Gå til innhold

nettopp oppdaget av samb. er spilleavhengig!!


Anbefalte innlegg

huff i dag skulle jeg rydde litt i skapene for å få plass til noe for å ordne ferdig til barnerommet.

Vi er samboere, vært sammen i over 2 år, og venter vårt første barn sammen.

Jeg fant en haug med regninger i kameratens navn...så spurte jeg samboeren min og han innrømte at han hadde tatt opp lån for kameraten sin pga han har så mye inkasso ting på seg at han ikke får lån. Også har samboeren min tatt opp ekstra for å spille nettpoker!!

totalt lån er : 70 000kr !!!!!!!!!!!!!!!!!!

 

har begynte å grine og fortalte hvor lei seg har var, o.s.v. så ringte han spilleavhengigtelefonen og de snakket sammen LENGE!!

 

så nå skal samboeren min og kameraten betale 500kr hver i 10 år fremover.

 

Jeg er helt fra meg, aner ikke hva jeg skal gjør. Nå skal det sier at han har fortalt tidligere at han har spilt mye på nett og hatt problemer med det, men at det var før han møtte meg, og han er ferdig med det nå. Det viser seg jo selvfølgelig å være feil!!!!

 

huff... jeg merker at jeg er utrolig glad for at vi ikke er gift...jeg er nemlig IKKE interessert i å ende opp med et lån på 70000kr. Vi har penger til å betale samboer sin del (35000) men i.o.m. at kameraten ikke får lån noen vei..så hjelper det lite. Samboeren min nekter å la meg hjelpe han å betale sin del av lånet, pga han vil ikke at han sin spillegalskap skal gå ut over meg.

 

huff nei jeg vet ikke hva jeg skal gjør...blir livredd for at dette er noe han aldri kommer til å bli kvitt.

Han skal prøve litt fremover nå med kontakt med spilletelefonen, hvis ikke så skal han ta kontakt med fastlegen og bli henvist til spesialister. Dette er noe JEG skal sørge for at skjer.

 

er det noen som har vært i liknende situasjon?

Fortsetter under...

Jeg har ingen erfaring, men skriver likevel.

 

Det høres jo bra ut at han innrømmer at han har et problem, det er jo uansett første skritt på veien ut igjen av det. Spilleavhengighet klassifiseres som en sykdom, på lik linje med f.eks. rusavhengighet. Derfor tror jeg at samboeren din uansett bør søke hjelp hos fastlege og så videre derfra. Dette blandt annet på grunn av at en slik lidelse gjerne er noe som dekker over andre problemer, som gjerne er enda vanskeligere for personen det gjelder å innrømme. Vet ikke hvor mye du/dere vet om denne lidelsen, men ta en titt på denne siden: http://www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&documentid=13645

 

Hvis dere bor på et litt større sted er det stor sansynlighet for at det finnes en form for støttegruppe i nærheten. Ta en titt her, men du har kanskje funnet den selv: http://www.hjelpelinjen.no/eway/default.aspx?pid=217 Hvis du finner en støttegruppe for pårørende vil nok dette hjelpe deg til å håndtere situasjonen bedre, og til å kunne hjelpe samboeren din gjennom dette. Det vil nok også være bra å ha noen flere enn samboeren din som du kan snakke med om disse problemene og dele erfaringer med, da føler du deg gjerne ikke så alene oppi det hele.

 

Samtidig må jeg innrømme at det høres litt skummelt ut at en kamerat skylder ham så mye penger. Det er som oftest en god idé å ikke låne slike penger til sine venner (eller for så vidt av sine venner) på grunn av at det så ofte fører til et ødelagt vennskap. Ihvertfall så lenge det er penger som man føler det er viktig å få tilbake igjen. Og slik jeg forstår det har altså rent juridisk sett din samboer fulle og hele ansvaret for dette lånet, noe som fører til at hvis kameraten svikter økonomisk vil inkassoen gå til dere. Dermed risikerer dere å sitte litt i saksa, desverre. Sånn som situasjonen er nå kan dere vel ikke annet enn å håpe at det går bra, men du bør nok ta en alvorlig samtale med samboeren din og få ham til å tenke gjennom konsekvensene av å blande seg bort i venners dårlige økonomi.

