Skrekkblandet fryd:

[Ellebettemor]

Det er ca 10 mnd siden jeg fikk en liten datter. Allerede den dagen hun kom til verden, tenkte jeg på neste baby. Ikke fordi jeg flyttet fokus fra henne, men rett og slett fordi det å få henne var for bra til å bare gjøres en gang. Livet mitt ble så mye bedre etter at hun kom til verden.

 

Nå er jeg gravid igjen- med termin i slutten av november, og jeg kjenner jeg får litt ''hetta''. Det blir under 1 1/2 år mellom dem. Har jeg tatt meg vann over hodet? Det kjennes så uvirkelig ut alt sammen.

 

Jeg kunne kanskje ventet litt lengre, men da jeg har blitt 36 år, er det ikke gitt hvor mange år jeg faktisk kan få barn (det skal jo bli vanskeligere med årene). En ting er å glede seg over barn også i ''moden alder'', men en annen ting er at det er greit å være litt realistisk og- Og vi vet jo ikke om vi skal ha enda flere barn etter dette, og jeg ville derfor ikke bruke prevensjon så lenge (selv om jeg ikke hadde trodd vi skulle bli gravide så kjapt- uten en gang å ha prøvd (brukte lang tid på forrige)).

 

Jeg tror at det som gjør meg litt redd er at barnet kommer allerede i år, og tulla kom i fjor. Realistisk sett ser jeg jo at november 2008 eller januar 2009 ikke gjør store praktiske forskjellen, men det er det at det er årene etter hverandre og at jeg er 36 når jeg føder nå, mens jeg var 35 når jeg fikk tulla.

 

Er jeg helt sprø, eller?

 

E

[<3 coccinelle]

Sprø er du vel ikke? Selv har jeg en søster og hun er født 1 1/2 år etter meg. Jeg var født i april og hun i november året etter. Kjempebra og ha søsken så tett. Sikkert litt slitsomt for dere i begynnelsen, men tro meg dere får det igjen senere når barna har selskap i hverandre. Selv har jeg tre tette med ca to år i mellom og så en attpåskatt som ble født ni år senere. Han har krevd mer av oss andre fordi han har vært "alene". Men så er vi jo mange å dele på omsorgen for han da...Da de største var små var det tøft på mange måter, men veldig kjekt for ungene senere på ferier og ellers når de var flere sammen.

[Ellebettemor]

Det er faktisk bare 14 måneder mellom meg og søsteren min

 

Det er rart som følelsene spiller en små puss når en går gravid. Jeg følte meg skikkelig deppa tidligere i dag, men nå er jeg blid og fornøyd.

 

Takk for at du tok deg tid til å svare på innlegget mitt. Av og til er det godt å få svar av andre på en følelsesmessig reaksjon, selv om ens egen hjerne sier en er tåpelig

 

[Gjest amandine]

Det blir så bra! Vi har datter på 5 og sønn på 4, det var slitsomt den aller første tiden, men når jeg vet det jeg vet i dag hadde jeg gjort det på samme måten igjen! 16 mnd mellom våre, de er hverandres beste venner og har det kjempefint sammen! Utrolig greit å alltid ha med venn på turer og ferie, for ikke å snakke om søndag morgen hvor vi kan få ligge i sengen litt lenger fordi de to leker og ser på barnetv før frokost i 9tiden... Gratulerer og nyt det!

[Ellebettemor]

Det høres bra ut, Amandine

 

Håper alt går bra med den lille i magen min nå. Synes jeg har fått en litt dårligere start på dette svangerskpet. 6 uker på vei fikk jeg skikkelig blødninger, og trodde jeg hadde abortert. Heldigvis kunne vi konstatere hjerteslag på ultralyd. Så fikk jeg synsforstyrrelser, svimmelhet og nummenhet i den ene hånda i går. Det var særlig det siste som skremte meg. Jeg fikk time hos lege straks, tok mange tester og alt var bra. Tok det med ro resten av dagen i går. Litt vanskelig å akkurat kommet tilbake fra en permisjon til å måtte være borte fra jobb to dager på kort tid. Lurer litt på om jeg skal fortelle sjefen min at jeg er gravid først som sist.