Hei ! Ny her..

[trallatausa]

Hei.. Har kikket inn her nå og da, og bestemte meg endelig for å bli medlem. Enn føler seg så sårbar, vil helst ikke innrømme for andre at man ikke er "normal". For andre så er det som den største naturlighet det å kunne bli gravid. Alle rundt deg er liksom gravide, og alle maser om at DU skal bli det også. Som om du ikke fra før tenker på det døgnet rundt. En venninne spurte; Liker du ikke unger eller??

Nå har jo ikke jeg fått stillt noen diagnose ennå da, venter på time hos gyn 8 mai. Men hormonprøvene tilsvarte pcos ifølge legen. Og så er det jo alle andre symptom som sniker seg inn..TR kommer kanskje annenhver mnd,opptil 3 mellom hver gang..Tror ikke jeg har noen EL.

Begynt å få litt mørkere hår her og der, kviser blir jeg visst aldri kvitt.. Jeg og samboeren min begynte for alvor å prøve i desember, etter å ha vert sammen i 4 år. Vi har hatt ubeskyttet sex helt siden vi ble sammen egentlig, vi tenkte at skjer det så skjer det. Men det har det altså ikke gjort.. noen so har det sammeleis?

 

 

[vestlandsjento]

Heisann:)

 

Eg kjenner meg veldig igjen i det du seier. Har alltid følt at noko ikkje er som det skal og fekk veta at eg har pcos for 5 år sidan. Det var egentlig ein stor lettelse å få ein forklaring på ting. Er og vanskelig når folk spør om det med barn... Er blitt meir åpne om det no i det siste, pga av me skal prøva prøverør..

 

Det finnes heldigvis forskjellig behandling dersom du vil ha barn, og har høyrt om mange som har greidd det på eigen hand.

 

Men me pcos jenter må ofte være veldig tålmoodige..

 

Lykke til:)

[trallatausa]

Hei =) ja me e heldige so leve i den tida me gjer, der vitenskap og teknologi kan gi slike vidunder.. At der e en sjanse likavel, om en ikkje skulle vere so heldig å vere velsigna frå naturen si side.. pcos ligg desverre i familien.. Ej klare kanskje å vere meir open med venna og familie når ej veit kor skipet ligge liksom..

 

Lykke til te dej me..=)

[C_line har gutt +jenteimagen]

off...

jeg greier ikke være åpen overfor familie...(foreldre og svigerforeldrer...) nærmeste venner vet hvor landet ligger - og søster, men ikke foreldre... Kjenner ikke at jeg orker at de skal vite det - men samtidlig må jeg sikkert si det - er søkt til IVF.

Ligger i familien her å - derfor håper jeg at jeg aldri får en jente - sånn at hun må slite med det samme!

sambo har 2 fra før - så for hans familie er det sikkert ikke så rart at vi venter - men...

Hvordan skal jeg liksom greie formidle det? føler meg heilt ubrukelig ig unormal..selvom jeg vet jeg ikke er det..

 

håpe det klaffe for alle... har selv vært prøver i 3 år... bynner bli lei!!

[vestlandsjento]

Det å være åpen kan være både godt og vondt. Godt fordi mange vil gje ein støtte, men vondt dersom ein ikkje får det.

 

Me får mykje støtte på at me har valgt ivf. Spesielt godt er det at foreldra mine er kjempe engasjert. Var litt nervøs for å sei det sidan eg er student. Men foreldra hans vil liksom ikkje snakke om det. Dei skifter emne med ein gong me tar det opp. Trur dei meiner det er "feil" tid. Dette er litt vondt fordi me pleier å snakke med dei om alt. Men dei venner seg nok til tanken etterkvart.

 

Eg og e lei av å prøva no! Glede meg te noko skjer:)