 

Håper dere finner ut av dette sammen. Og ha i bakhodet at dette nok er et veldig vondt tema form ham. Hvis du mister besinnelsen eller knekker sammen i tårer hver gang temaet kommer på banen gjør du det mye vanskeligere for ham å være ærlig mot deg. Vis ham følelsene dine, men ikke overdriv, og prøv å oppmuntre ham til å dele dette med deg. For står dere ikke sammen mot problemene hans har dere på en eller annen måte tapt, uansett hvordan det går.

det er ikke snakk om spillegalskap her i huset da,men bare masse gammel inkasso...

irriterer meg grenseløst...men jeg har kontrollen over alt det der nå,så det holder på å gå seg til...

har måttet ringe ørten samtaler for å ordne nedbetalingsplaner og få utsatt betalinger osv,osv...

det som er litt ille er at sambo blir sur på meg hver gang han får lønn,mener nesten det er min skyld at kontoen hans er tom med en gang... :S

men jeg slår ganske hardt tilbake med at nesten alt han har av inkasso er noe han har fått på seg før jeg i det hele tatt ble kjent med han og at han skal være glad til at jeg prøver å hjelpe han med å få det bort...nå må det nesten også sies at han er løve og sliter veldig med stoltheten når jeg må betale for alt,men vi har funnet en del løsninger på det også...som når vi er ute og spiser får han betale,dog med mine penger...hehe...

men selv om han nå har en del større inkassosaker og lån på seg er det snakk om mest småbeløp i måneden,så det virker ikke så mye allikevel...bare så dumt at han ikke lar meg gjøre det mer logisk og dele det opp mer,han får nemlig forskudd idag og hovedlønn den 25. jeg mener det da hadde vært lurt å sette noen av de småbeløpene på forskuddet så det ikke blir så mye på hovedlønna,men det vil han ikke være med på...men jeg har ikke gitt opp enda!!!

bare å få forklart det skikkelig uten at han blir sur... :S

 

vil nå ønske deg lykke til og bare stå på og støtt kjæresten din!!spillegalskap er vel klassifisert som en sykdom i dagens samfunn,så det siste han trenger er at du blir sur for det ihvertfall...og om det var 500kr/mnd i 10år så er det faktisk lite...her i huset er det snakk om at HELE lønna til sambo går til kun hans regninger,foruten hans del av husleia...DET er tungt det...

Selvfølgelig skal du bli sint!! Det er helt naturlig når samboeren din har lurt deg. Dersom han er spilleavhengig, er det jo noe han må få hjelp for, men det betyr ikke at du skal være nødt til å sette hele din økonomiske framtid på spill for det.

 

Synes innlegget over her gir deg utrolig dårlige råd. Man skal ikke la seg utnytte av mennesker med avhengighetsproblemer, enten det handler om alkohol, spill eller andre ting. Sett tydelige grenser, og ta dine forholdsregler hele veien. Du må huske på at det viktigste her er at du sikrer din og dine barns framtid. Hvis han kan komme seg gjennom problemene og få orden på livet sitt er det helt supert. Men ikke tro du hjelper han ved å lage unnskyldninger, eller bli en slags formynder for han.

 

Voksne mennesker må ta ansvar for eget liv.

...sier en som mest sansynlig ikke har erfaring med denne formen for sykdommer i det hele tatt. For all del, du skal ikke være sammen med denne mannen for en hver pris, begynner det å gå på helsen løs for deg er det på tide å revurdere det hele. Du vil uansett ikke være til hjelp for ham hvis ikke du er frisk og har det bra. Men så lenge du ønsker å leve med denne mannen, vil det ikke gjøre situasjonen noe bedre om du slenger døra i tryne på ham og ber ham om å rydde opp i problemene på egenhånd. Det eneste du oppnår da er en enda mer nedbrutt og syk samboer. Så hvis det er noe slikt du planlegger å gjøre synes jeg heller du skal gå fra ham i utgangspunktet, før du har gjort ting verre! Men tenk nå isåfall igjennom om du ville påkostet deg kreftbehandling eller en hjerteoperasjon til ham hvis det var nødvendig, og dermed om han er verdt litt av pengene dine/deres i et forsøk på å bli frisk. Er pengene dine virkelig verdt mer enn han, burde du avsluttet forholdet for lenge siden...

 

Dette innlegget er ikke ment som noe angrep på HI, men som et motangrep på det idiotiske innlegget over...

anon 14:12 her....enig med innlegget over her,du må tenke over om det er verdt det....hvis du elsker denne mannen må du hjelpe han gjennom problemene,om du stenger han ute og tvinger han til å gjøre ting alene kan det fort ende opp med at alt bare blir verre...hun som pirket på mitt forrige innlegg har tydeligvis ikke opplevd noen form for avhengighet så nært innpå seg....uansett hva det gjelder,hvis man VIRKELIG elsker/bryr seg om en person skal man gjøre som i sangen.....nemlig :stand by your man!!!

alle trenger støtte i slike situasjoner,men det er desverre ikke alle som får det...og støtten må være konsis og tilstede selv når de har holdt opp en stund,for å unngå tilbakefall!!!!!!!!

