Han vil ikke gifte seg:-(

[Anonym bruker]

Kjæresten min vil ikke gifte seg, og det synes jeg er litt trist.. Han sier at det ikke utgjør noen forskjell fra å være samboere, bortsett fra ring på fingeren, elsker meg like høyt uansett liksom.. Jeg synes jo det virker litt romantisk da, og viser sterkere overfor omverdenen at det er oss to.. Men,men. Tror må innse at det aldri blir brudekjole på meg:-(

[pandabjørn]

huff det var synd å lese at han ikke vil gifte seg..

men jeg må si meg helt uenig at samboern din sier at det ikke utgjør noe forskjell fra å være samboer og være gift!

men det er det!

hvis man har felles barn, og en av dere foreldre faller fra så er det barna som arver alt og ikke din samboer!

er man gift så er det samboern som får det meste og barna får litt også

tror det er slik fordeling..

men dere har kanskje skrevet samboerkontrakt?? for det er iallefall lurt å ha hvis noe skulle oppstå..

 

 

[pandabjørn]

eller lage et testament hvor dere skrive hvordan dere vil ha det

 

[Pappas fultreffer :)]

Man bør vel helst skrive begge deler.

[Vannmann35]

He, he - hvorfor kjøpe kua når man kan melke den gratis...? Tror det er mange menn som tenker sånn etter at de har blitt samboere - de er så komfortable med sånn de har det. Min tilkommende var også slik en stund, men jeg sa det var helt uaktuelt for meg å forbli samboende resten av livet... Så etter å ha fremlagt en rekke argumenter tror jeg han skjønte tegningen, og fikk en litt annen oppfatning han også - nå kommer han til og med med kommentarer som "de er jo ikke gift engang" ovenfor andre.... Så her har det vært en snuoperasjon ;-) I alle fall fridde han, og han gleder seg veldig til å bli gift nå! Uansett - funker ikke de romantiske argumentene, så gi han noen av disse: http://www1.vg.no/pub/vgart.php?artid=502761

 

Denne er også interessant for deg: http://www.dinside.no/php/art.php?id=352137

[Anonym bruker]

Takk for svar!:-)

[Anonym bruker]

Har han kommet med noen begrunnelser til hvorfor han ikke vil gifte seg da? Er ikke meningen å virke overoptimistisk, men det kan jo godt være han bare ikke orker tanken på alt styret og den store feiringen, og at han derfor synes det er enklere å ikke forholde seg. Kjenner til en del menn som har hatt det slik...

Ellers vil jeg da påpeke at hvis noe skjærer seg i forholdet er det stor fare for at det blir du (som kvinne) som blir taperen i et samboerbrudd. Når man er gift har du helt andre rettigheter.

Du bør også vite at hvis en av dere blir/er arbeidsløs eller syk uten inntekt eller noe, vil den andre være pliktig til å forsørge så lenge dere bor under samme tak. Men hvis man er gift vil man i en slik situasjon få mindre å betale i skatt, siden man er forsørger for en annen. Når man derimot er samboere regnes man som enkeltpersoner i forhold til skatt, men det betyr ikke at man ikke er offisielt pliktig til å forsørge hverandre (man får f.eks. ikke støtte fra sosialkontoret hvis man har samboer med inntekt).Det blir en slags tap-tapsituasjon.

Så det er faktisk vesentlige forskjeller her, men det er ikke sikkert de er synlige akkurat nå. Jeg synes du bør stå litt på ditt, siden man aldri kan garantere at man går en rosenrød fremtid i møte. Og hvis han virkelig elsker deg, vil han nok også ønske at fremtiden din/deres blir best mulig, uansett hva fremtiden bringer.

[Cocco*med 2 små spirer*]

Min kjære ville heller ikke gifte seg, og han brukte samme argument som din samboer.

Men jeg ville gifte meg, men bare dersom det ble han. Så jeg måtte jobbe litt for saken. Sørge for at han ble opplyst om juridiske såvel som følelesmessige fordeler ved å være gift.

I tilegg viste jeg han at jeg seriøst ville at det skulle bli oss to sammen, jeg ville ikke gifte meg bare for å bli gift, jeg ville gifte meg med han!

