt dobbelt statsborgerskap.

[MammaFraSørlandet]

Polen.... De er så byråkratiske at jeg blir helt overgitt.

[Gjest]

Målløs over at du har orket å skrive alt det der her.

[MammaFraSørlandet]

Og ja. Det er klart at han må si fra seg statsborgerskapet. Men det er vanskelig å forstå hvorfor barna våre først må FÅ statsborgerskap i landet.... De er jo norske.

[pandabjørn]

jeg er glad jeg skal gifte meg med en norsk gutt jeg

og du som sier over her at du er glad du har gifta deg med en som har norsk statborgerskap, men det trenger nødvendigvis ikke være en nordmann! for har du bodd i norge i 3 eller 5 år så blir du automatisk norskstatborger! helt på trynes synes jeg!

 

[Pysa]

Jeg fant meg en asylsøker. Flott mann. Vi hadde en 3årig kamp mot Udi. Flere advokater inne i bildet. Udi mente at han ikke hadde tilknytning til barna sine ettersom han ikke hadde oppholdstillatelse (han var ikke her ulovlig, men ventet på svar). Har fått så utrolig mange uforståelige brev fra Udi. De skrev bl.a. at siden han hadde norsk barn, skulle de behandle saken på tross av at han ikke fikk lov til å søke fra Norge, og i samme brev avslår de søknaden fordi han ikke får lov til å søke fra Norge.

Osv, osv..... Jeg HATER Udi. Virkelig. Jeg hater ingen andre, men den saken tok nesten knekken på psyken min.

Han fikk også beskjed om at siden han ikke kunne skaffe seg pass i hjemlandet (flyktning), kunne han skaffe seg pass i et annet afrikansk land. Joda...

 

Jeg kan ikke si hvordan vi til slutt løste saken, fordi det ble ikke gjort etter boka. Hadde vi ikke gjort det vi gjorde, hadde vi nå levd et liv på flukt i Afrika (hvis vi ville være sammn).

 

Jeg kan ikke angre på at jeg ble sammen med ham, selv om det kostet oss for mye (slutt nå). Vi har to fine barn sammen. Men ville jeg gjort det igjen? Aldri.

 

 

 

 

[MammaFraSørlandet]

Hehe. Føltes godt å få det ut. Jeg er helt oppgitt. Han har selvsagt bare gitt opp hele greia, og er nå fortsatt polsk med to identiteter. Håper det går greit, for Polen og Norge samarbeider jo, så plutselig finner de ut av det. Vi har ikke råd til å gå gjennom hele den jobben nå.

[Magandang anak ko]

Det er jo helt latterlig!! Polske arbeidere i Norge kan så vidt jeg vet (korriger meg gjerne dersom jeg tar feil) heve trygderettigheter, feks barnetrygd til sine familier i Polen. Men å gifte seg med en norsk dame, gud forby... Da skal det være vanskelig... Han blir jo nesten "kjøpebrud" når det er så dyrt å få det til;-p (spøk, håper du ikke blir fornærmet!!)

[Sånn kan det gå]

Innen Norden...? Det er ikke noe som helst mer byråkrati om du gifter deg med noen fra et annet nordisk land, enn det er om du gifter deg med en nordmann.

[MammaFraSørlandet]

Mannen min har bodd i Norge i 7 år, og det er som du ser ikke noe automatisk i det.

[MammaFraSørlandet]

Hvis en finne ønsker å bli norsk statsborger må han selvsagt si fra seg sitt statsborgerskap, og det er sannsynligvis en papirmølle det også. Uten at jeg vet noe om det.

[MammaFraSørlandet]

Ikke det minste. Jeg giftet meg med ham for 8 år siden, så den gangen var han jo eksotisk her til lands..... :-)