Annonse

HI her

 

takk for tilbakemeldinger.

 

Vi ble enige om at jeg skulle ringe til pårørendetelefonen å snakke med dem, og hvis jeg følte at det ikke hjalp og at ikke det var verdt et forsøk på å fortsette "på egenhånd" så skal vi ta kontakt med fastlegen.

Jeg har ikke ringt den telefonen enda, rett og slett pga jeg griner og griner og snørret renner når jeg snakker om det, så jeg skal vente til over helga, og ringe til mandag. Jeg reiser vekk nå i helgen, så får jeg tenke litt. Denne turen i helga var planlagt for lenge siden da..

Men jeg er IKKE redd for å kontakte fastlegen i det hele tatt, så det blir tatt tak i.

 

Huff skulle ønske noen kunne love meg at han aldri kom til å spille pengespill igjen!!! men vet at det desverre ikke er noen garanti for det!!

Men på en annen side så vet jeg også at hvis dette skal gå galt en gang i fremtiden så har jeg svigerforeldre som er helt topp, og de vet om hans tidligere spilleproblem og de hadde hjulpet meg hvis det var noe.

 

Huff får se åssen dette ender, men vi har hvertfall ordnet en del ting nå.

Bla jeg har felleskortet. Jeg har kuttet han sitt visa kort. har bestilt nytt kort uten visa del til han. Jeg tar meg av alt det økonomiske.

Han har lovet å ringe meg hvis han får spille"sug" .

Har tenkt å ringe til forskjellige som gir ut lån. Bla. santander, ge money osv...

 

Jeg elsker mannen over alt på jord og har ikke tenkt å gi han opp. Hvertfall ikke før vi har prøvd med profesjonell hjelp!

et lite tips kan være å sperre nettet for slike sider....hvis han ikke har spesielt peiling på data vel å merke...ring også norsk tipping....tror det går an å få satt en merknad på han hos firmaer som foretar kredittsjekker også,sjekk litt rundt.... :)

håper dette ordner seg,for det er ikke noen morsom sak...

:(

 

lykke til og god tur i helgen.... :D

Ja, desverre har jeg erfaring med det. Min spilte bort over 60000 på kort tid. Fortalte meg selv hvordan det lå an. Lovet bot og bedring. Noen mnd senere fersket jeg han igjen. Jeg så alt for lett på det første gang. Har nå skjønt at dette er en lidelse på linje med alkohlisme og narkomani. Tenkte som så; hvorfor gjør han dette mot meg, men har skjønt nå at det ikke er meg det handler om i det hele tatt men hans problem. Skjønte etter gang nr 2 at her må jeg få ham til å forstå alvor. Krevde at han tok kontakt for å få hjelp, for dette er utenfor hva jeg makter. Jeg tok full kontroll over økonomien. Det gjorde jeg forsåvidt første gang, men så fort jeg slapp taket, var da han begynte å spille igjen. Han har nå fått tilbake kontrollen etter 9 mnd, og jeg har sagt at jeg kommer til å kontrollere (det gjør jeg også). Føler at vi er på god vei nå. Det som var god hjelp for meg var at jeg ikke tok det personlig men så på det som en sykdom.. Det har vært noen tøffe tak, men vi har kommet styrket ut av det. Gikk også til parterapi. Godt å ha en utenforstående å snakke med. Lykke til.

Jeg er anonym 19:19 10.04.2008, og jeg blir litt provosert over en del av innleggene her. Jeg har desverre erfaring med avhengighet i min famile, har ikke lyst til å utbrodere så veldig når det gjelder mine egne opplevelser, men jeg synes det er viktig at HI får tilbakemeldinger fra andre en selvutnevnte martyerer.. Jeg har nemlig en mor som valgte den rollen, og jeg skulle virkelig ønske hun hadde valgt anderledes.

 

Jeg sier ikke at du ikke skal være en støttespiller for samboeren din og hjelpe han med problemene han har. MEN: Dine følelser er også viktige. Hvis man lever sammen med en med avhengighetsproblematikk er det viktig at dine behov og følelser ikke alltid havner i bakgrunnen. Du har rett til å bli sint, du har rett til å fortelle om hvorforfor du reagerer som du gjør osv. Ikke gå i den fellen at du blir hans terapeut i stedet for samboer. Ikke slutt å stille krav til han selv om han har et problem (sykdom). Han bør selvfølgelig få hjelp, men den hjelpen bør primert komme fra andre enn deg.