 

Og etter noen år så snudde han...Nå blir det bryllup om 2 måneder og baby om ca. 4 måneder.

Tror han bare trengte å bli litt mer voksen. Så kanskje du bare må gi han litt tid til å modnes, samtidig som du forteller hvorfor dette er viktig for deg.

 

Uansett, lykke til, og la kjærligheten vokse )

[Anonym bruker]

Takk for flere gode svar. De juridiske fordelene ved å gifte seg, er tydeligvis ikke nok for han:-) Og kommer ikke så langt på det følelsesmesssige planet heller. Noen råd/tips på den fronten..?

[Anonym bruker]

Aldri si aldri ;-)

Jeg hadde en samboer som var utrolig steil på dette med giftemål. Han hadde også et forhold på 14 år bak seg, som heller ikke ble noe giftemål - så odsene var rimelig små.

Jeg sågar fridde til han for 4 år siden og fikk nei.. Men trodde han i dette som din samboer beskriver. at samboerskap kan være og er minst like sterkt.

Etterhvert vendte jeg meg til tanken, maste ikke mer ( noe jeg gjorde de første årene) - om nå helt plutselig fikk jeg et frieri i en helt egen klasse. Han fridde til meg med tårer i øynene og frieriet var så utrolig romantisk 8 ikke tid til å beskrive her.)

Altså ikke gi opp jente - men prøv å forson deg med samboertanken mens du venter. For er det noe gutta hater så er det press..

 

Lykke lykke til - og ikke tvil på at han elsker deg - også uten ring.

Faktisk er det jo mange som slutter å være kjærester etter at man er blitt gift.. Det har vi laget en kontrakt på at vi skal forbli...

 

 

[Anonym bruker]

Du sier ingenting om hvor gamle dere er eller om dere allerede har barn sammen eller venter barn sammen. For er dere unge og har god tid på dere, og det enda ikke har kommet barn inn i bildet er det jo håp om at han kan endre seg etterhvert. Det er jo helt klart en sannhet at vi kvinner er tidligere ute med å tenke på både ekteskap og barn, og det kan jo lønne seg å rett og slett gi ham litt tid. Hvis dette derimot er en prinsippsak for ham, kan dere prøve å inngå et kompromiss. Det går jo an å gifte seg uten at det blir gjort så fryktelig mye ut av det. Den enkleste varianten er jo å bestille tid på tinghuset og få det unnagjort. Men hvis dette ikke er godt nok for ham eller deg, blir det hans ønske mot ditt ønske. Og isåfall må du finne ut hvor mye han er verdt for deg, og dermed hvor mye tid du er villig til å bruke på å kanskje klare å overtale ham. Og hvis han virkelig ikke er villig til å fire på sine krav for at du skal få drømmene dine i oppfyllelse i en slik sammenheng ville jeg begynt å lure på hva han egentlig er ute etter. Holder han bakdøra åpen slik at han kan komme seg ut av forholdet når han selv føler for det uten noe styr? Du kan isåfall ta det opp med ham, men det er selvfølgelig ikke uten risiko. Det kan jo være du får et svar du ikke ønsker. Men hvis du vil risikere å ha et begrenset antall år med ham, og synes det er verdt det selv om han går fra deg etter det, kan du jo bare være sammen med ham og se hva som skjer.

Det er også en mulighet at du legger fra et ultimatum: Enten ekteskap eller en gjennomført samboerkontrakt, eller så er det slutt. Men du risikerer jo med dette også at han går fra deg.

Er ingen lett situasjon, men det første du bør er kanskje å få alle kortene på bordet, både fra hans og din side. Det kan jo være han har argumenter på lager som gir deg noe å tenke på også, hva vet vel jeg...

[maria isabell]

eg ville heller ikke gifte meg,men 1 april giftet vi oss...en kan ombestemme seg:) sett opp en god samboer avntale i mellomtida..

[Mamman til Mari]

Trodde ikke jeg heller det.... men etter 10 år bestemte han seg for å fri likevel. Nå har vi vært forlovet i 3 år, og gifter oss i mai :-) Så det er håp for alle :-)