Tenker dere mye på fødselen nå som det nærmer seg??

[daydreamer]

Jeg har 4 uker igjen til termin og har så innmari blandede følelser rundt dette med at fødselen nærmer seg. Den ene dagen bare gleder jeg meg og føler meg supersterk og klar, men neste dag kan jeg plutselig begynne å grine bare ved tanken på å føde. Er førstegangsfødende og aner selvsagt ikke hva jeg går til... har ikke direkte angst og har aldri vurders KS, men er allikevel litt urolig til tider kan ligge våken på nettene og tenke på fødselen. Flere som har det sånn som dette og hva gjør dere for å psyke dere opp? Har en søt jm jeg har pratet med dette om og føler at det hjelper, men har en liten klump i magen allikevel her jeg sitter..... :-)

[Anonym bruker]

Jeg er også førstegangsfødende med termin om 4 uker. Jeg har en enkel filosofi: jeg vet at det kommer til å gjøre vondere enn jeg kan forestille meg, og at det sikkert kommer til å bli overveldende... det viktigste er å ikke bli redd, men si til seg selv at en må stole på kroppen! Jeg går til fødselen med et åpent sinn, og får vurdere smertelindring etterhvert som det utvikler seg! Men når man er redd, anspenner en seg. Da blir nok opplevelsen verre og man takler smerten dårligere. Vi har jo verdens beste motivasjon til å takle fødselen og er så heldige å få føde under trygge omgivelser med den beste ekspertisen:-)

 

Jeg gleder meg, nå håper jeg at jeg er så heldig å få en normal og fin fødsel!

[hormonia&alienimagen <3]

Jeg er og førstegangs og termin om fire uker,har bare fått noja jeg...

Nå var jeg utsatt for et overfall et par år tilbake som selvsagt er hele grunnen til at jeg har fått så spader og klikk på dette.Meeen må si dette blir det værste/beste mest rare ukontrollerte erfaringen noen gang...Såpass at jeg har egentlig bestemt meg for keisersnitt trur jeg...

Har fått beskjed fra JM at dert er bare å regne med at jeg kommer til å flippe ut under fødsel,og sambo fikk beskjed om at han må belage seg på at jeg kan bli helt borte og katatonisk når vannet går eller ting begynner å skje...Så da er det kanskje en liten tanke det med keisersnitt,selv om det er en smule "flaut"....

[Tirilill]

Jeg har 6 uker igjen til terminen og er andre gangs fødende.

 

Sist gang så var jeg veldig spent, men jeg gruet meg ikke. Prøvde å gi kroppen ansvaret over fødingen. Det var jo ikke så mye man kunne gjøre med det fra eller til.

 

Jeg hadde en veldig fin rolig fødsel. Ikke noen stress alt skjedde i et ok tempo så jeg rakk å bli vant til smerten. Den kom gradvis og jeg følte hele tiden at jeg hadde kontroll.

 

Stolte veldig på at kroppen min klarer dette, og resten får bare henge på så godt det lar seg gjøre.

Når riene først tok seg opp kl 0100 så var alt egenlig en eneste stor rie. Hadde ikke pauser sånn at jeg rakk å ta meg inn i mellom.

Brukte lystgass...som jeg etter vært kalte paracet pg gikk over til epidural kl 0300. Fødte kl 0622

 

Hadde en veldig fin fødselsopplevelse og har troen på at denne gangen skal bli like bra:)

 

Lykketil med fødselen. Ikke gru deg for mye. Det er positiv smerte som er der av en grunn. Over en veldig tidsbegrenset periode. Med verdens beste premie!