 

Husk at du skal se barna dine i øynene om ti-femten år og være sikker på at du gjorde de riktige valgene for deres oppvekst og barndom.

 

Lykke til!

 

 

 

 

 

  • 2 uker senere...

hei. har nettopp oppdaget det samme. eller det vil si at han sa det til meg for bare noen få dager siden.

 

det er en helt ubeskrivelig følelse og skjønne at man er blitt lurt og løyet for i mange år - jeg føler virkelig med deg, og vet akkurat hva du går igjennom. min samboer sier han virkelig ønsker å gjøre noe med det, og har søkt om behandling. men jeg er så skamfull! og jeg vet ikke helt om jeg tror på at det er så enkelt å kutte ut. likeså kan jeg ikke forstå at han må spille videre når han ser hvor mye smerte han har påført hele familien. (vi har 3 små barn).

 

jeg har nå stålkontroll over økonomien, men er døredd for at flere store regninger skal komme. tror jeg skal klare å betale unna alt, men ikke hvis jeg får noen store mareritt i posten.

 

håper du klarer deg greit (skal ikke si fint, for jeg går selv og spiller skuespill hver gang noen spør hvordan det går "fint" - mens det egentlig går skikkelig dårlig!), og at han klarer å komme over sitt problem.

 

jeg har ikke ringt noen hjelpetelefon selv enda, men jeg tror jeg må gjøre det. det hjelper ihvertfall ikke å stenge alt inne og tro at man skal klare alt selv!

 

lykke til!

Min samboer er også spilleavhengig. Han har slitt med dette i mange år. De siste 2 årene har det virkelig gått til helvete. Gang på gang oppdager jeg at han har spilt bort 10 000 i slengen. Han lover bot og bedring, men går ikke lenge før han sitter der igjen å spiller. (2-3 uker)

Forrige gang jeg fersket han sa han at nå var det nok. Nå skulle han slette alt fra maskinen og hvis han spilte igjen så skulle han søke hjelp.

Vel, på søndag så fersket jeg han igjen. Ba han ringe å få hjelp, men nei da. Det var noe han bare sa for at jeg skulle slutte å mase.

Har gitt han grei beskjed nå at om han spiller så mye som en krone til nå så flytter jeg. For jeg har gitt han så mangen sjanser nå at jeg orker ikke mer.

Det er en jævlig situasjon å leve med en spilleavhengig person. Vi har økonomiske problemer pga dette her. Men vi jobber med å få orden på det. Men om han graver oss lenger ned i dritten så får han komme seg oppigjen selv. For jeg har kjempet i flere år, og nå orker jeg ikke mer. Rett og slett.......

Hei!

Jeg ser det er mange som sliter med en som er spilleavhengig, og jeg har selv vært i samme situasjon en gang. Vi hadde en del runder på det at NÅ skulle han slutte å spille, men neida han gled stadig tilbake til sitt gamle mønster og kunne spille bort hele lønna si på noen timer på automater. Til slutt fikk jeg virkelig nok og sa at NÅ går jeg, dette ble litt av en oppvask og etter hans oppfordring så endret vi på noen små ting som virkelig hjalp. Hans lønn gikk inn på min konto, han hadde ingen kort, og om han skulle ha ut penger i banken så måtte han ha en skriftelig tillatelse fra meg. Dette fungerte faktisk og jeg har hørt mange andre spilleavhengige si at dette er bra. Jada de blir på sett og vis umyndig gjort, men de beviser jo også at de virkelig mener hva de sier og er villig til å satse på forholdet. Joda det blir omtrent som å ha et ekstra barn i huset ved at dere må passe på at de har "lommepenger" nok men ikke kan spille, men det er verdt det.

Annonse

Så lenge den personen som lider av spilleavhengighet virkelig er interessert i å finne en løsning, er det mye man kan leve med. Men dette er bare hvis personen virkelig vil. Er det slik at han bare sier ting for å få partneren til å holde kjeft, er dette et tegn på at dere er dømt til å tape denne kampen. Og da er nok dessverre det lureste å pakke kofferten. Ingen kan endre partneren sin, enten det gjelder det ene eller det andre. Et menneske må endre seg selv, men kan få støtte av andre på veien. Det er en sykdom, man skal også behandle det som en sykdom. Men et sted bør likevel grensen gå, hvis det bare tøyes grenser hele tiden. Sammenlign det med en person som har hjerte/kar-sykdom og som må gå ned i vekt for å overleve. Du kan lage så mye sunn og god mat du bare orker, nekter personen å spise det du gir ham, og spiser junkfood når du ikke er der istedenfor, er det ikke noe du kan gjøre med det. Det er rett og slett umulig å gjøre noe med det. Da påfører dette deg så mye stress og smerte, at det kan være lurt å skjerme seg. Og hvis personen systematisk går inn for å lure deg, ikke bare skammer seg og har mistet kontrollen, er det grunn nok til å avslutte forholdet. Da er forholdet blitt usunt, og du bør sette en stopper for det. Men vanskelig, det er det...

  • 2 uker senere...

da kom alt frem i lyset...han stakk ut døra da svigers kom og konfronterte han med store pengebeløp som var brukt, og diverse nettsider besøkt fra deres pc.

 

aner ikke hvor mye det er snakk om. vil helst bare rømme fra alt. men har tre små å tenke på..

 

trenger noen som kan komme inn og overta alt for meg..

klarer ikke mer!

 

 

Kjære deg.Jeg er i samme situasjon nå,har vært opp og nedturer hele veien ang.spilling og lyving,og min samboer dro i går.Hvis du har lyst å snakke med noen i samme situasjon så er du velkommen til å kontakte meg på mail så kan vi evt.utveksle tlf.nr.,jeg hadde iallfall satt pris på å snakke med noen,alt er bare såå trist og jeg har ei lita jente her på 5 mnd.som ikke skal få oppleve å vokse opp med både mammaen og pappaen sin sammen.

Min e-mail adr.: [email protected]

 

 

  • 1 måned senere...

Dersom det ikke allerede er for sent for dere ville jeg bare si at det kan også gå bra. Min Mann er avhengig av spill, men har vært spillefri i over tre år. Han finner mye hjelp i å snakke med andre som har det likedan, og går derfor til møter hos GA (anonyme gamblere). Håper dere finner ut av det. Lykke til

jeg er midt i en lignende situasjon..men bare mye verre!!!

Min sambo har vært spilleavhengig i flere år..først var det noen hundre lapper her og der..så satser han flere kredittkort på enkeltspill!!

Nå som vi har vært sammen i 4 år , har han spillegjeld på hele 650 000 KR!!!!!! Han har gått bak min rygg og spilt bort 400 000 kr da jeg ante ingenting, og trodde han var spillefri.....250 000 kr fikk vi betalt med å ta opp mer boliglån..men da hadde jeg trodd han skulle slutte...

Vi ahr to barn sammen,og var på utkikk etter større hus...men det kan vi bare glemme da vi ikke får mer lån. Og sambo får ikke mer lån..så han sliter med å få betalt gjelda si på 400 000 kr....

Jeg vet ikke om jeg gidder mer rett og slett.....og vurderer å flytte fra han...

  • 2 måneder senere...

samme her... Siden jeg møtte min samboer for snart 7 år siden har han spilt bort mange hundretusen... Han har hatt mange gode, spillefrie perioder,men så smeller det kraftig igjen....

Vil gjerne ha kontakt med andre i denne situasjonen, det hjelper å ha noen å blåse ut til, som skjønner hva det er snakk om...

  • 2 måneder senere...

HI her

 

samboer var på 1 samtale med psykolog, så var han spillefri frem til oktober. Fant nettopp ut nå for et par dager siden at han har spilt igjen.

Forholdet vårt går skikkelig dårlig, så jeg skal ta kontakt med familierådgivning. Er drit lei. Jeg syns selv at jeg fortjener en samboer som er omtenktsom og gir meg noe, ikke bare sitter i sofaen dag ut og dag inn og spiller på pc. gidder ikke sette tallerkenen i oppvaskmaskinen engang. Er skikkelig lat. OG han jobber 60%!!!!!!!!!!!!!!!!

  • 2 uker senere...

Har samme prob med spilleavhengig sambo, han har ca 300.000 i gjeld pga spilling. Han har lovet å slutte sååå mange ganger, men etter en stund så er han igang igjen.Spiller bort lønna si første dagen, så sitter jeg igjen å må bet regninger. Nå har jeg egentlig fått mer enn nok, men er gravid i 8 mnd og er jo veldig glad i sambo så er vanskelig.Men blir d ikke bedre snart så tror jeg ikke jeg klarer mer. Han sier selv at han vil slutte, men han klarer det tydeligvis ikke på egenhånd.Noen som vet hvor man kan ta kontakt for å få hjelp?

 

var "godt" å se at jeg ikke er alene som har dette problemet.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...